Metode og resultatene

Det største problemet med metoden var å finne passende sammenlignbare selskaper. Hensikten med å finne selskaper som opererer innenfor samme type industri og av samme størrelse er å kunne kontrollere faktorer som påvirkes av generelle industri- og størrelsesforhold. For en del av selskapene er ikke disse kravene tilstrekkelig oppfylt, noe som kan gi utslag i forskjeller mellom variablene. Det overordnede kravet var at parrene av selskaper skulle være klassifisert innenfor samme GICS-sektor. Forskjellene mellom selskapene innenfor hver sektor kan være store, slik at dette kravet ikke nødvendigvis gir sammenligning mellom like selskaper. Det er også to tilfeller der selskapene som sammenlignes ikke kommer fra samme land. Hensynet til mest mulig like produkter/tjenester er blitt prioritert, og det er usikkert hvor stor betydning forskjellig hjemland har å si for de ulike variablene.

Det er ikke tatt hensyn til at selskaper som sammenlignes befinner seg på forskjellige nivåer i livssyklusen. Modne selskaper som har vært børsnotert i en lang periode vil sannsynligvis ha forskjellige forholdstall og en helt annen utvikling enn unge selskaper som nettopp har blitt notert.

Kieschnick (1998) kommenterer at et utvalg med like mange observasjoner fra to undergrupper der de virkelige andelene for de to gruppene er helt forskjellig kan gi skjevheter i estimatorene.

Denne utredningen består av et utvalg med like mange selskaper som er kjøpt opp og privatisert som selskaper som ikke er kjøpt opp og privatisert. Den virkelige andelen av selskaper som er kjøpt opp og privatisert er mye lavere, og både koeffisientene og variansene som er estimert kan derfor være preget av skjevheter. Skjevhetene forsterkes når utvalget er lite. Dette problemet kunne blitt løst ved kjøre regresjoner med et større utvalg av selskaper som ikke har blitt kjøpt opp.

Det er også knyttet en del svakheter til valg av variabler og beregningene av disse. Beregningen av fri kontantstrøm er en teoretisk riktig beregning, men den tar ikke hensyn til utbetaling av dividende. Selskaper som har høy fri kontantstrøm vil ikke nødvendigvis ha høye agentkostnader dersom en stor del av kontantstrømmen brukes til utbetaling av dividende. P/E-forholdene er beregnet ved bruk av markedsprisen og fortjenesten til et selskap ved tidspunkt t. En investor som kjøper en aksje vil ha rettigheter til selskapets fremtidige fortjeneste. P/E-forholdet beregnet i denne oppgaven er derfor misvisende siden fortjenesten brukt i nevneren er et mål på tidligere resultater, og ikke fremtidig inntjening, som er basis for markedsverdien. Enkelte hevder at forholdet gir uttrykk for den veksten markedet forventer i et selskap. Et signifikant høyere P/E-forhold blant bedrifter som ikke er kjøpt opp kan da tolkes som at markedet forventer en høyere vekst i disse selskapene. EV/EBIT-multiplen er et bedre mål på et selskaps relative verdi.

Problemer i tilknytning til kapitalstruktur og engangsgevinster/tap elimineres også, i motsetning til P/E (Koller et al., 2005). Når det gjelder variablene EK og G/EK så skal de fungere som et mål på ubrukt lånekapasitet i et selskap. Variablene måler historisk kapitalstruktur og sier noe om hvordan selskapene er finansiert, men det kan diskuteres om dette er gode mål på ubrukt lånekapasitet og potensial til å øke gjelden.

Forskjellige resultater i den univariate analysen og i regresjonsmodellene er også en svakhet ved analysene. Den univariate analysen ga signifikante forskjeller i EV1 og EV/EBIT mellom de to gruppene av selskaper, mens ingen av regresjonsmodellene ga de samme signifikante variablene.

Regresjonsmodellene er kun testet på 34 observasjoner. Det vil si at det er 17 selskaper som er kjøpt opp og 17 selskaper som ikke er kjøpt opp. I den univariate analysen er flere av variablene

analysert med 40 observasjoner. Færre observasjoner gir dårligere resultater, og derfor er flere manglende verdier en svakhet ved regresjonene.

