Det anbefales at RHF-ene oppretter flere driftsavtaler for avtalespesialister. En stabil behandlerrelasjon er særlig gunstig for pasienter med tilknytningsskader og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Denne formen for individualisert lengre tids behandling, er en oppgave som ivaretas spesielt godt av avtalespesialister.
Tilknytningsskader kan prege alle pasientgrupper det her gjelder, psykotiske pasienter, pasienter med bipolare lidelser, pasienter med depresjon,
personlighetsforstyrrelser, betydelige angstplager og spiseforstyrrelser (listen er ikke uttømmende).
Behandlingen må tilpasses den enkelte pasient, både mht lengde, hyppighet av timer, og type terapi.
Terapien kan veksle mellom å være støttende og innsiktsorientert, avhengig av pasientens
funksjonsnivå. I tillegg gis medikamentell behandling der det er nødvendig.
39 8.3.4 Forsknings-satsning på psykisk helse.
Flere akademiske stillinger til BUP Det anbefales å prioritere forskningsmidler til området psykisk helse, og arbeide for høyere faglig standard.
Spesielt i BUP er det behov for flere akademiske stillinger for å sikre videreutviklingen av faget
Forebygging og tidlig 8.4
intervensjonstiltak ved psykose og bipolar lidelse
8.4.1 Etablering av spesialiserte team for barn/ungdom.
Tiltak for å hindre utvikling av- og behandle alvorlig psykisk lidelse tidlig er viktig og kan bidra til bedre forløp. God tilgang til spesialister med særlig kompetanse på utredning, diagnostisering og behandling i tidlig fase er særdeles viktig for å skille de som er i behov av videre oppfølging og behandling fra de som ikke er i behov av dette. I tidlige faser er dette en stor utfordring på grunn av den uspesifikke symptompresentasjonen alvorlig psykisk lidelse kan ha. Tilstandenes lavfrekvente insidens rate tilsier at ansvaret må ligge i spesialisthelsetjenesten og organiseres slik at de som vurderer får et godt
erfaringsgrunnlag. Kommunale virksomheter innenfor både helse, sosialtjenester og oppvekst/utdanning må samarbeide tett med spesialisthelsetjenesten.
Det vil være spesialiserte team i BUP som kan få nok erfaringsgrunnlag til å identifisere psykoserisiko, og drive psykosebehandling. Slike team må ha
driftsmessige rammer for å arbeide arena-fleksibelt, og de må ha nødvendig spesialistkompetanse.
På tross av dokumentert effekt av tidlig intervensjon, og nasjonale faglige retningslinjers (17) anbefaling om etablering av slike tilbud er disse mangelfullt utbygd og etablert.
Det er et åpenbart behov for et omfattende program for å stimulere til implementering av de nasjonale faglige retningslinjene for utredning og behandling av psykoselidelser herunder etablering av spesialiserte team i spesialisthelsetjenesten som samarbeider tett med kommunale lavterskeltilbud.
8.4.1.1 Lavterskeltilbud
Skolelege, helsesøster, fastlege, kommunepsykolog og helsestasjon må ha åpne kanaler for råd, veiledning og henvisning til spesialister i barne- og
ungdomspsykiatri. Det er gjort gode erfaringer med en hybridløsning, der spesialister ansatt i BUP utplasseres i skolehelsetjenesten, men de økonomiske forholdene må legges til rette og tilgangen på spesialister må økes dersom en slik løsning skal få større utbredelse (141).
For voksne over 18 år bør fastlege og legevakt ha tilgang til kompetent team på utredning ved symptomer på alvorlig psykisk lidelse i løpet av 24 timer på vanlig virkedager. Der hvor det er etablert andre kommunale psykiske helsetilbud må de samarbeide tett med legetjenesten i kommunen.
