7 Internasjonale gradsstudenter som kommer til Norge
7.4 Mer strategisk arbeid for å trekke utenlandske gradsstudenter til Norge
Dronning Mauds Minne Høgskole for
barnehagelærerutdanning
5 5 9 8 3 6 18 1 %
Høyskolen Kristiania 72 96 99 103 72 80 108 1 %
Høgskulen på Vestlandet 216 207 275 266 189 159 168 1 %
Bjørknes Høyskole AS 10 3 9 8 5 7 9 0 %
Tallene omfatter studenter som har videregående utdanning fra utlandet eller utenlandsk landbakgrunn i SSB eller utenlandsk statsborgerskap. Utvekslingsstudenter og studenter som har bodd i Norge i mer enn fem år på
telletidspunktet, er holdt utenfor.
Tabellen inkluderer institusjoner som er i drift 2019, eller som har lagt ned etter 2013. Institusjoner som ila 2013–2019 er slått sammen med andre institusjoner eller har byttet navn vil ligge under nåværende(2019) institusjonsstruktur/navn.
1 Inneholder institusjoner som er lagt ned i perioden.
Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk
De spesialiserte institusjonene har relativt sett flest internasjonale studenter: Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har henholdsvis 26, 16 og 13 prosent, mens MF vitenskapelig høyskole og Samisk høgskole har i overkant av 10 prosent.
Lavest andel internasjonale gradsstudenter, med under 2 prosent, er det på de statlige og de private høyskolene (Høgskulen på Vestlandet, Høyskolen Kristiania, Dronning Mauds Minne Høgskole, Norges idrettshøgskole og NLA Høgskolen).
7.4 Mer strategisk arbeid for å trekke utenlandske gradsstudenter til Norge
I Kirke- utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2016 ba flertallet regjeringen om å «igangsette et arbeid med å etablere en egen strategi for hvordan Norge kan
tiltrekke seg dyktige utenlandske gradsstudenter på masternivå».171 Rapporten som
Kunnskapsdepartementet bestilte fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), nå Diku,172 var et resultat av dette vedtaket, og regjeringen vil at arbeidet med en mer tydelig politikk på området tas videre.
Internasjonale gradsstudenter bør rekrutteres av akademiske hensyn, slik som behovet for å ta opp gode studenter og behovet for å internasjonalisere studiene. Samtidig bør behovene til norsk arbeids- og næringsliv tas med i diskusjoner om hva som skal være formålet med å tiltrekke seg internasjonale gradsstudenter. Det gjelder hvordan man strategisk bør innrette ordningene for innkommende gradsstudenter, med tanke på både selve studietiden og tiden etterpå. Studier fra andre land viser at utenlandske studenter lønner seg samfunnsøkonomisk, også når man ser bort fra eventuelle studieavgifter. Det henger først og fremst sammen med at mange av disse studentene deltar i arbeidslivet under og etter studiene.
7.4.1 Geografiske prioriteringer
Det er et viktig skille mellom studenter fra innenfor og utenfor EU/EFTA-området. Rent praktisk er det i dag mye enklere for studenter fra EU-/EFTA-land enn for andre studenter å komme til Norge for ta en hel grad. Studenter fra andre land står overfor mer omfattende krav med hensyn til visum og oppholdstillatelse, noe som for dem gjør veien fra søknad til oppmøte lengre, mer usikker og mer kostbar, enn for studentene fra EU-/EFTA-området. Likevel kommer i dag 66 prosent av de internasjonale gradsstudentene fra land utenfor dette området.173 En del av institusjonene ønsker som omtalt ovenfor å tiltrekke seg flere europeiske studenter.
Regjeringen vil at mastergradsstudenter fra EU/EFTA-land utgjør en større andel av de
internasjonale gradsstudentene i Norge. Dette vil være i tråd med mange av innspillene fra sektoren til denne meldingen, og det vil kunne bidra til at flere blir og jobber i Norge etter avlagt grad, fordi det er praktisk enklere for personer fra EU/EFTA-området både å studere og jobbe i Norge. En større vekt på Europa kan styrke både universitets- og høyskolesektoren og Norges internasjonale nettverk og posisjon i viktige samarbeidsland, og det kan bidra til felles europeiske mål om sirkulasjon av arbeidskraft.