Høy korrelasjon mellom mange av variablene er også med på å svekke regresjonsmodellene. For å unngå multikollinearitet bør variabler med en korrelasjon større enn 0,5 ikke tas med i samme modell. For de modellene der det er tatt hensyn til høy korrelasjon er derfor variabler som kan bidra til å forklare sammenhengene i modellen utelatt. Samtidig har noen av variablene som er inkludert i disse modellene en korrelasjon i intervallet 0,3-0,5. Korrelasjon større enn 0,3 anses som lite bra, og variablene bør derfor behandles med forsiktighet. Det skal bemerkes at resultatene stor sett var identiske, uavhengig om det ble tatt hensyn til korrelasjonen.

8. Konklusjon

Denne utredningen har studert 20 børsnoterte selskaper som har blitt kjøpt opp og privatisert av private equity-fond i perioden 1999-2007. Hensikten har vært å undersøke om disse 20 selskapene har noen felles særtrekk som er signifikant forskjellig fra selskaper som ikke har blitt kjøpt opp. Mer spesifikt har utredningen analysert forhold ved eierstrukturen, finansielle variabler og regnskapsbaserte variabler for selskapene som er kjøpt opp, og sammenlignet dem med et matchende utvalg av selskaper som ikke er blitt kjøpt opp. Univariat analyse har gitt støtte til hypotesen om at selskapene som har blitt kjøpt opp har underprestert og kan ses på som undervurderte relativt til selskaper som ikke har blitt kjøpt opp. Signifikant lavere EBIT-margin, samt lavere P/E- og EV/EBIT-multipler og svakere utvikling i enterpriseverdi begrunner dette.

Ikke signifikant ROA, Q-verdi og utvikling i enterpriseverdien over en lengre periode (EV2) svekker støtten til hypotesen. Videre avdekket regresjonsanalyse at kun EBIT-marginen var signifikant. Dette resultatet forsterker bevisene om at selskaper som kjøpes opp har underprestert i form av lavere EBIT-marginer. Samtidig begrenses den brede støtten til hypotesen om at selskapene har underprestert/er undervurdert fordi ingen av de andre variablene var signifikante.

Analysen avdekket ingenting som tyder på at tradisjonelle forklaringer som høy fri kontantstrøm, lav salgsvekst og høy skatt er fellestrekk ved selskaper involvert i PTP-transaksjoner. Resultatene fra analysene presenterer derfor bevis som i større grad støtter at hypotesen om underprestering/undervurdering kan forklare hvorfor selskaper kjøpes opp, enn den tradisjonelle

hypotesen om høy fri kontantstrøm og lav vekst. Selv om bevisene ikke er avgjørende foreslår hypotesen at selskaper er attraktive oppkjøpskandidater fordi effektiviteten og resultatene kan forbedres uten at skalaen på driften forandres. Dette kan igjen føre til at verdien på selskapene stiger.

Det er også funnet at selskapene som har blitt kjøpt opp har større andel institusjonelle eiere, noe som kan tyde på at institusjonene har finansielle insentiver ved en privatisering av et selskap.

Oppkjøpspremien som ofte er involvert i transaksjonene er en attraktiv mulighet til å sikre seg en god avkastning på investeringen, spesielt dersom selskapet har underprestert og oppfattes som undervurdert. Samtidig ble det ikke funnet bevis for at styret har høyere eierandeler i selskapene som har blitt privatisert. Det er heller ikke funnet at forhold ved kapitalstrukturen og evnen til å betjene gjeld er spesielt forskjellig fra selskaper som ikke har blitt kjøpt opp.

Undersøkelsene som er foretatt har avdekket flere spørsmål som kan være grunnlag for videre studier. For det første vil det være interessant å foreta en tilsvarende undersøkelse på et større utvalg av selskaper og se om resultatene blir sterkere og tydeligere. Hele analysen er preget av at utvalget er lite, og de store forskjellene mellom resultatene i den univariate analysen og regresjonsanalysen er et resultat av dette. En undersøkelse som sammenligner selskaper som er kjøpt opp med et større antall selskaper som ikke er kjøpt opp vil også kunne gi ytterligere forståelse. Videre kan det være interessant å undersøke andre variabler som kan gi uttrykk for problemer med corporate governance, siden agentteori er en så viktig del av teorien bak private equity-investeringer. En utredning som undersøker agentkostnader som følge av ikke-optimale interne systemer for kontroll og styring kan avdekke andre spesielle særtrekk som kan forklare hvorfor selskaper kjøpes opp og privatiseres. I tillegg vil en analyse av selskapene i perioden fra de blir kjøpt opp til de selges, eller eventuelt børsnoteres igjen, gi en dypere innsikt i hele prosessen. Analysen kan ta for seg omfanget av restruktureringer som blir gjennomført, innføring av nye kompensasjonssystemer, hvordan resultatene og marginene utvikler seg, og prising i forbindelse med en eventuell senere børsnotering. Dette kan gi en mer helhetlig forklaring på hvorfor selskapene kjøpes opp og hvilke grep som gjennomføres etter oppkjøpet. Det kan også bidra til ytterligere bevis som enten støtter eller motbeviser hypotesen om at selskapene har underprestert/er undervurdert.

