I dette kapittelet redegjør vi for datagrunnlaget i undersøkelsen. Det er brukt både kvalitative og kvantitative datakilder for å belyse problemstillingene i rapporten.
I analysen supplerer disse datakildene hverandre, ved å belyse ulike sider av temaet.
Spørreundersøkelse
For å få bedre empirisk kunnskap om lærere uten godkjent utdanning, har Fafo, med hjelp av Opinion AS, gjennomført en kvantitativ undersøkelse per telefon med et utvalg på til sammen 421 lærere uten godkjent utdanning. I tillegg er det gjennomført et kort intervju med 176 personer som tidligere har arbeidet som lærere uten godkjent utdanning, men som på intervjutidspunktet ikke lenger arbeidet i skoleverket. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 6. desember 2001 – 14. januar 2002.
Det er ikke en enkel oppgave å oppnå et samlet representativt utvalg av lærere uten godkjent utdanning. GSI-basen inneholder ikke personopplysninger. Person-opplysninger om lærere uten godkjent utdanning finnes i Sentralt tjenestemanns-register for skoleverket (STS). Ettersom de to registrene er opprettet for ulike for-mål, er dessverre ikke definisjoner og prinsipper for oppføring av opplysninger helt sammenfallende når det gjelder gruppen lærere uten godkjent utdanning. Det stør-ste avviket gjelder lærere som har en godkjent faglig utdanning, men som man-gler en godkjent pedagogisk utdanning. Kun en liten andel av disse inngår i STS.
Ettersom dette er en spesiell interessant gruppe med tanke på oppkvalifisering til godkjent utdanning, er det ved hjelp av en henvendelse fra det daværende KUF (nå UFD) innhentet personopplysninger direkte fra skolene som grunnlag for å trekke utvalg for denne gruppen.
Det samlede utvalget er derfor hentet fra to kilder: 1. STS – Sentralt tjeneste-mannsregister for skoleverket per oktober 2000, 2. Opplysninger innhentet direkte fra skolene i desember 2001/januar 2002. I det samlede utvalget på 421 personer er STS utvalgskilde for 350 personer, og personopplysninger direkte fra skolene utvalgskilde for 71 personer. Vi presenterer i dette kapittelet hovedsakelig data for utvalget som helhet. Disse dataene er vektet i henhold til et anslag på antallet lærere
som ikke er omfattet av STS. Det er grunn til å legge vekt på at det er usikkerhet forbundet med datagrunnlaget. Prinsippene for vekting og en beskrivelse av svak-hetene ved datagrunnlaget er gitt i vedlegg 3.
Utvalget vil være noe skjevt ved at lærere med inntil ett og et halvt års yrkes-erfaring som lærere vil være underrepresentert i forhold til lærere med lengre farts-tid. Dette skyldes at hoveddelen av utvalget er trukket fra STS-registeret per oktober 2000, mens datainnsamlingen skjedde i desember 2001 – januar 2002. Det er ikke tatt hensyn til dette ved presentasjon av resultatene, bortsett fra i skjønnsmessig form i enkelte grove anslag som presenteres i avslutningskapittelet, samt i avsnit-tet om tidligere lærere uten godkjent utdanning i kapittel 7.
Kvalitative intervjuer
Det er gjennomført kvalitative intervjuer i åtte kommuner fordelt på fire fylker.
Intervjuene ble gjennomført i Sør- og Midt-Norge. I alle kommuner ble en rek-tor og en skolefaglig ansvarlig i kommunen intervjuet. Skolefaglig ansvarlig er som regel administrativ leder av skolesektoren i kommunene. Den formelle tittelen til skolefaglig ansvarlig i kommunene varierer, og inkluderer titler som skolesjef, opplæringssjef, utdanningsdirektør og assisterende rådmann.
I noen store kommuner ble det gjennomført intervju med to rektorer, for å undersøke om det var mulig å identifisere forskjeller mellom skoler. Til sammen ble det gjennomført 18 intervjuer i perioden november 2001 til januar 2002. Det ble gjennomført intervju med ti rektorer og åtte skolefaglig ansvarlige. Tre inter-vjuer ble av praktiske årsaker gjennomført på telefon. Ved en skole ble intervju gjennomført med inspektør i stedet for rektor på grunn av sykefravær.
Kommunene ble valgt ut etter analyser av GSI, der det ble identifisert kom-muner med høy og lav andel lærere uten godkjent utdanning. I tillegg la vi vekt på å gjennomføre intervjuer i sentrumskommuner og i kommuner med en mer perifer beliggenhet både i forhold til byer og utdanningssteder.
Tema for intervjuene var hvordan kommunen går fram for å rekruttere med-arbeidere, hvilken erfaring de har med lærere uten godkjent utdanning, generelt om arbeidet i kommunen, og om kommunen/skolen har noen politikk i forhold til å beholde arbeidstakere. Intervjuene tok om lag en time.
Hensikten med de kvalitative intervjuene av rektorer og skolefaglig ansvarlige i kommunene var å få innsikt i mekanismene knyttet til ansettelse av lærere uten godkjent utdanning spesielt, og forbindelsen til kommunenes arbeidsgiverpolitikk generelt. Disse intervjuene er ikke generaliserbare i den forstand at de avdekker alle rektorer eller skolefaglig ansvarliges synspunkter på tematikken, men de kan
illustrere hvordan et utvalg rektorer og skolefaglig ansvarlige i kommuner tenker om disse temaene.
Databaser
I analysene har vi også tatt i bruk data fra databasene GSI og STS. GSI står for Grunnskolenes informasjonssystem, og er en database skolene selv rapporterer inn til. I GSI finnes ikke data på individnivå, men samlede størrelser helt ned til sko-lenivå. Vi har brukt databasen til å finne geografiske fordelinger over antall lærere uten godkjent utdanning i fylker og i de kommunene vi har gjennomført inter-vjuer. Tallene som er hentet fra GSI er basert på tall fra kommunale grunnskoler.
Andelen lærere uten godkjent utdanning ville vært høyere dersom vi inkluderte alle skolene i GSI, fordi spesielt privatskoler har en relativt høy andel lærere uten godkjent utdanning. For skoleåret 2001/2002 er andelen lærere uten godkjent utdanning ved privatskolene på 19 prosent.
Vi fikk også tilgang til et utvalg av opplysninger fra databasen STS, Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket. Dette registeret inneholder informasjon på individnivå om alder, ansiennitet og stillingsprosent. Som nevnt ovenfor omfat-ter ikke dette regisomfat-teret informasjon om alle som inngår i definisjonen av lærere uten godkjent utdanning i GSI. I spørreundersøkelsen valgte vi derfor å inklude-re spørsmål om de fleste bakgrunnsopplysningene som finnes i STS, og vi bruker resultatene fra spørreundersøkelsen som grunnlag for analysene knyttet til alder, ansiennitet og stillingsprosent. Opplysningene fra STS er likevel brukt til å sam-menligne resultater fra spørreundersøkelsen.