Det er imidlertid ikke et mål at mobiliteten av gradsstudenter til Norge skal begrenses til Europa og EU/EFTA-landene. Det å rekruttere faglig sterke studenter fra våre prioriterte samarbeidsland utenom Europa er et viktig tiltak for å realisere målene om internasjonalt kunnskapssamarbeid som
171Innst. 12 S (2015–2016) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016, kapitler under Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16), s. 71. Flertallet besto av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
172SIU (2018a).
173Diku (2019d). Beregnet ut fra tallene i tabell V2.37.
er uttrykt for eksempel i Panorama-strategien.174 I innspillene gir flere institusjoner uttrykk for at de ønsker å rekruttere flere gradsstudenter fra samarbeidsland utenfor Europa.
En viktig årsak til at KUF-komiteen ba regjeringen om å utarbeide en strategi for rekruttering, var nedleggingen av kvoteordningen og oppstarten av NORPART. Endringen medførte en
omprioritering fra at det ble gitt stipender for helgradsstudier, til at det ble gitt støtte for
innkommende delgradsstudenter som del av et institusjonelt samarbeid. Fra 2020 bevilges det igjen penger til at studenter fra det globale sør kan ta gradsstudier, denne gangen gjennom NORPART.
Også dette tiltaket svarer til et ønske betydelige deler av sektoren har uttrykt etter at
kvoteordningen ble avviklet. Flere institusjoner og fagmiljøer er opptatt av at gradsstudenter fra enkelte utviklingsland i det globale sør er et viktig element i arbeidet deres for å internasjonalisere studiene.
7.4.2 Internasjonal andel i forskerutdanningene
I 2018 hadde 42 prosent av de som avla doktorgrad i Norge, utenlandsk statsborgerskap.175 Dette er ny rekord, og det viser hvor viktig det er med utenlandsk rekruttering til norsk akademia. Samtidig har det vært diskusjoner om hvorvidt andelen utenlandske ph.d.-studenter og doktorander kan bli for høy, særlig innenfor noen fagområder. Høyest er andelen innenfor matematiske,
naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag), der utlendinger sto for omtrent to av tre avlagte doktorgrader i årene 2016–2018.
Regjeringen mener at det ikke skal settes noe nasjonalt tak på andelen utenlandske doktorander, og at det fortsatt må være opp til institusjonene å vurdere hvem de ansetter, i tråd med de lover og regler som gjelder, for eksempel for ansettelser innen EU/EFTA.
7.4.3 Kunnskapsgrunnlag og rekruttering
En mer målrettet rekrutteringsstrategi må utvikles og løpende oppdateres på grunnlag av kunnskap.
Hva skjer med internasjonale gradsstudenter etter at de har avlagt eksamen? Hvor mange reiser hjem eller til andre land, hvor mange blir i Norge, og hvor mange av disse siste bidrar i norsk arbeids- og næringsliv?176 Internasjonale studenter er en ressurs i norsk høyere utdanning, men de bidrar også i andre deler av samfunnet.177 Det behøves mer kunnskap om hva de betyr for norsk økonomi og arbeidsliv og for Norges internasjonale relasjoner.
174Kunnskapsdepartementet (2015).
175NIFU (2019a).
176NIFU er i gang med et forskningsprosjekt som ser på dette, se https://www.nifu.no/projects/international-student-mobility-drivers-patterns-and-impacts-mobility/.
177Jf. referanser i kapittel 3 til slike analyser gjort i andre europeiske land.
7.4.4 Vurderinger og tiltak
Regjeringen ønsker at en større andel av helgradsstudentene til Norge kommer fra EU/EFTA-området og fra Norges prioriterte samarbeidsland utenfor Europa. Videre bør institusjonene bruke mulighetene som ligger i samarbeidsprogram med det globale sør, for å styrke mobilitet og samarbeid med utviklingsland i det globale sør på mastergradnivå.
Regjeringen vil vurdere å gjennomføre en sosioøkonomisk analyse av hva internasjonale gradsstudenter betyr for norsk økonomi, arbeidsliv og samfunn, både under og etter studiene. Analysen vil også omfatte utenlandske studenters betydning for norsk høyere utdanning, inkludert hvilken betydning de har for internasjonalisering hjemme. Det er videre naturlig å vurdere om en slik analyse skal gjøres på jevnlig basis og også omfatte utenlandske ph.d.-studenter.