Litteraturliste

3i, ”History of 3i”, <http://www.3i.com/about3i/history-of-3i.html> (25.mars 2008).

Aksjespareforeningen i Norge (1999), ”Aksje- og fondsguiden”, Delphi Finansanalys AB.

Aksjespareforeningen i Norge (2003), ”Aksje- og fondsguiden”, Delphi Finansanalys AB.

Argentum (1), ”Hvorfor investere i Private Equity”,

<http://www.argentum.no/index.php?struct=11&structinstance=58&lang=nor> (26. mars 2008) Argentum (2), ”Dette er Argentum”, <http://www.argentum.no/index.php?struct=7&lang=nor>

(27. mars 2008)

Argentum (3), ”Utviklingstrekk”,

<http://www.argentum.no/index.php?struct=84&structinstance=1997&lang=nor> (27. mars 2008)

Argentum Fondsinvesteringer AS (2005), “Høringsuttalelse vedrørende forslag til regulering av spesialfond”, <www.argentum.no/pub/config/dir_struc_root/nedlastbare_filer/Spesialfond.pdf >

(3. mars 2008)

Baker, K. M. & Viksøy, M. (2006), ”Private equity - Strukturert metodikk for eksepsjonell verdiskapning”, Praktisk økonomi og finans nr. 2, side 1.

Berle, A. A. & Means, G. C. (1932), “The modern corporation and private property”, New York:

Macmillan.

Brealey, R. A., Myers, S. C. & Allen, F. (2006), “Corporate Finance”, 8th ed.McGraw-Hill.

Brooks, C. (2002), “Introductory econometrics for finance”, 6th reprint, Cambridge University Press.

Bruton, G. D., Keels, J. K. & Scifres, E. L. (2002), “Corporate Restructuring and Performance:

An Agency Perspective on the Complete Buyout Cycle”, Journal of Business Research 55, side 709-724.

Bäckman, P., Johansson, B. & Persson, G. (2007), “Private Equity and the Privatization of Public Companies – A Case Study”, Master Thesis, School of Business Economics and Law, Göteborg University.

The Centre for Management Buy-out Research (2007), “European Management Buy-out Review”, Nottingham University Business School, Jan-Jun 2007.

DeAngelo, H., DeAngelo, L. & Rice, E. (1984), “Going Private: Minority Freezeouts and Stockholders’ Wealth”, Journal of Law and Economics, Vol. 27, side 367-402.

EVCA (2005), ”EVCA Yearbook 2005”, European Private Equity and Venture Capital Association.

EVCA (2007), ”EVCA Yearbook 2007”, European Private Equity and Venture Capital Association.

Fama, E. F. (1980). “Agency Problems and the theory of the Firm”, Journal of Political Economy, 88 (2), side 288.

Farrel, D. et al. (2007), “The new power brokers: How oil, Asia, hedge funds, and private equity are shaping global capital markets”, The McKinsey Quarterly, Oktober 2007, side 143-144.

Fox, I. & Marcus, A. (1992), “The causes and consequences of leveraged management buyouts”, Academic Management Review 17, side 62-85.

Franklin Park (2005), “Private Equity Survey: Summer 2005”,

<http://www.altassets.net/pdfs/franklinpark_Survey2005.pdf> (27.mars 2008)

Franks, J., Mayer, C. & Renneboog, L. (2001), “Who disciplines management of poorly performing companies?”, Journal of Financial Intermediation, No. 10, side 209-248.

Gambro AB (2005), “Annual report Gambro AB 2005”, <http://www.gambro.com/int/About-Gambro/For-former-shareholders/reports/Post.aspx> (2.april 2008)

Grossman, S. J. & Hart, O. D. (1980), “Take-over bids, the free-rider problem and the theory of the corporation”, Bell Journal of Economics, No. 11, s. 42-64.

