4. Regnskapsanalyse
4.2 Nøkkeltallsanalyse
En nøkkeltallsanalyse er en analyse for å gi en innsikt i de økonomiske forhold til selskapet.
Det er mest hensiktsmessig å benytte det omgrupperte regnskapet ettersom det er mer investororientert enn det oppgitte. Jeg vil i de neste delkapitlene benytte nøkkeltallsanalyse for å skaffe meg en grundigere innsikt i økonomiske forhold.
4.2.1 Soliditetsanalyse
En soliditetsanalyse beskriver et selskaps evne til å stå imot fremtidige tap. I finansregnskapet føres tap direkte mot egenkapitalen. Og Ekornes opplever store tap vil en solid egenkapital i mange tilfeller være en ”forsikring” mot en fremtidig konkurs ved at det fungerer som en buffer mot tap.
Egenkapitalprosenten er beregnet ved at selskapets egenkapital divideres på totalkapitalen.
Egenkapitalprosent i perioden 1998 -2005
År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Egenkapitalprosent 47,7 % 49,0 % 49,9 % 53,0 % 53,7 % 38,5 % 52,8 % 52,1 %
Tabell 4.1 Egenkapitalprosent
Tabellen viser at Ekornes har en stabil egenkapitalandel på rundt 50%. Denne Stabile trenden vises enda bedre når vi stiller opp egenkapital og gjeld som i figur 4.1 under. Her ser vi det stabile forholdet mellom gjeld og egenkapital i Ekornes.
Forholdet mellom fremmedkapital og egenkapital
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Fremmedkapitalprosent Egenkapitalprosent
Figur 4.1 Egenkapitalprosent
Diagrammet viser egenkapitalprosenten til Ekornes i analyseperioden fra 1998 til 2005. En ser at Ekornes’ egenkapitalandel ligger relativt stabilt i underkant av 50 %. Egenkapitalen hadde imidlertid en ”knekk” i 2003 noe som indikerer at det var gjort opptak av større lån eller netto uttak av egenkapital. Mye av årsaken ligger nok i at Ekornes har gjort betydelige investeringer i bygningsmasse og produksjonsfasiliteter disse årene, noe som har før til forflytning av kapital.
Gjennomsnittet for selskaper notert på Oslo Børs har i den samme perioden ligget rundt 38%.
Ekornes ligger jevnt mellom 10 og 12% over dette gjennomsnittet, og det styrker synet på at Ekornes er et solid selskap som vil kunne stå imot nedgangskonjunkturer bedre enn gjennomsnittet.
Vi ser her et av Ekornes’ finansielle trumfkort, som er at Ekornes er et selskap med en meget høy egenkapitalprosent. Dette er positivt for soliditeten, men jeg påpeker at dette ikke nødvendigvis er den mest hensiktsmessige finansieringen i alle tilfeller. Den klare konklusjonen vi kan trekke er at Ekornes har en stor reserve i forhold til totalkapitalen som de kan tære på i nedgangskonjunkturer.
4.2.2 Likviditetsanalyse
En analyse av likviditeten i Ekornes vil gi indikasjoner på om selskapet har tilstrekkelig med likvide midler til å dekke gjelden etter hvert som den forfaller til betaling. Analysen vil også gi en pekepinn på om Ekornes er i likviditetskrise eller har vært det. Dersom det viser seg at Ekornes stadig vekk har liten likviditet, viser det at det kan være fare for konkurs. Imidlertid er konkurssannsynligheten meget lav hos Ekornes. Faktisk scorer de i beste klasse i Lindorff sitt klasifiseringssystem når det gjelder kredittverdighet og konkurssannsynlighet28.
De viktigste målevariablene for å måle likviditeten i et selskap er likviditetsgrad 1 og 2. Disse er basert på kortsiktig gjeld, som kun har løpetid inntil ett år. Jeg vil også benytte rentedekningsgrad for å si noe om likviditetssituasjonen i Ekornes.
28 Lindorffdescision
Likviditetsgrad 1 defineres som omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld mens likviditetsgrad 2 defineres som omløpsmidler minus varelager delt på kortsiktig gjeld. Rentedekningsgraden er definert som nettoresultat før netto finanskostnader dividert med netto finanskostnader.
År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Likviditetsgrad 1 1,56 1,41 1,38 1,35 1,23 0,83 1,15 1,11 Likviditetsgrad 2 1,04 1,03 0,96 0,94 0,90 0,59 0,79 0,76 Rentedekningsgrad 53,98 51,75 45,40 46,20 25,85 136,40 164,07 101,18
Tabell 4.2 Utvikling i likviditet
Figur 4.2 Utvikling i likviditet
I diagrammet ser vi at både likviditetsgrad 1 og 2 har en klar negativ trend, noe som indikerer at Ekornes disponerer stadig mindre likvide midler. Dersom vi sammenligner med andre selskaper på Oslo børs var gjennomsnittet der 1.45 i 2004. Dette er 26% høyere enn hos Ekornes på samme tidspunkt. Median rentedekningsgrad var for selskaper notert på Oslo Børs 1,26 i perioden 1999 til 2002. Ekornes’ rentedekningsgrad har en større grad av volatilitet når en ser på trenden fra 1998 til 2005. Men de siste årene har dette måltallet økt markant. Ekornes’ rentedekningsgrad er godt over gjennomsnittet for lignende selskaper i samme periode. Den gjennomsnittlige rentedekningsgraden for selskaper på Oslo børs i samme periode var 1,26. Dette indikerer at Ekornes har et relativt stort resultat i forhold til finanskostnader. Dette skyldes at Ekornes har en høy grad av egenkapitalfinansiering, og relativt lite langsiktig gjeld. De har derfor ikke noe behov for å sitte på store likvider for å oppfylle sine forpliktelser til langsiktige kreditorer. En rentedekningsgrad over 20
Likviditetsgrad 1 og Lividitetsgrad 2
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2
karakteriseres som svært bra, og når den blir så høy som i Ekornes sitt tilfelle må det være veldig bra. Sammenhengen er nok delvis at egenkapitalandelen er stor og andelen langsiktig rentebærende gjeld er svært lav i forhold. Rentekostnadene blir da totalt sett lave.
For å finne en forklaring på hvorfor vi ser en negativ trend i likviditetsgrad 1 og 2, og at disse ligger under det som er gjennomsnittlig, må en se litt nærmere på de underliggende forholdene de siste årene. Ekornes har betalt ut store utbytter, noe som har redusert kontantbeholdningen og dermed likviditeten. I tilegg til dette har Ekornes, foretatt store investeringer de seneste årene, og mye av dette er finansiert med likvide midler og ikke langsiktig gjeld som ofte er vanlig. Dette får vi også bevist når vi ser på den høye egenkapitalprosenten i Ekornes. En annen faktor som ikke fanes opp av regnskapet og dermed de overnevnte nøkkeltallene er eventuelle andre likviditetskilder. Ekornes har blant annet en ubenyttet kassakreditt på 130 mill kr.
Om en kun ser isolert på de ulike parametrene og trendene på disse i likviditetsanalysen kunne dette vært grunn til bekymring. Men etter at vi har gått bak tallene og sett på sammenhengen, kan en konkludere med at det ikke er grunn til bekymring. Det at likviditetsgraden har en negativ trend kan i og for seg være negativt, men det er ikke en ekstrem trend og den er ikke sterk nok til at en kan gi en entydig konklusjon. Totalt sett er likviditeten god sammenlignet med gjennomsnittet av større norske selskaper.