Nærmere om anmeldelser

Av de personene som ikke hadde svart etter at telleren hadde vært ute, var det to grupper som ble videre fulgt opp. Disse var

- personer som nektet (selv om de hevdet å ha sendt inn skjema før), og - personer som telleren ikke hadde truffet, men lagt igjen skjema hos.

I mars 1982 ble det sendt brev til ca. 30 000 personer, med beskjed om at de ville bli anmeldt for ikke å ha besvart folketellingsskjemaet.

Seinere ble alle personer som var 70 år eller eldre ved utgangen av 1980 fritatt for å svare, og andre personer som ville ha problemer med å forstå eller å utføre svarplikten ble fritatt når Byrået,

f.eks. gjennom folkeregistrene ble klar over problemene. Tallet på anmeldte personer ble derfor brakt ned til ca. 4 400.

Folketellingskontoret har ikke systematisk fulgt opp disse, men vet at en god del har besvart skjemaene når anmeldelsen var et faktum. De rettssakersom har vært ført har sa langt vi vet alle endt med bøtelegging av nekterne.

10. Sammensetning til husholdninger

Siden ingen registre gir noen oversikt over hvilke familier som bor i samme bolig, og dermed utgjør en bohusholdning, var en nødt til å forsøke å samle slik informasjon ved hjelp av skjemaene i tellingen. Hovedrutinen for denne innsamlingen bestod i at alle personer som bodde i samme bolig skulle sende skjemaene samlet tilbake til Folketellingskontoret. I tillegg var det med et spørsmål på personskjemaet om hvilke relasjoner personen hadde til eventuelle andre personer i boligen.

Selv om ingen registre gir oversikt over hvem som bor sammen, finnes det i Det sentrale person-register og folkeregistrenes magnetbåndperson-register opplysninger som kunne utnyttes i arbeidet med å lage bohusholdninger i tellingen. De opplysningene som ble brukt fra Det sentrale personregister var bo-stedskommune, poststedskode (eventuelt opplysninger om at personen var uten fast bopel), personens alder, familienummeret, og fra familienummeret videre til det leilighetsnummeret som ble tildelt ved utsending av folketellingsskjemaer. Leilighetsnummeret som ble tildelt ved utsendingen vil heretter bli kalt opprinnelig leilighetsnummer.

Fra folkeregistrenes magnetbåndregister ble bostedskommunen og rekkefølgenummeret (se pkt.

8.2.3) utnyttet.

Det en ønsket å få ut av den rutinen vi nå skal beskrive, var et leilighetsnummer som er likt for alle personer som bor i samme bolig eller i samme felleshusholdning, og som er forskjellig når personene bor i forskjellige husholdninger. Figur 8 gir en skisse av det arbeidet som er beskrevet i 10.1 - 10.4.

10.1. Samling av opplysningene for en person 10.1.1. Utsendingsregistre

I utsendingsregisteretfor folketellingen var det koblet inn bostedskommune, poststedskode, alder, familienummer og opprinnelig leilighetsnummer for hver enkelt person som skulle ha skjema i tellingen.

77

FIGUR 8. Skisse over arbeidet med sammensetning til husholdninger i FOB-80

Det sentrale

Leilighetsnummer skal være likt for alle i en familie (10.2.1.)

Ar 4

Rekkefølgenummer skal være likt for alle i en familie (10.2.2.)

Familier som ikke har samme bostedskommune kan ikke hØre til samme husholdning (10.3.)

Familier med samme rekkefØlgenummer kan i noen tilfeller hØre til samme husholdning (10.4.)

Klargjort husholdningssammensetning i FOB-80

10.1.2. Mottak av skjemaer og endring av leilighetsnummeret

Etter hvert som skjemaene kom inn til Folketellingskontoret skulle kontoret endre leilighets-nummer slik at alle personer som hadde sendt skjema i samme konvolutten fikk samme leilighetsleilighets-nummer i registeret som bearbeidingen ble foretatt mot. På denne måten ble informasjonen om hvordan skjemaene var sendt inn ført inn i folketellingsmaterialet.

10.1.3. Registrering av skjemaopplysningene

Opplysningene som den enkelte person hadde gitt i personskjemaet på spørsmål 1, ble registrert og inngikk som en del av underlaget for bearbeidingen videre mot husholdninger. Nærmere om registrer-ingen finnes i kapittel 11.