Grünfeld, L.A. & Jakobsen, E.W. (2007), ”Private equity: Kompetent kapital med samfunnsøkonomiske gevinster?”, Menon report nr. 2, side 2.

Halpern, P., Kieschnick, R. & Rotenberg, W. (1999), “On the heterogeneity of leveraged going private transactions”, The Review of Financial Studies, Vol.12, No. 2, side 281-309.

Hausman, M. J. (2002), “Adequate Due Diligence: Are you sure?”, The Journal of Private Equity, Fall 2002.

Jensen, M. C. & Meckling, W. H. (1976), “Theory of the firm: Managerial behaviour, agency costs and ownership structure”, Journal of Financial Economics, Vol. 3, No. 4, s. 305-360.

Jensen, M.C. (1986a), “Agency costs of free cash flow, corporate finance, and takeovers”, American Economic Review 76, side 323-329.

Jensen, M. C. (1986b), “The takeover controversy: Analysis and evidence”, Midland Corporate Finance Journal, 4, side 6-32.

Jensen, M. C. (1988), “Takeovers: Their Causes and Consequences”, Journal of Economic Perspectives, 2 (1), side 21.

Jensen, M. C. (1989a), “The eclipse of the public corporation”, Harvard Business Review 67, side 61-74.

Jensen, M. C. (1989b), “Active investors, LBOs, and the privatization of bankruptcy”, Journal of Applied Corporate Finance, Vol.2, No.1, side 35-44.

Kaplan, S. (1989a), “Management buyouts: Evidence on taxes as a source of value”, The Journal of Finance, Vol. 44, No.3, s. 611-632.

Kaplan, S. (1989b), “The Effects of Management Buyouts on Operating Performance and Value”, Journal of Financial Economics, 24 (2), side 217.

Keller, G. & Warrack, B. (2003), “Statistics for Management and Economics”, 6^th rd., Thomson Brooks/Cole.

Kieschnick, R. L. (1998), ”Free cash flow and stockholder gains in going private transactions revisited”, Journal of Business Finance & Accounting 25, side 187-202.

Koller, T., Goedhart, M. & Wessels, D. (2005), ”Valuation”, 4th ed., McKinsey & Company, John Wiley & Sons, Inc., Hoboken, New Jersey.

Lehn, K. & Poulsen, A. (1989), “Free cash flow and stockholder gains in going private transactions”, The Journal of Finance, Vol. 44, No. 3, side 771-787.

Loos, N. (2005), “Value creation in leveraged buyouts”, Dissertation No. 3052, The University of St. Gallen.

Maupin, R. J. (1987), “Financial and stock market variables as predictors of management buyouts”, Strategic Management Journal, Vol. 8, side 319-327.

Nikoskelainen, E. (2006), “The Operating Characteristics of Leveraged Buyouts: Empirical Evidence from Europe”, LTA, 3, side 296-335.

Norges Bank (2008), <http://www.norges-bank.no/Pages/Article____26799.aspx> (5.mai 2008) Oslo Børs (2008), <http://www.oslobors.no/ob/borsregler> (25.april 2008)

Opler, T. & Titman, S. (1993), “The determinants of leveraged buyout activity: Free cash flow vs. financial distress costs”, The Journal of Finance, Vol. 48, No. 5., side 1985-1999.

Pantheon (2007), “The 2007-2008 Russell Survey on Alternative Investing”, Executive summary, Pantheon Russel Private Equity,

<http://www.pantheonventures.com/Public/Research_Commentary/default.aspx> (5. mars 2008) Renneboog, L., Simons, T. & Wright, M. (2005), “Leveraged public to private transactions in the UK”, TILEC Discussion Paper, Tilburg University.

Smith, A. J. (1990a), “Corporate ownership structure and performance”, Journal of Financial Economics, 27 (1), side 143.

Smith, A. (1990b), “The effects of leveraged buyouts”, Business Economics, 25 (2), side 19.

SVCA (2007), “Introduction to the Swedish Private Equity Market”, Swedish Private Equity &

Venture Capital Association, <http://www.svca.se/home/index.asp?sid=370&mid=1> (28. mars 2008)

Tufte, P. A. (2000), ”En intuitiv innføring i logistisk regresjon”, SIFO, Arbeidsnotat nr. 8, juni 2000.

Upton, G. & Cook, I. (2001), “Dictionary of Statistics”, Oxford University Press, s.322.

