En svakhet med både The Austrian School og Porter er at de i liten grad forklarer hvilke egenskaper/ressurser som førere til en god kostnads og/eller verdiposisjon. Det ressursbaserte perspektivet bidrar med en slik forklaring, og er i likhet med Austrian School og Porter implementert i CAT.
Ressursperspektivet som begrep ble først introdusert og omtalt av Wernerfelt (1984).
Forskningen innenfor dette feltet stammer helt tilbake til 1930-tallet, men fikk økt
oppmerksomhet på slutten av 1980-tallet. Ressursperspektivet bidrar til å forklare forskjeller i finansiell prestasjon over tid og som ikke kan tilskrives bransjestruktur (Peteraf, 1993). På denne måten skiller det seg fra posisjoneringsskolen bransjefokus ved å fokusere på interne forhold i bedriftene. Ifølge Peteraf (1993) kan ressursperspektivet forklare at bedrifter velger ulike strategier basert på sine ressursmessige forutsetninger. Ressursperspektivet har som utgangspunkt at det er bedrifters unike ressurs og kapabiliteter som er kilder til
konkurransefortrinn (Fahy, 2000). Dette muliggjør utarbeidelse av strategier som kan utnytte styrker og unngå svakheter i bedriften. Slik strategier kan lede til varige konkurransefortrinn (Barney & Hesterly, 2012).
Heterogene ressurser innebærer at bedrifter har forskjellige ressurssammensetning. Ifølge Barney (1991) er en grunnleggende antagelse i ressursperspektivet at interne ressurser må være heterogene og ikke-flyttbare mellom bedrifter. Dette er forutsetningen for at en skal oppnå konkurransefortrinn. Dette innebærer et skille fra det neoklassiske synet om at ressurser har perfekt mobilitet og er homogene (Hunt & Morgan, 1995). Ikke-flyttbare ressurser innebærer at de ikke er tilgjengelige på det åpne markedet der ressurser kjøpes og selges (Peteraf, 1993).
3.4.1 Ressurser
Hunt og Morgan (1995) definerer ressurser etter faktorene finansielle, fysiske, lovmessige, menneskelige, organisasjonelle, informasjonsmessige og relasjonelle. Disse faktorene påvirker evnen til å produsere effektivt og/eller distribuere produktet effektivt til markedet.
Underliggende til disse faktorene nevner de flere eksempler. Finansielle forhold kan omfatte kapital og markedsadgang. Fysiske faktorer omtales som blant annet anlegg og utstyr. Blant lovmessige faktorer nevnes patenter, lisenser og beskyttede varemerker. Menneskelige faktorer omtales som ferdigheter og kunnskap blant ansatte. Faktorer knyttet til informasjon kan komme fra eller omhandle konkurrenter og kunder. Relasjonelle faktorer omfatter
Barney (2011) deler ressurser inn i fire hovedkategorier: finansiell, fysisk, menneskelig og organisasjonell kapital. Finansiell kapital omfatter bedriftens omløpsmidler og egenkapital som kontanter, aksjer, kapital og kundefordringer. Fysisk kapitalt omfatter utstyr, lokasjon, fysisk teknologi og anlegg. Menneskelig kapital omfatter de ansattes individuelle erfaringer, ferdigheter, intelligens, relasjoner og dømmekraft. Organisasjonell kapital er ressursen ansatte sammen utgjør. Eksempler er rapporteringsprosedyrer, formell og uformell planlegging, koordinering, kultur, sosiale forhold og relasjoner.
3.4.2 Ressurser som konkurransefortrinn
Hunt og Morgan (1995) forklarer at ressurser er viktig for å oppnå en gunstig posisjon i konkurranseposisjonsmatrisen (figur 1). En viktig forutsetning for at ressurser skal være kilder til konkurransefortrinn er at de er ikke-flyttbare og heterogene mellom bedrifter.
Barney (1991) forklarer at dette skjer ved at ressurser er verdifulle, sjeldne, i liten grad kan imiteres og at ressursen er vanskelig å erstatte.
Figur 3: Grunnlaget for eksistensen av varige konkurransefortrinn med utgangspunkt i ressurser og det ressursbaserte perspektivet (Barney, 1991) oversatt av (Dreyer, 1998).
Rubrikken helt til venstre i figur 3 illustrer den grunnleggende antagelsen i
ressursperspektivet. Disse forutsetningene er det som ifølge Barney (1991) må være til stede for å oppnå varige konkurransefortrinn helt til høyre i figuren. Rubrikken i midten er de omstendighetene som leder til at ressurser blir immobile og ulik mellom bedrifter (Barney, 1991).