8.4.1.2 Psykiatrisk kompetanse inn i barnevernet
Det anbefales å styrke barnevernets bemanning og kompetanse på helhetlig omsorg og behandling av barn og ungdom med alvorlige
tilknytningsforstyrrelser. Barnevernsbarn som trenger kvalifisert, langsiktig miljøterapeutisk behandling må få dette integrert med sitt omsorgstilbud, siden det fungerer dårlig å dele omsorg og behandling for disse gruppene.
8.4.2 Tilrettelagt oppfølging
I alle faser av alvorlig psykisk sykdom og/eller avhengighet bør mål for behandling konkretiseres for symptomer, funksjon og somatisk helse. I dette ligger også det å legge en tilstrekkelig langsiktig plan for oppfølging som beskriver samhandling mellom de forskjellige aktørene involvert i pasientens behandling, kriseplan med navngitte personer ansvarlig for å vurdere å iverksette tiltak for å opprettholde symptomkontroll og forebygge tilbakefall. Lett tilgjengelig medisinsk faglig
kompetanse er viktig, da rask endring i medikamentell behandling kan være helt avgjørende for å snu- og forhindre et tilbakefall. For øvrig er kontinuitet i tjenestene er et sentralt premiss, da langvarig relasjon mellom pasient og behandler gir trygghet for
pasienten, og bidrar til at tegn på tilbakefall raskere oppdages og derved kan behandles effektivt.
Et optimalt tjenestetilbud til de med alvorlig psykisk- eller ruslidelse vil være karakterisert ved å være kontinuerlig, organisert rundt pasienten med tydelighet på hvem som har ansvar, preget av langsiktighet og en fleksibel arbeidsform innrettet etter pasientens behov. Planer og avtaler vil være skriftlige, oppdaterte og til enhver tid tilgjengelig for både pasienten og alle aktørene involvert i oppfølging og behandling, gjennom gode elektroniske løsninger.
40
Somatisk oppfølging 8.5
Den påviste økte somatiske sykeligheten og sterkt forkortede levetiden blant de med rusavhengighet og/eller alvorlig psykisk sykdom er svært bekymringsfull og må føre til nytenkning rundt organiseringen av helsetjenestene til de med alvorlig psykisk lidelse. Legeforeningen mener det vurderes flere konkrete tiltak for en systematisk somatisk oppfølging innenfor rus og psykisk helse:
Psykiatere og fastleger må samarbeide tett for å fange opp behovet for utredning og behandling av somatiske sykdommer hos psykiatrisk syke pasienter, herunder behovet for å justere, eventuelt skifte
psykofarmakologisk behandling til preparater som gir mindre bivirkninger. Somatisk spesialistkompetanse må bringes inn ved behov. Psykiatriske akutt avd. bør ha et særskilt ansvar for somatisk undersøkelse og oppfølging av funn.
Ved utskrivning av pasienter med alvorlig psykisk lidelse fra psykiatriske døgnenheter må det foreligge en plan med definerte ansvarlige for den videre somatisk oppfølging av pasienten. Det vil oftest være fastlegen som har ansvaret for å følge opp pasienten for dennes somatisk tilstand. Fordi en del pasienter selv ikke erkjenner symptomer på alvorlig somatisk sykdom, eller er negative til behandlingsapparatet og derved unnlater å følge opp anbefaling om systematisk helsesjekk, må det etableres et system som bidrar til å motivere for oppfølging og sikrer at pasientene ikke
”forsvinner” ut av systemet. Her vil bistand fra kommunale helsearbeidere, eventuelt ACT- og FACT-team kunne være virksomme modeller for å sikre somatisk oppfølging.
Som et minimum anbefales en årlig grundig somatisk helsesjekk hos alle pasienter med alvorlig psykisk lidelse og pasienter som bruker psykofarmakologisk behandling fast. Tiltak rettet mot røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthold må intensiveres, jamfør dokumentasjon for sammenhengen mellom disse faktorene og den økte dødeligheten hos de med alvorlig psykisk lidelse manglende intervensjon på dette området medfører (17, 142, 143).
Forebygging av somatisk samsykelighet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse må være et prioritert område fremover. Det bør stimuleres til forskning og kvalitetsforbedringsprosjekter på området.