Weir, C., Laing, D. & Wright, M. (2005a), “Undervaluation, private information, agency costs and the decision to go private”, Applied Financial Economics, 15:13, side 947-961.

Weir, C., Laing, D. & Wright, M. (2005b), “Incentive effects, monitoring mechanisms and the market for corporate control: An analysis of the factors affecting public to private transactions in the UK”, Journal of Business Finance & Accounting, 32(5) & (6), side 909-943.

Wright, M., Hoskisson, R.E., Busenitz, L.W. & Dial, J. (2000), “Entrepreneurial Growth Through Privatisation: The Upside of Management Buy-outs”, Academy of Management Review, Vol. 25, side 591-601.

Appendiks

Appendiks I: Organiseringen av en investering i private equity

Institusjonelle investorer, banker, private investorer og fond-i-fond investerer i et PE-fond. Et PE-selskap, som selv ofte har investert en andel, forvalter fondet. PE-selskapet investerer deretter fondets kapital i utvalgte porteføljeselskaper.

Pensjonskasser Banker Private aktører

Fond-i-fond

Private equity-fond

Bedrift A Bedrift B Bedrift C

Kilde: Argentum (2005)

Appendiks II: Private equity-investeringer i prosent av landets BNP

Figuren gir en oversikt over private equity-investeringer i utvalgte europeiske land som % av landets BNP. Sverige har den høyeste prosentandelen med 1,43 %, etterfulgt av Storbritannia og Frankrike. Norge har en relativt lav andel (0,258 %), og ligger godt under snittet for hele Europa (0,569 %). Også Danmark har en lavere prosentandel enn det europeiske snittet.

1,437

Appendiks III: Variabler for selskapene som har blitt kjøpt opp

Tabellen viser de resterende variablene for hvert av selskapene som har blitt kjøpt opp, og er således et tillegg til tabell 4 i kapittel 6.

Også denne tabellen avdekker store forskjeller mellom de ulike selskapene for hver variabel. For enkelte av selskapene har ikke variabelen noen verdi grunnet mangel på informasjon.

Nr. Selskap Kontanter1 Kontanter2 G/EK1 G/EK2 Soliditet1 Soliditet2 RD1 RD2 ROA2 EV2 Likviditet AksjeStyret 1 Kongsberg Automotive ASA 10,2 % 6,3 % 94,8 % 114,0 % 23,4 % 13,9 % 4,2 2,7 6,0 % 0,99 192 % 2,11 %

2 Dyno Industrier ASA 10,9 % 6,3 % 115,0 % 110,7 % 9,7 % 9,8 % 1,8 2,2 5,9 % 1,25 - 0,13 %

3 Norsk Kjøkkeninvest ASA 16,4 % 5,9 % -1,5 % 71,2 % 90,7 % 36,3 % 0,3 0,6 2,2 % 0,24 -

-4 VIA Travel Group ASA 3,3 % 8,4 % 161,5 % 132,1 % 14,0 % 9,8 % 1,9 2,3 4,2 % - - 5,21 %

5 Technor ASA 7,1 % 14,0 % 36,6 % 26,1 % 9,3 % 7,8 % -1,7 0,7 1,3 % 1,67 - 0,87 %

6 Visma ASA 16,0 % 22,7 % -6,6 % -18,0 % 22,4 % 37,0 % 16,6 72,4 7,5 % 1,75 73 % 9,59 %

7 BPA AB 8,4 % 3,1 % 21,8 % 18,2 % 11,8 % 10,4 % 8,5 6,6 5,2 % 1,08 34 % 0,26 %

8 Lindab AB 2,7 % 3,4 % 79,6 % 55,9 % 20,6 % 26,2 % 6,6 8,6 11,9 % 1,38 22 % 5,94 %

9 Esselte AB 0,5 % 1,8 % 129,9 % 132,6 % 10,3 % 9,4 % 1,4 0,9 2,5 % 0,86 76 % 0,09 %

10 Finnveden AB 3,8 % 2,3 % 73,3 % 97,4 % 16,2 % 13,8 % 5,1 2,3 3,5 % 1,52 171 %

-11 Gambro AB 37,9 % 30,8 % -32,5 % 15,1 % 62,1 % 59,3 % 3,4 3,9 4,4 % 0,88 87 % 0,02 %