10.1.4. Tilkobling av personer som ikke fikk skjema i tellingen

Det registeret en hadde arbeidet mot så langt i prosessen inneholdt bare personer som skulle besvare skjema i tellingen. Før en gikk videre i rutinen med sammensetning til husholdninger var det nødvendig å ta med personer som ikke skulle besvare skjema også. (Personer under 16 år og personer uten fast boel.) Disse ble knyttet til, med opplysninger om bostedskommune, poststedskode, alder og familienummer.

10.1.5. Kobling mot magnetbåndregisteret

Til det registeret vi nå har ønsket vi å knytte rekkefølgenummeret (se 8.2.3) fra magnetbånd-registeret. Dette ble overført for alle personer som hadde samme bostedskommune i magnetbåndregisteret som i tel li ngsregi steret. I tilfeller der kommunenumrene var forskjellige ble rekkefølgenummeret ikke overført, men beholdt blankt.

10.2. Kontroll og oppretting av de enkelte opplysningene 10.2.1. Leilighetsnummer innenfor familien

En familie er i denne sammenhengen, som ellers i tellingen, personer som har likt kommune-nummer, poststed og familienummer. I første omgang ble det bare sett på familiemedlemmer som skulle levere skjema, dvs. at de hadde et leilighetsnummer. For disse ble det kontrollert at alle i familien hadde samme leilighetsnummeret. Dette ville ikke være tilfelle dersom noen, men ikke alle personene, hadde sendt skjema inn sammen med personer fra annen familie.

Når leilighetsnummeret var forskjellig innenfor familien, skulle de rettes opp etter følgende regler:

1. Det leilighetsnummeret som hadde flest av familiemedlemmene skulle brukes.

2. Om det var flere leilighetsnummer som hadde like mange av familiemedlemmene tilknyttet, skulle en velge det av disse numrene som hadde den eldste personen tilknyttet, bortsett fra når dette var et institusjonsnummer (8 som første siffer). Da skulle en isteden velge leilighetsnummeret fra den nest eldste personen osv.

Etter at familien var rettet opp på denne måten, skulle en sette inn leilighetsnummeret og det såkalte opprinnelige leilighetsnummeret for de familiemedlemmene som ikke hadde noe leilighetsnummer fra før. Personer som ikke hadde leilighetsnummer fra før vil i praksis være personer som var under 16 år, og dermed ikke skulle besvare skjema.

10.2.2. Rekkefølgenummer innen familien

Tilsvarende regler som de som ble brukt ved oppretting av leilighetsnummeret ble brukt til å sørge for at alle familiemedlemmene hadde likt rekkefølgenummer. Ved denne kontrollen og opprettingen ble det imidlertid også tatt hensyn til personer som var under 16 år når en praktiserte reglene nevnt i pkt. 10.2.1.

10.3. Oppsplitting av husholdninger

På dette punktet tok en utgangspunkt i den husholdningssammensetningen som var blitt resultatet etter mottak av skjemaer, og splittet opp husholdninger som ikke så ut til å være riktige.

Personer som ikke hadde fått tildelt leilighetsnummer, dvs. personer under 16 år som ikke var i familie med noen personer som var 16 år eller eldre, ble holdt helt utenfor i rutinene i pkt. 10.3.

10.3.1. Felleshusholdninger

Som felleshusholdninger regnes alle husholdninger som har 8 i første siffer av leilighets-nummeret. Det kommunenummer, poststedsnummer og rekkefølgenummer som forekom flest ganger blant de inntil 10 første personene ifelleshusholdningen, ble valgt som felleshusholdningens korrekte nummer.

Familier (personer) som hadde et annet kommunenummer og/eller poststedsnummer enn felleshus-holdningens numner,fikk tilbake sitt opprinnelige leilighetsnummer, dvs. at disse ble trukket ut av felleshusholdningen. Personer som hadde institusjonens kommune- og poststedsnummer, men hadde et annet rekkefølgenummer enn felleshusholdningens, ble korrigert i rekkefølgenummeret slik at dette ble likt med felleshusholdningens rekkefølgenummer.

10.3.2. Private husholdninger

Ovenfor har vi forklart hvordan en gikk fram for å sørge for at alle i en familie hadde likt leilighetsnummer og rekkefølgenummer. Vi vet også at en familie har bare ett kommunenummer og ett poststedsnummer.

