Næringsmessige implikasjoner

Funnene har implikasjoner for hvordan vi kan produserer sjømat. Særlig for næringsaktører i torskebransjen kan funnene være relevante. Det er tatt utgangspunkt fersk fisk av torsk og at produktene ikke er differensiert nevneverdig fra villfangst. Videre er villfangst det

dominerende konseptet. Konseptene har ulike egenskaper og sammen med bransjestrukturen som er skildret kan det gi ulike strategiske opsjoner (Iversen, 2003). Anbefalinger bygger følgelig på hvordan konseptene levendelagring av torsk, torskeoppdrett og villfangst har svakheter og styrker. Videre kan det med utgangspunkt i dette gis anbefalinger til mulige forbedringer av torskeoppdrett, levendelagring og villfangst.

Villfangstkonseptet har kvoter som gir eksklusiv råstofftilgang. Samtidig har konseptet lave fangstkostnader i sesongen når torsken er stor og lett tilgjengelig. Analyse del 1 viste at villfangst som konsept har overlevd vanskelige perioder med lave førstehåndspriser, finanskrise og lave kvoter. At fangstkostnadene bidrar til lønnsomhet underbygges førstehåndsprisene i perioden 2002-2016 (tabell 10 i appendix). Sett i sammenheng med driftsmarginer og totalkapitalsrentabilitet (figur 11) indikerer dette lønnsom drift selv på lave førstehåndspriser. Her kan det for øvrig bemerkes at førstehåndsprisen for krokfanget er lavere enn redskapene garn og snurrevad. Imidlertid gir biologiske begrensninger og vandringsmønsteret til torskebestanden utfordringer med leveransestabilitet av fersk torsk gjennom hele året. Her kan det være hensiktsmessig med tiltak som utjevner sesongen. Dette kan være utfordrende da fangst utenom sesongen kan nøytraliserer fortinnet med lave

fangstkostnader. Videre taler kvalitetsutfordringene i villfangst for at en bør øke mengde god kvalitet. Dette vil gi konseptet en høyere verdiposisjon.

Levendelagring er et konsept som benyttes av aktører innenfor villfangst som har torskekvoter fra før. Dette gir stor grad av fleksibilitet og mulighet til å utnytte reduserte kvoter bedre. Ved å benytte samme fartøy til levendefangst og villfangst kan det skiftes mellom konseptene relativt raskt. Dette gjør det mulig å utnytte effekten av reduserte kvoter kjapt. Til

sammenligning er torskeoppdrett mindre fleksibelt og er først i posisjon omtrent 2 år etter produksjonsstart. Videre kan en øke leveransestabiliteten og tilby bedre kvalitet sammenlignet med villfangst. I tillegg er torsken stor og gir fortrinn sammenlignet med torskeoppdrett.

Konseptet kan nå de beste pristoppene utenom sesongen gitt at en kan løse utfordringer med

Kvotereduksjon kan gjøre torskeoppdrett til et gunstig valg siden en kan produsere uavhengig av kvotene. Videre foreligger det gode muligheter for å fersk torsk av god kvalitet utenom sesongen. Imidlertid er det mange utfordringer som bør løses før en satser på konseptet.

Kvoteutviklingen sett i sammenheng med produksjonssykluser på to år gir høy risiko.

Kapitalbindingen gjør konseptet lite fleksibelt ovenfor kvoteendringer. Dermed bør ikke avgjørelse om produksjonsstart ikke være fundamentert i kvoteutviklingen alene. Videre bør en kunne produsere torsken stor nok, raskt nok, og uten for store kostnader. Dette innebærer at torsken blir stor nok til de best betalte prisklassene før den kjønnsmodner. Videre må en redusere produksjonskostnadene. Her er god yngelkvalitet, unngå årsaker til høy dødelighet, lave fôrkostnader og god vekst sentralt. Videre viser tabell 10 i appendix at

førstehåndsprisene er gjennomgående lavere enn de produksjonskostnadene som er kvantifisert for torskeoppdrett. Dette var neppe hjelpsomt for torskeoppdrettsaktører der prisen for oppdrettstorsk hadde sammenheng med eksportprisen for villfanget fersk torsk.

Særlig i årene etter 2010, der oppdrettstorsk konkurrerer mer direkte med villfangst, har nok dette vært problematisk. Oppsummert impliserer dette at en også bør vurdere strategier basert på kostnadene i alternative konsepter når en skal satse på torskeoppdrett.

Generelle anbefalinger

Utviklingen som er observert viser at en bør vurdere strategiske opsjoner før en starter med oppdrett og levendelagring av en fiskeart. Gitt at det fins et etablert produksjonskonsept av en art, bør en kartlegge styrker og svakheter ved dette konseptet. Videre bør en se alternative produksjonskonsepters styrker og svakheter i forhold til dette. De egenskapene som gir den laveste kostnaden og høyeste verdien relativt til konkurrerende konsepter kan få

konkurransefortrinn. Funnene indikerer at egenskaper som gir uavhengighet fra reguleringer, kontroll med livssyklus og kvalitet er kilder til konkurransefortrinn. Dette er gitt et

dominerende villfangstkonsept.

Videre viser funnene viser at en bør vurdere alternative konsepter av fersk fisk i forhold til situasjonen for villfangst av arten. Villfangede arter som har lave ville bestander, ujevne leveranser og dårlig kvalitet er fordelaktige å produsere med alternative konsepter.

Videre kan funnene gi indikasjoner som er uavhengig av produksjonskonseptet en satser på.

Er det lave kvantum av en fiskeart som leveres fersk, ustabile leveranser og dårlig kvalitet øker dette mulighetene på generelt grunnlag. Et produksjonskonsept som kan tilby stabile leveranser fersk fisk av god kvalitet, gitt de overnevnte betingelsene, kan potensielt oppnå konkurransefortrinn.

Samfunnsøkonomi i torskesektoren

Fiskeripolitikken i Norge har et mål om størst mulig verdiskaping (Hermansen mfl., 2017).

Verdiskapingen gir inntektsgrunnlag for arbeidstakere og kapitaleiere. Dette leder til at skatter og avgifter betales. Av dette genereres sosiale goder, velferd, offentlige tjenester og

investeringer (Tveterås, 2014). Økt verdiskaping bidrar med andre ord til økt nytte for

samfunnet. Villfangst og torskesektoren kan øke verdiskapingen. Noe av årsaken stammer fra svakhetene som er omtalt i denne oppgaven. Den manglende verdiskapning var også noe av bakgrunnen for torskeprogrammet. Intensjonen med programmet var å bidra til bedre samspill mellom offentlig forvaltning og næring for å øke verdiskapingen (Dreyer mfl., 2016). Både levendelagring og torskeoppdrett vært gjenstand for offentlig inngripen i et forsøk på å stimulere til økt verdiskapning. Torskeoppdrett fikk betydelig statlig støtte i de tidlige fasene av næringsutviklingen. Levendelagring er på sin side er støttet av kvotebonus (ibid). I

villfangst har det også vært fokuser på å øke verdiskapingen. Her har det vært introdusert ordninger og reguleringer med sikte på å bedre bla. leveranseevnen og kvalitet.

Ferskfiskordningen er et eksempel på dette (Hermansen mfl., 2017). Sett i sammenheng med posisjonen til villfangst konkurranseposisjonsmatrisen (figur 28) er det slike tiltak som kunne forbedret verdiposisjonen.

Hvorvidt et av konseptene levendelagring, torskeoppdrett eller villfangst vinner frem. Eller om konseptene skal eksistere sammen er et interessant spørsmål i et samfunnsøkonomisk og verdiskapingsperspektiv. Hva er det beste for samfunnet? Hvilke politiske grep som gir den beste samfunnsøkonomiske løsningen har tidligere vært mye debattert og er det fortsatt.

På den ene siden, kan villfangst eksistere alene som konsept, godt støttet av lange tradisjoner.

I et verdiskapingsperspektiv kan en da argumentere for konseptet burde levere god nok kvalitet og stabilt gjennom året. Gitt at kystflåten skal stå for en slik leveranse kan det belaste kysttorskbestanden hardt. Skal andre fartøy fange torsken ute i Barentshavet, kan det

innebære andre organisasjonsformer. Det kan bli nødvendig med konsolideringer og høyere klimaavtrykk (lengre avstander). Det kan gi andre sysselsettingsmønster, flåtestrukturer og ringvirkninger. Slike endringer kan oppfattes negativt av samfunnet.

På den andre siden kan levendelagring og torskeoppdrett få problemer med å levere samme mengde torsk som villfangst. Samtidig er konseptene i stand til å forbedre en del svakheter ved villfangstkonseptet. Kanskje kan det beste for samfunnet og verdiskapningen være konseptene kan utfylle hverandre? Villfangst kan levere til lave kostnader i sesongen og

Oppsummering

Denne oppgaven stilte et overordnet spørsmål om hvordan vi skal produserer torsken.

Funnene i oppgaven har avdekket alle produksjonskonseptene har styrker og svakheter.

Villfangst har tilgang til en stor torskebestand og kan høste til lave fangstkostnader. Samtidig er det utfordringer med sesonger, varierende kvoter og kvalitet. Levendelagring kan forbedre kvaliteten, heve verdien av kvotene og øke leveransestabilitet. Imidlertid er det utfordringer med lagre torsken lenge nok og samtidig ivareta kvaliteten. Torskeoppdrett kan produsere uavhengig av kvoter, tilby god kvalitet og ytterligere forbedret leveransestabilitet. Dette fordrer imidlertid at torsken blir stor nok og kostnadene lave nok. Utfordringene rundt leveransestabilitet og kvalitet, sett i sammenheng med funnene i oppgaven leder til at konseptene kan utfylle hverandre. Med utgangspunkt i denne oppgaven kan fremtidig sjømatproduksjon av torsk bestå av villfangst i sesongen der det jobbes ytterligere for god kvalitet. Videre kan levendelagring bidra til bedre kvalitet og forlengelse av sesongen. Der villfangst og levendelagring kommer til kort på kvalitet og leveransestabilitet kan

torskeoppdrett utfylle ytterligere. Forutsetningen er at kostnadene er lave nok og at torsken vokser seg stor nok, raskt nok.