12 Närkes Elektriska AB 13,4 % 9,0 % 0,6 % -6,1 % 15,1 % 14,1 % 10,4 9,1 6,8 % 1,30 9 % 11,65 %

13 Capio AB 0,7 % 3,5 % 156,5 % 134,2 % 10,4 % 13,1 % 2,5 3,0 8,0 % 2,21 101 %

-14 Nefab AB 10,3 % 8,8 % 7,6 % -0,5 % 36,6 % 33,0 % 18,0 18,0 14,1 % 1,96 13 % 57,10 %

15 Vest-Wood A/S 1,2 % 5,0 % 291,5 % 178,4 % 15,8 % 15,0 % 2,4 3,2 8,3 % 1,85 -

-16 Danske Trælast A/S 4,5 % 2,0 % 73,9 % 101,0 % 16,6 % 11,7 % 3,7 3,3 8,7 % 0,85 29 % 0,07 %

17 Falck A/S 53,0 % 32,0 % -85,5 % -31,8 % 127,3 % 74,8 % 8,7 12,1 6,6 % - -

-18 ISS A/S 12,5 % 6,0 % 94,8 % 82,0 % 3,7 % 5,2 % 5,3 4,9 8,3 % 1,29 104 % 0,03 %

19 Kompan A/S 4,0 % 2,2 % 46,2 % 42,9 % 2,5 % 14,9 % 5,3 3,4 4,1 % 1,96 35 % 7,77 %

20 Color Print A/S 2,2 % 1,6 % 184,0 % 182,7 % 21,4 % 18,5 % 4,8 3,4 6,1 % 1,81 - 48,40 %

Appendiks IV: Generell informasjon om selskapene som er kjøpt opp

Tabellen gir en oversikt over generell informasjon for hvert av de 20 selskapene som er kjøpt opp. Det er gitt informasjon om hvilket år selskapet ble kjøpt opp, hvilken sektor selskapet var klassifisert i, hvilken børs selskapet var notert på, hvilke(t) PE-selskap som kjøpte opp selskapet, og hvilket selskap selskapet er sammenlignet med.

Årstall Selskap Industri (GICS) Børs Kjøper Sammenlignbart selskap

1999 Kongsberg Automotive ASA Industri Oslo Industrikapital, BancBoston Inv. Inc. og FSN Capital Raufoss ASA

1999 BPA AB Industri Stockholm Procuritas Capital Partners JM AB

2000 Dyno Industrier ASA Industri Oslo Industrikapital Elkem ASA

2001 Norsk Kjøkkeninvest ASA Industri Oslo Whitecliff ASA og Selvaag Invest Hjellegjerde ASA 2001 Lindab AB Industri Stockholm Ratos AB, Sjätte AP-fonden og Skandia Liv Assa Abloy AB 2002 Esselte AB Forbruksvare Stockholm J.W. Childs Associates, L.P. Clas Ohlson AB 2002 Vest-Wood A/S Industri København Axcel og Polaris Private Equity Rockwool A/S 2003 Danske Trælast A/S Forbruksvare København CVC Capital Partners H+H International A/S

2005 VIA Travel Group ASA Forbruksvare Oslo FSN Capital TFDS ASA

2005 Finnveden AB Industri Stockholm Nordic Capital Hexagon AB

2005 Falck A/S Industri København Nordic Capital Securitas AB

2005 ISS A/S Industri København EQT og Goldman Sachs Capital Partners Københavns Lufthavne A/S

2005 Kompan A/S Forbruksvare København Nordic Capital Brio AB

2006 Technor ASA Industri Oslo HitecVision Private Equity TTS Technology ASA

2006 Visma ASA IT Oslo HgCapital SuperOffice ASA

2006 Gambro AB Helsevern Stockholm EQT og Investor Getinge AB

2006 Närkes Elektriska AB Industri Stockholm Segulah Fagerhult AB

2006 Capio AB Helsevern Stockholm Apax Partners og Nordic Capital Nobel Biocare AB

2006 Color Print A/S Industri København Polaris Private Equity FE Bording A/S

2007 Nefab AB Materiale Stockholm Nordic Capital og Nordgren/Pihl-familien Billerud AB

Appendiks V: Logistiske regresjonsmodeller

Tabellen viser fire nye regresjonsmodeller som er testet. Modellene inneholder flere variabler enn de som er dokumentert i kapittel 7. EBITM2 er negativ og signifikant i både modell 5 og modell 7, mens AksjeInst er positiv og signifikant i alle fire modellene. Ingen av de andre variablene er signifikante.

