Multivariat regresjonsanalyse

For å teste studiens hypoteser har vi gjennomført regresjonsanalyser. Ved bruk av slike analyser får man informasjon om hvordan den avhengige variabelen varierer som en funksjon av forklaringsvariablene (Johannessen et al., 2020). Vår analyse inneholder flere uavhengige variabler og vi har derfor benyttet oss av multivariate regresjonsanalyser (Jacobsen, 2015). I analysen undersøkes det om det foreligger sammenhenger mellom variablene som har blitt inkludert i analysen. Vi vil i det følgende fokusere på justert R² som mål på modellens forklaringskraft, de ustandardiserte koeffisientene (betaverdiene) som viser effekten av hver uavhengige variabel og signifikansnivået.

56

I regresjonsanalysen studerer vi holdning knyttet til omdømme og lønnsomhet, organisasjonsnormer, moralske normer, opplevd atferdskontroll, mestringstro, rollemodellatferd og deres påvirkning på vår avhengige variabel, etterlevelse.

Regresjonsanalysen viser at når lønnsomhet øker med én enhet, vil den positive effekten på Etterlevelse Ferdigheter føre til en økning på 0,181 skalapoeng. Lønnsomhet Ferdigheter er ikke signifikant på et akseptabelt signifikansnivå. På den andre siden ser vi at når Lønnsomhet

57 Bærekraft øker med én enhet, så vil den negative effekten på Etterlevelse Bærekraft føre til en reduksjon på -0,184 skalapoeng, hvor den er statistisk signifikant på et 5%-nivå. Det at variablene oppnår ulikt fortegn er et interessant funn. Dette indikerer at respondentene mener etterlevelsen av kjerneverdier knyttet til ferdigheter vil ha positiv effekt for bedriftens lønnsomhet. På den andre siden mener respondentene at etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft vil medføre en negativ effekt på lønnsomheten. På bakgrunn av den negative effekten for begrepet Lønnsomhet Bærekraft kan vi ikke påstå at positiv holdning om at etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft fører til økt lønnsomhet har en positiv effekt på graden av etterlevelse (H1).

Videre kan vi heller ikke påstå at effekt på lønnsomhet har større betydning for etterlevelsen av kjerneverdier knyttet til ferdigheter enn kjerneverdier knyttet til bærekraft (H3), ettersom Lønnsomhet Ferdigheter ikke er signifikant. Regresjonsanalysen viser videre at når omdømme øker med én enhet, så vil den positive effekten på Etterlevelse føre til en økning på henholdsvis 0,007 skalapoeng for ferdigheter og 0,322 skalapoeng for bærekraft. Omdømme Ferdigheter har en særdeles lav effekt og er ikke statistisk signifikant på et 10%-nivå, mens Omdømme Bærekraft er statistisk signifikant på et 1%-nivå. På bakgrunn av dette oppnår vi støtte for hypotesen om positiv holdning om at etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft fører til bedre omdømme har en positiv effekt på graden av etterlevelse (H2).

Regresjonsanalysen viser at når variabelen Organisasjonsnorm øker med én enhet, vil det resultere i en effekt på -0,043 skalapoeng for Etterlevelse Ferdigheter og en positiv effekt på 0,115 for Etterlevelse Bærekraft. Ingen av begrepene er statistisk signifikant på et 10%-nivå, og ettersom Organisasjonsnorm Bærekraft ikke er statistisk signifikant kan vi ikke påstå at organisasjonsnormer har en positiv effekt på graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft (H4). Videre viser vår analyse at når Moralsk Norm øker med én enhet, så vil den positive effekten på atferd føre til en økning på 0,130 for ferdigheter og 0,184 for bærekraft.

Ingen av begrepene er statistisk signifikant på et 10%-nivå og vi kan dermed ikke påstå at moralske normer har en positiv effekt på graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft (H5).

58 Da begrepet Moralsk Norm ikke er statistisk signifikant for kjerneverdier knyttet til hverken ferdigheter eller bærekraft kan vi heller ikke påstå at moralske normer har større betydning på graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft enn kjerneverdier knyttet til ferdigheter (H6). Det kan likevel være interessant å belyse funnene. Av tabell 11 ser vi at Moralsk Norm Bærekraft har en potensiell effekt på Etterlevelse Bærekraft (0,184) og at Moralsk Norm Ferdigheter har en potensiell effekt på Etterlevelse Ferdigheter (0,130). Dette indikerer at våre antagelser ikke stemmer. I vår analyse har moralske normer relativt lik effekt på både verdier knyttet til ferdigheter og bærekraft.

Begrepet Opplevd Atferdskontroll Ferdigheter har en lav betaverdi på 0,070 og begrepet er heller ikke statistisk signifikant på et 10%-nivå. På den andre siden viser analysen en høyere betaverdi på 0,319 for begrepet Opplevd Atferdskontroll Bærekraft, hvor begrepet er statistisk signifikant på et 1%-nivå. Med bakgrunn i dette kan vi påstå at ansattes tro på at egen etterlevelse av kjerneverdier har reell betydning for selskapet har en positiv effekt på graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft (H7). I tilknytning til opplevd atferdskontroll analyserte vi også begrepet mestringstro. Analysen viser at dersom variabelen Mestringstro øker med én enhet vil den positive effekten på etterlevelsen føre til en økning på 0,277 for Etterlevelse Ferdigheter og 0,429 for Etterlevelse Bærekraft. Begrepet Mestringstro Bærekraft er signifikant på et 1%-nivå og vi kan dermed påstå at mestringstro har en positiv effekt på graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft (H8).

Gjennom forskningsmodellen ønsket vi også å undersøke hvilken betydning rollemodellatferd har på graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft. Av tabell 11 kan vi se at dersom Rollemodellatferd øker med én enhet vil den positive effekten på etterlevelsen medføre en økning på 0,208 skalapoeng for ferdigheter. Denne variabelen er statistisk signifikant på et 10%-nivå. På den andre siden ser vi en lav, negativ betaverdi på -0,068 for Rollemodellatferd Bærekraft. Variabelen er ikke statistisk signifikant på et 10%-nivå. På bakgrunn av dette oppnår vi ikke støtte for vår hypotese om at rollemodellatferd har en positiv effekt på graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft (H9).

59 Vi valgte også å inkludere kontrollvariablene kjønn, alder, stilling og arbeidsoppgave i regresjonsanalysen. Av tabell 11 ser vi at ingen av kontrollvariablene er statistisk signifikante på et akseptabelt signifikansnivå, og vi kan dermed ikke påstå at det er forskjeller i graden av etterlevelse mellom de ulike gruppene.

Modellen viser en justert R² på 27,1 prosent for Etterlevelse Ferdigheter og 59 prosent for Etterlevelse Bærekraft. Ferdigheter har en moderat forklaringsgrad, mens bærekraft oppnår høy forklaringsgrad (Jacobsen, 2015). R² er et mål på forklaringsgraden til modellen, og verdien indikerer at 27,1 og 59 prosent av variasjonen i den avhengige variabelen, Etterlevelse forklares gjennom modellens inkluderte uavhengige variabler. Dette er tilfredsstillende verdier som bekrefter våre signifikante funn. I tillegg er det ingen stor differanse mellom R² og justert R², som indikerer at modellen er god (Jacobsen, 2015).

For å undersøke om det eksisterer multikollinearitet har vi gjennomført en Variance Inflation Factor-analyse (VIF-analyse). Problemer med multikollinearitet oppstår i situasjoner hvor det er høy korrelasjon mellom to eller flere forklaringsvariabler (Oppen et al., 2020). Som absoluttregel har vi tatt utgangspunkt at VIF < 5 indikerer at det ikke foreligger utfordringer med multikollinearitet (Oppen et al., 2020). Tabell 11 viser at ingen VIF-verdier overstiger 5.

Dette indikerer at ingen uavhengige variabler korrelerer signifikant med hverandre. Vi har dermed ingen problemer knyttet til multikollinearitet. I utgangspunktet ønsket vi også å undersøke om det eksisterte interaksjonseffekter mellom et utvalg av kontrollvariablene og mestringstro samt moralske normer. Interaksjonsleddene viste imidlertid svært høye VIF-verdier (51,191, 54,825, 80,935 og 87,646), og ble ikke inkludert i videre analyser (vedlegg 9).

60