Når egenskapene tillegges verdi – den feltspesifikke kapitalen

Kan vi si at kvinnene i kraft av å være tilknyttet rus- og prostitusjonsmiljøet er en del av et avgrenset felt og gjennom dette kan sies å inneha en spesifikk kapital?

Den viktigste forskjellen mellom det sosiale rom og et sosialt felt er at der posisjonene i det sosiale rom er basert på mengde og sammensetning av de generelle kapitaltypene økonomisk, sosial og kulturell kapital, bestemmes posisjonene på det sosiale felt av mengden av den feltspesifikke kapitalen en aktør besitter (Aakvaag 2008). Hvert felt har sin spesifikke kapitaltype, og feltets ytre grense er en grense hvor den feltspesifikke kapitalen slutter å ha innflytelse og ikke lengre gir fordeler. En av årsakene til dette er at det enkelte felt er relativt skjermet både fra andre felt og det sosiale rommet, og skyldes at det kun er feltets spesifikke kapital som gjelder (ibid). Et element ved å befinne seg innenfor et felt, og i tråd med

Bourdieus begreper om dette, er de klare grensene mellom de ulike feltene. Grensene kan si

108 oss noe om hva som er normalt og avvikende, og den feltspesifikke kapitalen som er

gjeldende innenfor ett felt, er nødvendigvis ikke det innenfor andre (Aakvaak 2008). Rus- og prostitusjonsmiljøet preges i tillegg av å være avgrenset fra omverdenen, og medlemmene innehar en spesifikk kapitaltype og derfor også en relasjonell posisjon i miljøet. Sett i sammenheng med begrepet om feltspesifikk kapital, gir dette kvinnenes kapitalmengder og sammensetning en ny verdi? Den feltspesifikke kapitalen, som vi så flere eksempler på i tabellen ovenfor og i kapitel 4, er ikke alltid kompatible med verdiene, egenskapene, holdningene eller atferden i det sosiale rommet i stort.

I forhold til økonomisk kapital kan vi både se pengene og rusmidler som elementer i denne typen feltspesifikk kapital. Den sosiale kapitalen kan i dette tilfellet sees som deres nettverk i rusmiljøet, og dette nettverket er også veldig viktig for å klare å skaffe dop og holde seg oppdatert på informasjon med tanke både på hvem som har hva, hvem som er til å stole på, samt informasjon om Strøket og kunder. Varmestuene på de ulike prostitusjonstiltakene er en viktig arena for den sosiale kapitalen idet at disse utgjør et møtepunkt mellom kvinnene.

Den kulturelle kapitalen kan sees i sammenheng med det å være gatesmart. Flere av

informantene gav uttrykk for å inneha kompetanse og ferdigheter i hvordan å mestre et liv på innsiden av rusmiljøet, og dette gav assosiasjoner til begrepet gatekapital. I boken

”Gatekapital” av Sandberg og Pedersen er dette et moment som er av stor betydning for bokens utgangspunkt, nemlig gutter involvert i kjøp og salg av hasj på Akerselva i Oslo (2006). I denne boken ser forfatterne på guttenes feltspesifikke kapital i sammenheng med ungdom tilknyttet hasjmiljøet på Akerselva. Sandberg og Pedersen definerer gatekapital som:

”Kunnskap, kompetanse, ferdigheter, egenskaper og objekter som tilkjennes verdi i gatekulturen” (Sandberg og Pedersen 2006:83).

Sett i lys av denne definisjonen kan også innholdet i kvinnenes tilhørighet til rus- og

prostitusjonsmiljøet sies å karakteriseres av kunnskap, kompetanse, ferdigheter, egenskaper og objekter som sett i sammenheng med dette spesifikke miljøet tillegges verdi. Kvinnene viser gjennom intervjuene en inngående kunnskap om gata, rusmidler, relasjoner til andre i miljøet, om hvordan man selger sex og om ulike strategier med tanke på inntjening av penger.