Døgnenheter så vel som polikliniske tjenester og kommunehelsetjenesten bør samarbeide om å utvikle undervisningsopplegg og trening i forhold til livsstil,
ernæring og fysisk trening. Dette bør være like naturlige behandlingstiltak som undervisning om symptomer og motivasjon for å bruke farmakologisk behandling.
Økningen i uførhet blant spesielt de 8.6
unge
Økningen i antall unge uføre på grunn av psykiske lidelser, etter årtusenskiftet, er urovekkende. Årsakene til denne utviklingen er uklar, men vekker bekymring med hensyn til om den sterke nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern til fordel for ambulante og polikliniske tjenester har ført til at pasienter med alvorlige psykiske lidelser får et dårligere helsetjenestetilbud i dag enn de fikk
tidligere. Det haster med å finne forklaringer som gjør at effektive tiltak kan iverksettes. Det må også avklares i hvilken grad arbeidsmarkedet i mindre grad enn tidligere klarer å absorbere personer med
lærevansker og/eller avvikende adferd og relasjonsutfordringer.
Legeforeningen anbefaler derfor at forskning på dette området styrkes. Utviklingen er godt beskrevet, mens tiltak som kan motvirke utviklingen i liten grad er avklart og iverksatt
Funksjonssvikten knyttet til alvorlige psykiske lidelser forsterkes ved gjentatte tilbakefall av lidelsen og øker risikoen for at vedkommende faller ut av arbeidslivet.
Forebygging av tilbakefall av lidelsen er et svært viktig tiltak for at vedkommende skal kunne klare seg i arbeid, og det at vedkommende klarer seg i arbeid synes å være en prediktor for et godt funksjonelt utfall (144). Tiltak som sikrer pasienter med alvorlige psykiske lidelser kontinuerlige, sammenhengende og kompetent oppfølging vil sannsynligvis være kostnadsbesparende for samfunnet i tillegg til
gevinsten den enkelte og dennes pårørende oppnår ved et godt sykdomsforløp og økt deltagelse i yrkeslivet.
Utvikling av IT-løsninger som kan 8.7
fremme kvalitet og effektivitet.
Psykisk helse og rusbehandling har et spesielt potensiale for å utnytte IT-løsninger direkte i utredning og behandling. Sikker nett-basert
kommunikasjon og integrasjon med journal, kan gjøre denne løsningen mulig.
Innen BUP er verktøyet DAWBA16, et web-basert spørreskjema som pasient eller foresatte fyller ut,
16 Development and Well-Being Assessment
41 under utprøving på enkelte poliklinikker i Norge
(145). DAWBA baseres på en kort screening av ulike problemområder for så å komme med
oppfølgingsspørsmål der screeningsvarene gir grunn til dette. Informasjon kan hentes fra både ungdom, foreldre eller lærer om dette er ønskelig. Svarene sammenlignes av programmet opp mot et normal-materiale og diagnosekriterier. Slik
informasjonsinnsamling kan ikke erstatte samtaler, men kan gi et utvidet grunnlag for diagnostisk vurdering og behandlingsplanlegging (146).
Innen voksenpsykiatrien har prosjektet eMestring startet opp i 2012. eMestring er et treårig prosjekt finansiert av Helsedirektoratet, Helse Vest og Haukeland universitetssykehus. Tjenesten er en veiledet, internettbasert behandling av angst, ment å nå ut til dem som har en høyere terskel for å oppsøke hjelp. Dette behandlingsprogrammet krever mye selvstendig arbeid fra pasienten, men inneholder også veiledning fra en kvalifisert behandler. I 2014 ble eMestring tildelt Helse Vests innovasjons pris og prosjektet er spredd til enkelte DPSer utover i landet og det er i dag i dialog med Helsedirektoratet om ytterligere bruk (147).
I tillegg til utrednings og behandlingsfunksjoner, kan kvalitetsregistre antakelig være like nyttig innenfor psykisk helse som det har vist seg å være innenfor somatiske fag. Det vil for eksempel gi klinikere mulighet til å sammenligne diagnostiske prosedyrer, bruk av psykofarmaka, bruk av spesifikke
terapimetoder og bruker-evalueringer knyttet til avgrensede pasientgrupper. Ingen av de 47 kvalitetsregistrene som nå finnes i
spesialisthelsetjenesten samler inn data innenfor psykiatri og rusbehandling.
Særskilte forbedringsområder innen 8.8
rusbehandling.
1. Det er nødvendig å arbeide systematisk for å bedre kunnskapsnivået om rus- og
avhengighetslidelser. Dette gjelder i grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning av både leger og annet helsepersonell.
2. Det bør etableres rutiner for kartlegging og identifisering av risikofylt og skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler ved akutte innleggelser i somatiske sykehusavdelinger.
3. Det bør arbeides systematisk for å bedre akutt-tilbudene for rusmiddelmisbrukere.
4. Det bør arbeides systematisk for å bedre kvaliteten i behandling av ruslidelser med kunnskapsbaserte behandlingsmetoder.
5. Legeforeningen skal fortsatt være aktiv i den offentlige debatten, slik at politikere og opinion kan danne sine meninger og
beslutninger på et kunnskapsbasert grunnlag.
42
9 Referanser
1. NOU. Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten. Norges offentlige utredninger 2014.
2. Legeforeningen. Psykiske lidelser - faglighet og verdighet. Den norske lægeforening, 2004.
3. Legeforeningen. På helsa løs - når rusburk bli misbruk og misbruk blir avhengighet. Den norske lægeforening, 2006.
4. Regjeringen.no. Regjeringens målsetninger for rus og psykisk helse 2014 [cited 2015 17.02].
Available from:
https://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringa/solberg/
Regjeringens-satsingsomrader/Regjeringens- satsingsomrader/Et-velferdsloft-for-eldre-og-syke/Rus-og-psykisk-helse/id753178/.
5. Kunnskapssenteret. Samhandling om pasienter med alvorlige psykiske problemer i allmennpraksis. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 3 - 2008 Kunnskapsoppsummering. 2008.
6. Van Veldhuizen R. FACT Flexible Assertive Community Treatment, Visjon modell og organisering av FACT- modellen. Nasjonalt komptansetjenste ROP, Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. 2013;2. utgave, november 2013(ISBN: 978-82-999521-1-8).
7. Helsedirektoratet. Sammen om mestring, Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbei for voksne.
Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. . 8. Kringlen E, Torgersen S, Cramer V. A Norwegian psychiatric epidemiological study. Am J Psychiatry. 2001;158(7):1091-8.
9. Kessler RC, McGonagle KA, Zhao S, Nelson CB, Hughes M, Eshleman S, et al. Lifetime and 12-month prevalence of DSM-III-R psychiatric disorders in the United States. Results from the National Comorbidity Survey. Arch Gen Psychiatry.
1994;51(1):8-19.
10. Merikangas K, Peters TL. Update on the epidemiology of bipolar disorder. Yatham L, Mauj Me, editors: New York: John Wiley & Sons Ltd.;
2011.
11. Johnson JG, Cohen P, Kasen S, Skodol AE, Oldham JM. Cumulative prevalence of personality disorders between adolescence and adulthood. Acta Psychiatr Scand. 2008;118(5):410-3.
12. Gunderson JG, Shea MT, Skodol AE, McGlashan TH, Morey LC, Stout RL, et al. The
Collaborative Longitudinal Personality Disorders Study: development, aims, design, and sample characteristics. J Pers Disord. 2000;14(4):300-15.
13. Murray CJ, Lopez AD. Regional patterns of disability-free life expectancy and disability-adjusted life expectancy: global Burden of Disease Study.
Lancet. 1997;349(9062):1347-52.
14. Omsorgsdepartement DKH-o. Pros. 1s Proposisjon til Stortinget (forslag til sortingsvedtak), for budsjettåret 2015. 2014.
15. Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D, Williamson DF, Spitz AM, Edwards V. Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in
adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med. 1998;14(4).
16. Jozefiak T, Kayed NS, Rimehaug T,
Wormdal AK, Brubakk AM, Wichstrom L. Prevalence and comorbidity of mental disorders among
adolescents living in residential youth care. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2015.
17. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig
retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. 2013;IS-1957.
18. Larsson S, Lorentzen S, Mork E, Barrett EA, Steen NE, Lagerberg TV, et al. Age at onset of bipolar disorder in a Norwegian catchment area sample. J Affect Disord. 2010;124(1-2):174-7.
19. Morken G, Vaaler AE, Folden GE, Andreassen OA, Malt UF. Age at onset of first episode and time to treatment in in-patients with bipolar disorder. Br J Psychiatry. 2009;194(6):559-60.
20. Fredheim T. Fastlegenes behandling og oppfølging av personer med utviklingshemming slik samarbeidspartnere, pårørende og legene selv opplever det: Universitetet i Oslo; 2014.
21. Faerden A. [Rehabilitation of patients with chronic mental illness]. Tidsskr Nor Laegeforen.
2001;121(29):3375-9.
22. Melle I, Friis S, Hauff E, Vaglum P. Social functioning of patients with schizophrenia in high-income welfare societies. Psychiatr Serv.
2000;51(2):223-8.
23. Tandberg M, Sundet K, Andreassen OA, Melle I, Ueland T. Occupational functioning, symptoms and neurocognition in patients with psychotic disorders: investigating subgroups based on social security status. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2013;48(6):863-74.
43 24. Schoeyen HK, Birkenaes AB, Vaaler AE,
Auestad BH, Malt UF, Andreassen OA, et al. Bipolar disorder patients have similar levels of education but lower socio-economic status than the general population. J Affect Disord. 2011;129(1-3):68-74.
25. Gravseth HM, Bjerkedal T, Irgens LM, Aalen OO, Selmer R, Kristensen P. Life course determinants for early disability pension: a follow-up of Norwegian men and women born 1967-1976. Eur J Epidemiol.
2007;22(8):533-43.
26. Bjerkedal T. Uførepensjonering i ung alder i Norge i årene 1976-96. Tidsskr Nor Laegeforen.
1998;118:2305-7.
27. Kinge FO. Work and disability at the age of 30 years. A sociomedical study of a birth-cohort from Bergen. II. Frequency of disability. Scand J Soc Med.
1978;6(2):79-83.
28. Gogstad A, Bjerkedal T. [More and more young people on disability pensions]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001;121(12):1452-6.
29. Brage S, Thune O. Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge 1977-2006. Arbeid og velferd;
. 2008;3:28-36.
30. Aas M, Haukvik UK, Djurovic S, Tesli M, Athanasiu L, Bjella T, et al. Interplay between childhood trauma and BDNF val66met variants on blood BDNF mRNA levels and on hippocampus subfields volumes in schizophrenia spectrum and bipolar disorders. J Psychiatr Res. 2014.
31. Rutter M, Rutter M. Developing minds:
challenge and continuity across the life span. 1993.
32. Werner E, Ruth SS. Overcoming the odds:
high risk children from birth to adulthood. 1992.
33. Hjern A, Vinnerljung B, Lindblad F.
Avoidable mortality among child welfare recipients and intercountry adoptees: a national cohort study. J Epidemiol Community Health. 2004;58(5):412-7.
34. Rosana EN. The long-term health consequences of child physical abuse, emotional abuse, and neglect: A systematic review and meta-analysis. . 2012;PloS Medicine (November 27).
35. Gilbert R, Widom CS, Browne K, Fergusson D, Webb E, Janson S. Burden and consequences of child maltreatment in high-income countries. The Lancet. 2009;373:68-81.
36. Kendall-Tackett KA, Williams LM, Finkelhor D. Impact of sexual abuse on children: A
review and synthesis of recent empirical studies. . Psychological Bulletin. 1993;113(1):164-80.
37. Kirkengen AL, Thornquist E. Når diagnoser gjør blind. Tidsskr Nor Legeforen. 2013;133:1466-8.
38. Halvorsen S, Killén K, Grøgaard J. Hvorfor overser vi barnemishandling. Tidsskr Nor Legeforen.
2013;133:16-7.
39. van Geel M, Vedder P, Tanilon J.
Relationship between peer victimization,
cyberbullying, and suicide in children and adolescents:
a meta-analysis. JAMA Pediatr.168(5):435-42.
40. Wolkel D. Bullying in elementary school and psychotic experiences at 18 years: a longitudinal, population-based cohort study. Psychological Medicine. 2013.
41. Larsen TK, Melle I, Auestad B, Friis S, Haahr U, Johannessen JO, et al. Early detection of first-episode psychosis: the effect on 1-year outcome.
Schizophr Bull. 2006;32(4):758-64.
42. Perkins DO, Gu H, Boteva K, Lieberman JA.
Relationship between duration of untreated psychosis and outcome in first-episode schizophrenia: a critical review and meta-analysis. Am J Psychiatry.
2005;162(10):1785-804.
43. Hegelstad WT, Larsen TK, Auestad B, Evensen J, Haahr U, Joa I, et al. Long-term follow-up of the TIPS early detection in psychosis study: effects on 10-year outcome. Am J Psychiatry.
2012;169(4):374-80.
44. Schimmelmann BG, Walger P, Schultze-Lutter F. The significance of at-risk symptoms for psychosis in children and adolescents. Can J Psychiatry.58(1):32-40.
45. Salokangas RK, McGlashan TH. Early detection and intervention of psychosis. A review.
Nord J Psychiatry. 2008;62(2):92-105.
46. Kaess M, Brunner R, Chanen A. Borderline Personality Disorder in Adolescence. Pediatrics.
2014;134(4):782-93.
47. SSB. Nøkkeltall for befolkningen 2014 2014 [cited 2015 28.01]. Available from:
http://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/befolkning.
48. Legeforeningen. Godt å bli gammel i Norge?
Fra ord til handling i eldreomsorgen. 2012.
49. Samhandling for økt kompetanse. Demens &
Alderspsykiatri. 2014;18(3).
44 50. UiO.no. NORMENT: Norsk senter for
forskning på metale lidelser 2015 [cited 2015 17.02].
Available from: http://www.med.uio.no/norment/.
51. TIPS. Tidig oppdagelse og behandling av psykoser 2015 [cited 2015 17.02]. Available from:
http://www.tips-info.com/.
52. AFFU - avdeling for forskning og utvikling N. Bipolar Research and Innovation Network - Norway. BRAIN 2015 [cited 2015 17.02]. Available from:
http://www.affu.no/index.asp?MenyID=3665&DocID
=7833.
53. Helsedirektoratet I-. Psykisk helsevern for voksne, Distrikspsykiatriske sentre- med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. 2006.
54. Stortingsproposisjon n. Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. 1997-1998.
55. Appleby L, Desai PN, Luchins DJ, Gibbons RD, Hedeker DR. Length of stay and recidivism in schizophrenia: a study of public psychiatric hospital patients. Am J Psychiatry. 1993;150(1):72-6.
56. Korkeila JA, Lehtinen V, Tuori T, Helenius H. Patterns of psychiatric hospital service use in Finland: a national register study of hospital discharges in the early 1990s. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 1998;33(5):218-23.
57. SINTEF. Unødvendige innleggelser, utskrivingsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter - omfang og kjennetegn ved pasientene. 2013.
58. Helse-Bergen H. Psykoseforløp.a. 2012.
59. OECD. Health at a Glance 2013: OECD Indicators. OECD Publishing: 2013.
60. Helsedirektoratet. Distriktspsykiatriske tjenester 2012 - Driftsindikatorer for
distrikspsykiatriske sentre. 2013.
61. SINTEF. Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2008. Årsverkstatistikk og analyser av kommunal variasjon. SINTEF-rapport A14167. 2010.
62. Lilleeng D, Ose SO, Bremnes R, Pedersen PB, Hatling T. Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 20. november 2007. . SINTEF-rapport a11408.
2009.
63. Helsedirektoratet R. 2013;Rapport IS 2098.
64. Aakerholt A. ACT-håndbok Inkludert en beskrivelse av FACT modellen. Nasjonalt
komptansetjenste ROP, Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. 2013;2.
utgave.
65. Huus G, Storm-Olsen B, Herheim Å.
Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud. Helsedirektoratet, 2008.
66. Skretting A, Lund KE, Bye EK. Rusmidler i Norge 2013. SIRUS, 2014.
67. Finner dopsvar i Europas kloakk: Norsk institutt for vannforskning; 2012 [cited 2014 19.12].
Available from: http://www.niva.no/tjenester-og-forskning/kjemikalier/et-dypdykk-i-europas-kloakk.
68. Alkoholomsetning, 3. kvartal 2014: Statistisk sentralbyrå; 2014 [cited 2014 19.12]. Available from:
http://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/alkohol/kvartal/2014-11-17.
69. Regier DA, Farmer ME, Rae DS, Locke BZ.
Comorbidity of mental disorders with alcohol and other drug abuse. Results from the Epidemiologic Catchment Area (ECA) study. JAMA.
1990;264(19):2511-8.
.
70. Rehm J, Shield KD, Rehm MX, Gmel G, Frick U. Alcohol consumption, alcohol dependence and attributable burden of disease in Europe Potential gains from effective interventions for alcohol dependence. . Center for Addiction and Mental Health, 2012.
71. Room R, Babor T, Rehm J. Alcohol and public health. Lancet. 2005;365(9458):519-30.
72. Helsedirektoratet. Fra bekymring til handling - en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet.
2009.
73. handling Tn-fbt. Eldre 2015 [cited 2015 17.02]. Available from:
http://www.tidligintervensjon.no/Tema/Eldre/.
74. Conigrave KM, Saunders JB, Reznik RB.
Predictive capacity of the AUDIT questionnaire for alcohol-related harm. Addiction (Abingdon, England).
1995;90(11):1479-85.
75. lidelse Nkfsrop. Hvem og hvorfor? 2015 [cited 2015 17.02]. Available from:
http://www.snakkomrus.no/subpages/hvemhvorfor.ht ml.
76. Innvær S, Steiro A, Rus MG, Smedslund G, Johme T. Bruk av, holdning til og behov for kunnskap
45 i sosialkontortjenestene (BAKST). Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten, 2005.
77. Weich S, Lewis G. Poverty, unemployment, and common mental disorders: population based cohort study. BMJ (Clinical research ed).
1998;317(7151):115-9.
78. Lauritzen G, Waal H, Amundsen A, Arner O.
A nationwide study of
Norwegian drug abusers in treatment:
Methods and findings. . Nordic Studies on Alcohol and Drugs 1997:43-63.
79. Melberg HO, Lauritzen G, Ravndal E.
Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie
av stoffmisbrukere i behandling. SIRUS, 2003.
80. Ravndal E, Vaglum P. Psychopathology, treatment completion
and 5 years outcome: a prospective study of drug abusers. Journal of
Substance Abuse Treatment 1998;15:1-8.
81. Landheim AS, Bakken K, Vaglum P.
Sammensatte problemer og separate systemer.
Psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren. . Norsk Epidemiologi. 2002(12).
82. Landheim AS, Bakken K, Vaglum P. Gender differences in the prevalence of symptom disorders and personality disorders among polysubstance abusers and pure alcoholics. Substance abusers treated
82. Landheim AS, Bakken K, Vaglum P. Gender differences in the prevalence of symptom disorders and personality disorders among polysubstance abusers and pure alcoholics. Substance abusers treated