Variabel Koeffisient p-verdi Koeffisient p-verdi Koeffisient p-verdi Koeffisient p-verdi Konstant -0,7292 (0,772) -0,2122 (0,893) -1,2401 0,586 -0,8493 (0,527)

FCF2 3,8174 (0,785) -5,6928 (0,343) -6,0593 (0,312)

SalgsV1 -0,9668 ( 0,622) -1,8184 (0,346) -0,8927 (0,619) -1,8916 (0,369)

EK2 -0,0298 (0,995) 1,4079 (0,721)

Skatt 12,7118 ( 0,839)

EBITM1

EBITM2 -23,5536 ( 0,092)* -18,0602 (0,058)*

ROA1 -9,4541 (0,376)

Q 0,2248 (0,674) -0,1991 (0,612)

EV/EBIT -0,0258 (0,702) -0,0164 (0,631) -0,0153 (0,676) -0,0092 (0,710) AksjeInst 8,2679 (0,038)** 6,0349 (0,080)* 8,0136 (0,031)** 6,0014 (0,082)*

16,2** 11,8** 15,8*** 11,0*

Pearson kjikvadrat 55,9*** 31,2 39,2* 33,3

Deviance kjikvadrat 31,0 35,3 31,3 36,2

12,0 9,1 6,5 13,0

Hosmer-Lemeshow kjikvadrat Modell 5

Kjikvadrat

Modell 6 Modell 7 Modell 8

*** Signifikant ved 1 % signifikansnivå

** Signifikant ved 5 % signifikansnivå

* Signifikant ved 10 % signifikansnivå

Appendiks VI a: Beskrivelse av selskapene som er blitt kjøpt opp

En kort beskrivelse av hvert av de 20 selskapene som har blitt kjøpt opp og privatisert vil nå bli presentert. Presentasjonen inneholder markedsverdien til hvert selskap på tidspunktet for siste publiserte årsrapport, en kort beskrivelse av selskapets aktiviteter og et utdrag fra pressemeldingen som hvert PE-selskap har publisert i det de har lagt inn et bud.

Pressemeldingen inneholder blant annet bakgrunn og motiv for oppkjøpet.

KONGSBERG AUTOMOTIVE ASA

Markedsverdi (31.12.1998): NOK 312,9 millioner

Kort beskrivelse: Kongsberg Automotive er en nisje-produsent av bildeler, og selskapet har en sterk markedsposisjon innenfor de segmentene de opererer i. I 1999 ble selskapet kjøpt opp av et konsortium bestående av det europeiske PE-selskapet Industrikapital, BancBoston Investments Inc. og det norske PE-selskapet FSN Capital. Majoritetseieren Industrikapital, som har nordiske røtter, oppgir at de skal skape verdier i selskapet ved å separere de ulike forretningsenhetene inn i individuelle profittenheter. De skal forbedre ledelsen innenfor de ulike enhetene og foreta en restrukturering av selskapets portefølje (Industri Kapital, 16.feb. 1999).

DYNO INDUSTRIER ASA

Markedsverdi (31.12.1999): NOK 5 119,5 millioner

Kort beskrivelse: Dyno opererer innenfor kjemisk industri, og er verdens ledende produsent av sprengstoff. De viktigste kundesegmentene er gruveindustrien og bygg- og anleggsindustrien. I 2000 ble Dyno kjøpt opp av et av fondene til PE-selskapet Industrikapital. Industrikapital ville forbedre driften gjennom implementering av en intern restruktureringsplan. Samtidig ønsket man å styrke markedsposisjonen og konkurransekraften til Dyno ved organisk ekspansjon og gjennom

Kort beskrivelse: Dyno opererer innenfor kjemisk industri, og er verdens ledende produsent av sprengstoff. De viktigste kundesegmentene er gruveindustrien og bygg- og anleggsindustrien. I 2000 ble Dyno kjøpt opp av et av fondene til PE-selskapet Industrikapital. Industrikapital ville forbedre driften gjennom implementering av en intern restruktureringsplan. Samtidig ønsket man å styrke markedsposisjonen og konkurransekraften til Dyno ved organisk ekspansjon og gjennom

In document Oppkjøp og privatisering av børsnoterte selskaper foretatt av private equity-fond : en empirisk analyse av særtrekk ved skandinaviske selskaper som har blitt kjøpt opp og privatisert (sider 50-0)