De kjenner til rusøkonomien, og har nettverk i miljøet med tanke på hvor man skal henvende seg for å få det man trenger. Gjennom deres mange erfaringer med de ulike grenene av

hjelpeapparatet, har de også ervervet seg kunnskap om møtet med dem. På samme måte som i

109 diskusjonen i denne oppgaven, vektlegger Sandberg og Pedersen også at elementene som tillegges verdi på feltet, ikke alltid får samme verdi i samfunnet generelt, noe som kan skape stigmatisering, marginalisering, fremmedgjøring og/eller ekskludering (Sandberg og Pedersen 2006). Deres feltspesifikke kapital kan på mange måter sies å være en medvirkende faktor i den stigmatiseringen og marginaliseringen kvinnene forteller om, både i møtet med samfunnet i stort og i møtet med Nav og Lar. Informantene innehar feltspesifikke ressurser og/eller kapitaltyper som de ikke kan trekke på i møtet med samfunnet i stort og heller ikke i møtet med hjelpeapparatet.

Med feltbegrepet følger det også tanker om grenser mellom ulike felt, og grenser mellom et felt og det sosiale rom. Disse grensene være med å peke i retning av hva som anses som normalt og hva som betraktes som avvikende. Med andre ord vil det si at den feltspesifikke kapitalen som er gjeldende innenfor ett felt, ikke er nødvendigvis er det innenfor et annet eller i det sosiale rom (Aakvaak 2008). Kvinnenes feltspesifikke kapital både vanskeliggjør og letter deres livssituasjon på samme tid. For å bruke et velkjent bilde, kan det på mange måter sees et tveegget sverd som på den ene siden vanskeliggjør møtet, men det er også noe som kan gjøre livet på innsiden av miljøet enklere.

I oppgaven har jeg brukt begrepet feltspesifikk kapital om kvinnenes ressurser og liv innenfor rusfeltet. Habitus er et begrep som også bør drøftes opp mot dette. Habitus kan beskrives som et sett tillærte disposisjoner som gjør at vi handler på bestemte måter. Disposisjonene er kroppsliggjorte og inkorporerte og har både blitt til i praksis og orienteres mot praktiske mål (Prieur, 2006). Habitus betegner en sosialisert og strukturert kropp som har tillagt seg de strukturene i verden den lever i. Det sentrale her er at habitus også skaper felt ved å tillegge det som foregår innenfor feltet mening og verdi. Kvinnene gjennom sin feltspesifikke kapital har i tillegg en habitus farget av dette (ibid). Problemet med begrepet habitus er at det ofte gir inntrykk av å en treghet med tanke på forandring. Forandringen, og overgangen fra et felt til et annet innebærer også i sammenheng med begrepet habitus en treg overgang og forandring.

Hvordan kan den feltspesifikke kapitalen ha innvirkning på kvinnenes møte med

hjelpeapparatet? Det avgjørende for kvinnene og deres møte med hjelpeapparatet i tilknytning til kapitalbegrepet er hvorvidt deres kapital anerkjennes og det er mulig at det er dette

kvinnenes følelser knyttet til å føle seg lite verdt i møtet stammer fra. Dette er essensen i Bourdieus begrep om symbolsk kapital, som kan være hvilken som egenskap som anerkjennes

110 og gis verdi ved at andre aktører er i stand til å gjenkjenne den (Esmark 2006). Når og

hvorvidt kvinnenes egenskaper anerkjennes er et viktig moment i denne oppgaven, og da spesielt siden dette er kunnskap om kvinnene som kan vise seg nyttig å ha kjennskap til i både en behandlingssituasjon gjennom Lar, og i møtet med Nav. Hvorfor etterspør kvinnene hjelp, hvilke behov har de, hvilke av kvinnenes ressurser kan hjelpeapparatet bygge på i arbeidet?

Hva er godt sosialt arbeid? Hva skal til for at kvinnene skal endre sin oppfatning av

hjelpeapparatet, og hva ligger bak deres erfaringer og utsagn i tilknytning med møtene? Dette er bare noe få spørsmål som belyses ved å se på kvinnenes egenskaper. Det neste spørsmålet som blir gjeldende her, er hvordan vi kan se hjelpeapparatets kunnskap. En måte å gjøre dette på er å trekke inn samspillet mellom kunnskap og makt. Hvordan henger disse to elementene sammen på prostitusjonsfeltet, og i forlengelsen av kvinnenes erfaringer med hjelpeapparatet?