79

Dersom to familier som var knyttet sammen til en flerfamiliehusholdning gjennom innsending av skjemaer ikke hadde samme kommune- og poststedsnummer, fikk alle familier tilbake sitt opprinnelige leilighetsnummer, dvs. at man delte hushoidningen til to enfamiliehusholdninger. I tilfeller hvor mer enn to familier var satt sammen til en husholdning, ble de familiene som hadde likt kommune- og post-stedsnummer beholdt som en husholdning.

Etter at denne oppdelingen var gjennomført, tok en fatt på de husholdningene som fortsatt bestod av mer enn en familie. Familiene ble delt i tre grupper avhengig av hva de enkelte personene i

familiene hadde svart på spørsmål 1 på personskjemaet.

Gruppe 1: Ingen av personene i familien hadde besvart spørsmål 1 på personskjemaet.

Gruppe 2: a) Familier med en person, og denne har svart at han/hun bor alene.

b) Familier med to personer, og begge personer har svart at de bor sammen med enten ektefelle, barn eller foreldre (bare ett kryss).

c) Familier med mer enn to personer. Alle personer har svart at de bor sammen med barn eller foreldre, eller med kombinasjonene ektefelle/barn eller foreldre/

søsken.

Gruppe 3: Alle familier som ikke faller i noen av gruppene ovenfor. (Svarene tyder på at det bor flere familier i husholdningen.)

Dersom ingen av familiene som i mottakskontrollen ble plassert sammen til en husholdning falt i gruppe 3, og minst en familie falt i gruppe 2, ble husholdningen delt opp til flere enfamiliehushold-ninger. Dersom en eller flere familier falt i gruppe 3, ble husholdningen beholdt som en flerfamilie-husholdning. Det samme gjaldt når alle familiene falt i gruppe 1.

For alle husholdninger som etter dette var flerfamiliehusholdninger, ble det kontrollert at rekkefølgenummeret var likt for alle familiene. Dersom det ikke var likt, ble rekkefølgenummeret korrigert slik at alle familiene, og alle personene i familiene, fikk rekkefølgenummer som var likt det rekkefølgenummeret som flest personer i husholdningen hadde som utgangspunkt. Når det var like mange personer på to forskjellige rekkefølgenumre, valgtes det rekkefølgenummeret som hadde den eldste personen tilknyttet.

10.4. Sammenslåinger av familier til flerfamiliehusholdninger

Etter at vi hadde tatt utgangspunkt i sammensetningen til husholdninger slik den ble etter inn-samling av skjemaene, og delt de husholdningene som vi mente ikke kunne være riktige, kommer nås rutinen som bygger på andre informasjoner enn innsendingsmåten, og som gjør at vi finner det riktig å sette flere familier sammen til en husholdning.

10.4.1. Felleshusholdninger

Under pkt. 10.3.1 er det gjort rede for hvordan vi kom fram til et rekkefølgenummer for en felleshusholdning. Dersom det finnes personer som er alene i sin familie, og som er 70 år eller eldre, og har samme kommune og rekkefølgenummer som en felleshusholdning, ble disse personene tatt med i felleshusholdningen.

I tillegg til dette ble det laget en rutine med sikte på å finne fram til eventuelle felles-husholdninger som en ikke hadde fått rede på gjennom innsending av skjemaer. Dersom det fantes mer enn 9 personer som var 70 år eller mer, og som var registrert i privathusholdninger med likt rekkefølge-nummer, ble disse personene listet ut. Disse listene ble sammenholdt med mikroficheutgaver av magnet-båndregisteret, og i en del tilfeller tok vi kontakt med folkeregisteret i den aktuelle kommunen for å bringe på det rene om dette var en institusjon som burde registreres som en felleshusholdning i tellings materialet.

Når det fantes mer enn to familier som bestod av bare personer under 16 år på samme rekkefølge-nummer, ble alle disse familiene slått sammen til en felleshusholdning.

10.4.2. Privathusholdninger

Familiene i privathusholdninger ble delt inn i tre grupper på samme måte som beskrevet under pkt. 10.3.2 foran. Familier som bestod av bare personer som ikke hadde besvart personskjemaet, vanlig-vis barn under 16 år som ikke var i familie med noen voksne, ble regnet til gruppe 3. I det følgende har vi av og til brukt betegnelsen "ønsker sammenslåing" om familiene i gruppe 3.

Sammenslåing av familier til flerfamiliehusholdninger ble foretatt etter følgende regler: