Under organiseringen av Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten lå en konflikt:
Mellom Nortraship, Handelsdepartementet og Sjøforsvaret på den ene siden og Norsk Sjømannsforbund på den andre. Konflikten handlet om i hvor stor grad den norske handelsflåten burde «militariseres». Norsk Sjømannsforbund, med Thor Sønsteby i spissen, mente at det sivile dekksmannskapet burde få korte, gjentatte kurs i betjeningen av det militæret utstyret i de store havnebyene – på denne måten kunne mannskapene forbli sivile i sin helhet.107 Slike kurs var allerede iverksatt i britiske havnebyer. Den 20. mai 1941 forelå DEMS No. 165, Trade Divions bestemmelser om to dagers treningskurser for britiske og allierte sjøfolk. Disse treningskursene hadde som formål å «sikre handelsflåtens sivile dekks og maskinmannskaper, samt befalet, en viss trening i bruken av småkaliber maskingeværskyts».108 De fleste instanser, som Nortraship, Handelsdepartementet, Marinen og britiske sjømilitære myndigheter mente, i motsetning til Sjømannsforbundet, at den stadig mer omfattende bevæpningen av handelsflåten krevde militært personell.109 De mente altså at disse intensive treningskursene i DEMS No. 165 ikke var tilstrekkelige.
Thor Sønsteby reagerte kraftig på at Sjømannsforbundet ikke hadde vært representert i utvalget for handelsflåtens bevæpning, som hadde vedtatt etableringen av Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten 20. juli 1941. Konflikten kulminerte da Thor Sønsteby uttalte i et møte mellom regjeringen og Nortraship 2. august, at Sjømannsforbundet ikke ville gjøre noe for at sjøfolk skulle melde seg på kursene til SSH frivillig.110 Sønsteby fikk støtte fra regjeringen. Saken ble forelagt statsminister Nygaardsvold, som den 23. august uttalte:
Uten å på forhånd ta standpunkt, tror jeg saken løses best på den måte at de militære myndighetene overtar utdannelsen av maskingeværskytterne på kurser som SOK [Sjøforsvarets Overkommando] organiserer, men at gjennomføringen for øvrig overtas av Nortraship i samarbeide med sjømannsorganisasjonene, således spørsmålet om rekruttering, om fartøyets bemanning og avlønning, og underbringelse om bord.111
107 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 152.
108 RA, Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåtens veteranforening (PA-1217), D/L0001:
Skytterpersonellet i den norske handelsflåte – Norwegian Defensively Equipped Merchant Ships, 1. januar 1943.
109 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 152.
110 Hegland, Nortraships flåte, bind 1, Krigsseilasen under den allierte defensiv 1939-1941, 202.
111 Hegland, Nortraships flåte, bind 1, Krigsseilasen under den allierte defensiv 1939-1941, 203.
31 Etter Nygaardsvolds innspill ble rekrutteringen til SSH midlertidig stanset av Forsvarsdepartementet.112 Utover høsten 1941 ble det holdt flere konferanser om denne saken, og forholdet mellom Nortraship og Sjømannsforbundet forble konfliktfylt. Da britiske sjømilitære myndigheter fastslo regler for kyndig behandling av handelsflåtens stadig mer omfattende forsvarsmidler den 12. november 1941, ble rekrutteringen til SSH gjenopptatt.113 Denne konflikten handlet om i hvor stor grad den sivile norske handelsflåten burde militariseres, altså om handelsflåtens forsvarsmidler skulle betjenes av sivilt eller militært personell. Som vi har sett var utvalget som etablerte Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten klare i sitt syn: Skytterne måtte innrulleres i Marinen. På denne måten kunne retten til å beordre skyttere dit det måtte være behov sikres. Sjømannsforbundet fryktet at militariseringen ville svekke sjøfolkenes rettigheter og fagforeningenes innflytelse. For det sivile standpunkt ble det argumentert i et medlemsmøte for Norsk Sjømannsforbund i Glasgow: «Vi sjøfolk skyter like godt, om ikke bedre i dongeri enn i uniform!»114 Videre ble Olav Haugsøen i SSH beskyldt for å være en «organisasjonsfiende», og det ble spredt rykter og mistanke fra begge hold.115 Særlig ble konflikten betent i saker som omhandlet skytternes hyrebetingelser. Punkt 3 i skytternes kontrakt lyder: «Skytteren oppebærer under tjeneste om bord dessuten tillegg stort kr. 1.00 pr. dag»,116 skytterne fikk altså 30 kr. mer i måneden enn det øvrige dekksmannskapet. Samtidig var skytterne forpliktet til å delta i det øvrige dekksarbeidet som matroser, men dette viste seg i enkelte tilfeller å være vanskelig. På mange skip fikk ikke skytterne tid til dekksarbeid, på grunn av opplæring i og vedlikehold av skipets forsvarsmidler.117 Sjefen for Nortraships avdeling i New York, skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen, skrev i et brev til Skipsfartsdepartementet om skytterbekvemmelighetene:
De norske marineskytterne på våre handelsskip er kontraktsmessig forpliktet til å delta i vanlig skipsarbeide og de regnes teoretisk som en del av besetningen. I praksis viser det sig imidlertidig at marineskytterne har vanskelig for å delta i skipsarbeide og i det hele tatt anser seg som stående i en særklasse i så henseende. Alt dette skaper selvfølgelig misnøye blandt de øvrige mannskaper.118
112 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 153.
113 Hegland, Nortraships flåte, bind 1, Krigsseilasen under den allierte defensiv 1939-1941, 203.
114 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 154.
115 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 155.
116 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 154.
117 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 155.
118 RA, Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåtens veteranforening (PA-1217), D/L0001:
Armering av norske skip og skytterbekvemmeligheter, 4. oktober 1943.
32
Jørgen Eikanger, kaptein om bord M/T Spiranger, skrev følgende i en rapport til Nortraship, der han uttrykker misnøye med at skytterne kunne mønstre av etter kun 30 dager i sjøen:
Hvorfor skal det være forskjell på skyttere og cevile? Det skaper i alle fall en hel del misnøie blant det cevile mannskap. Skytterne er jo 7/10 cevile og 3/10 militære. De er militære så lenge de er i campen i Dumbarton, og når de kommer om bord er det kun uniformen igjen. Da straffes de som cevile, har rettigheter som cevile og klager til Sjømannsforbundet som cevile.119
I skytterkontrakten lå altså særegne vilkår og en slags splittet lojalitet: Skytterne hadde sivil status og militær rang på en og samme tid. De var underlagt skipsføreren om bord, men rapporterte til Marinen i land. Skytter Søren Skår fortalte i et intervju: «På den båten jeg var, skinte det vanskelige forholdet igjennom til enhver tid.»120 På andre skip gikk samarbeidet mellom skytterne og mannskapet smertefritt. Kaptein Einar Gauslaa om bord motortankeren M/T G. C. Brøvig, skrev følgende i en rapport til skytterskolen i Dumbarton, Skottland:
De er alle tre [skytterne] meget flinke, paalitelige og interesserte i sitt arbeide. De holder alt forsvarsvaapen i ypperlig stand, hvilket jeg stadig faar bekreftet av enhver inspeksjonsoffiser som kommer om bord, hvor enn det er. Vi har hittil ikke vært i aksjon, men ved skyteøvelser har de vist seg meget dyktige. Likeledes ved sikteøvelser som vi holder, instruerer alle tre resten av mannskapet på en grei og forstaaelig maate.
[…] Jeg vil benytte anledningen til aa ønske skytterskolen i Dumbarton lykke til i arbeidet med aa utdanne flere slike skyttere. Vi har bruk for dem.121
På tross av denne konflikten og all motstand fra Sjømannsforbundet, var det 1. september 1942 innrullert 1000 mann i SSH.122 Olav Haugsøen kommenterte: «Det skyldes frivilligheten i den seilende sjømannsstand, kanskje også den menige sjømanns sans for virkeligheten, og at det lite nytter å ha skuta full av våpen når det ikke fantes folk som kunne betjene dem.»123
119 RA, Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåtens veteranforening (PA-1217), D/L0001:
Ad. matros/skytternes mønstringstid, 24. august 1944.
120 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 156.
121 RA, Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåtens veteranforening (PA-1217), D/L0001:
Rapport fra M/T G. C. Brøvig, 19. juni 1943.
122 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 154.
123 Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945, bind 3, Sjømann – Lang vakt, 154.
33