Barney (1995) videreutviklet modellen i figur 3 til VRIO rammeverket, som står for verdifull, sjelden, vanskelig imiterbar og organisasjon. Basert på dette rammeverket gir ressurser varige konkurransefortrinn når de er verdifulle, sjeldne, har begrenset mulighet for imitering og er tilgjengelig for organisasjonen/bedriften (Barney, 2011).
Ressurser og kapabiliteter er definert som verdifulle når de bidrar til å nøytralisere trusler og utnytte muligheter i omgivelsene. En ressurs defineres som sjelden når den er verdifull samtidig som ingen eller få andre bedrifter innehar denne ressursen. Begrenset mulighet for imitering innebærer at det er en kostnadsulempe for konkurrenter å substituere eller kopiere en ressurs/kapabilitet. Kostnadsulemper kan oppstå på grunn av historisk utvikling,
uoversiktlige kausale sammenhenger og sosial kompleksitet (Barney, 2011).
Historisk utvikling omfatter at ressurser kan ha utviklet seg over tid basert på unike
sammensetninger av hendelser. En kopiering av en slik utvikling er vanskelig og innebærer slik sett en kostnadsulempe for konkurrenter. Uoversiktlige kausale sammenhenger innebærer at det kan være vanskelig å identifisere hvilken ressurs og kapabiliteter som skaper
konkurransefortrinn. Sosial kompleksitet innebærer at relasjoner, uformelle normer og kultur i bedriften bidrar til å gi konkurransefortrinn. Slike forhold er kompliserte og det er begrenset hvor mye de kan kopieres av andre bedrifter. Følgelig kan slike omstendigheter være
kostnadskrevende å imitere (Barney, 2011).
Organisasjonell tilgjengelighet av en ressurs omfatter hvordan bedriften er organisert for å nyttiggjøre seg av ressursen. Bedriften kan inneha et konkurransefortrinn uten å være klar over det. Følgelig er en ressurs og kapabiliteter bare et konkurransefortrinn når bedrifter utnytter den (Barney, 2011).
3.4.3 Kritikk
Priem og Butler (2001b) kritiserte Barney (1991). Problemet er at verdifulle ressurser fører til konkurransefortrinn samtidig som konkurransefortrinn er det som gjør ressurser verdifull.
Dette gjør at det oppstår et sirkelargument og at definisjonen er tautologisk. Barney (2001) svarer på kritikken og mener at alle teorier kan omformuleres til å bli tautologiske. Dette gir imidlertid ikke noe innsikt i hvorvidt de er mulig å teste empirisk. Basert på flere empiriske undersøkelser anbefaler han tidsserieanalyser eller annen form for dynamisk analyse for å unngå problemet. Dette for å kunne sammenligne betydningen av ressurser i en periode med en annen.
Ressursperspektivet har vært kritisert for at det er vanskelig å anvende i forskning (Barney, 2001). Perspektivet har hatt operasjonaliseringsproblematikk som gjør at det er vanskelig å måle effekten av ressurser. Noe av problemet ligger i at ressurser har hatt mange ulike definisjoner. Forfattere har avhengig av kontekst og forskningsområde hatt ulik vekting av ressursers betydning (Dreyer, 1998). Barney (2001) viser til at flere empiriske undersøkelser har anvendt perspektivet. Disse har dokumentert at ressurser kan være kilder til
konkurransefortrinn. Dette mener Barney underbygger at perspektivet er anvendelig.
En annen kritikk retter seg mot at ressursperspektivet har vært lite integrert mot andre foretaksstrategiske perspektiver (Dreyer, 1998). Priem og Butler (2001a) mener ressursers verdi avgjøres av omgivelsene. De kritiserer ressursperspektivet for å forutsette at omgivelser ikke endrer seg. Porter mfl. (1991) mener betydningen av ressurser må ses i sammenheng med markedsposisjonen. En kan ikke fokusere på ressursbasert strategi alene. Barney (2001) støtter dette synet. Bedrifters ressurser må ses i lys av markedskonteksten en bedrift opererer innenfor. Flere empiriske undersøkelser har benyttet ressursperspektivet sammen med andre perspektiver (Combs & Ketchen, 1999; Mauri & Michaels, 1998; Miller & Shamsie, 1996).
Undersøkelsene underbygger at perspektivet bør ses i sammenheng med andre perspektiv.
Imidlertid er det også avdekket at studier av denne typen må tilknyttes en konkret kontekst.
Dette fordi strategiske betydninger av ressurser må basere seg på samme vurderingsgrunnlag (kontekst/omgivelser). Dette støttes av Barney (2001). En implikasjon av dette er imidlertid at det blir vanskeligere å omsette forskningen til andre kontekster. Følgelig kan den eksterne validiteten av empiriske funn svekkes.