5 Innkommende utvekslingsstudenter
5.1 Flere studenter ut, flere studenter inn
Gjennom Bologna-prosessen har Norge forpliktet seg til at innen 2020 skal 20 prosent av
studentene ha et studie- eller praksisopphold i utlandet. På sikt ønsker altså regjeringen at dette skal gjelde ikke bare 20, men 50 prosent av studentene. Målet som er satt i Bologna-prosessen, gjelder utreisende studenter; det er ikke satt et tilsvarende mål for andelen innkommende studenter verken på europeisk nivå eller i Norge. Selv om det ikke er satt et mål for antallet innkommende studenter, er grunntanken bak studentutveksling at det skal være tilnærmet balanse i antallet inn- og
utreisende studenter, derav betegnelsen «utveksling». Det vil si at det ligger som et utgangspunkt at antallet inn- og utreisende studenter ved en institusjon bør være av noenlunde samme
størrelsesorden. I det internasjonale samarbeidet ligger det altså til grunn en tanke om gjensidighet.
Når regjeringen nå setter et mål om at 50 prosent av norske studenter skal ha et studieopphold i utlandet i løpet av studietiden, må Norge i et gjensidighetsperspektiv også være beredt på å ta imot flere utenlandske utvekslingsstudenter.
Det er likevel et faktum at studentstrømmene i Europa i større grad går fra øst mot vest enn omvendt, og i Bologna-prosessen har landene blitt enige om å jobbe for å oppnå en bedre geografisk balanse i studentmobiliteten.103 I dag ser man tendenser til at noen land i Europa blir klare mottakerland; det vil si at de mottar svært mange flere studenter enn de sender ut. Dette gjelder særlig Storbritannia, Danmark og Nederland. Andre land blir rene utsendelsesland som mottar få studenter, men sender ut mange. Dette gjelder særlig landene på Balkan, som Moldova, Kroatia og Albania, i tillegg til Aserbajdsjan og Andorra.104 I denne sammenhengen hører Norge til landene som sender ut betydelig flere studenter enn de tar imot. Det er verdt å merke seg at i disse tallene er også gradsstudentene medregnet, altså studentene som tar hele graden sin i et annet land.
For Norges del skyldes ubalansen i disse tallene at det reiser mange flere norske gradsstudenter ut enn det kommer internasjonale gradsstudenter til Norge, ca. 16 000 ut mot ca. 12 300 inn.105 Ser man kun på utvekslingsstudenter og ikke tar med de som tar en hel grad, er bildet motsatt.
Ifølge tallene i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2020 var det ca. 7 400 norske
103Bologna-prosessen (2012 a).
104Europakommisjonen/EACEA/Eurydice (2018), kapittel 7.
105Statens lånekasse for utdanning og Diku (2020b)
utvekslingsstudenter i utlandet. Antallet innreisende utvekslingsstudenter til Norge var på sin side drøyt 8 700.106 Det var altså en klar overvekt av innreisende utvekslingsstudenter til Norge i 2019.
Tabell 5.1.1.1.1.1.1 Innreisende utvekslingsstudenter til Norge, 2010–19. Antall 201
Studenter som er på utveksling under en individbasert avtale, er ikke medregnet.
Norsk senter for forskningsdata.
Mange land har en aktiv politikk for å tiltrekke seg utenlandske studenter, og bruker kampanjer, dedikerte nettsteder, utenrikstjenesten og studenter som tidligere har vært utvekslingsstudenter i landet, men nå har reist hjem, for å øke antallet innreisende studenter.107 Enkelte av kampanjene retter seg mest mot innreisende gradsstudenter, men for eksempel Tysklands kampanje «Study in Germany – land of ideas» har også delgradsstudenter som målgruppe. Også Nederland har hatt en klar strategi for å tiltrekke seg flere internasjonale studenter gjennom kampanjene «Make it in the Netherlands» og «Study in Holland», og Sverige har det samme gjennom nettstedet «Study in Sweden» og aktiv bruk av Svenska institutet108.
Tabell 5.1.1.1.1.1.2 Innreisende utvekslingsstudenter til Norge i perioden 2016–2019 etter type avtale.
Utvekslingsavtale 2016 2017 2018 2019
Erasmus+ 5 977 6 392 6 658 6 724
Bilaterale avtaler 1 433 1 473 1 610 1 486
Nordplus 238 254 262 204
Andre avtaler 830 564 420 353
Sum 8 478 8 683 8 950 8 767
Merk: Studenter som er på utveksling under en individbasert avtale, er ikke medregnet.
Norsk senter for forskningsdata.
[:figur:fig5-1.jpg]
Figur 5.1.1.1.1.2 Forholdet mellom innreisende og utreisende studenter ved norske universiteter og høyskoler
106Ibid.
107Tyskland har kampanjen «Study in Germany – land of ideas» (https://www.study-in-germany.de/en).
108https://www.studyinholland.nl/ og https://studyinsweden.se/.
Merknad: Institusjoner der antall innreisende og/eller utreisende er 3 eller lavere er holdt utenom pga personvernhensyn.
Et mål om at 50 prosent av norske studenter skal ha et utvekslingsopphold i utlandet, aktualiserer spørsmålet om balanse i antallet inn- og utreisende studenter. Dersom 50 prosent av norske studenter skal reise ut, vil det å tiltrekke seg flere internasjonale studenter bli viktig for å få en tilnærmet balanse i utvekslingen. Flere aktører som har gitt innspill til stortingsmeldingen, viser til viktigheten av gjensidighet i studentutvekslingen, og de spør nettopp om hvilke konsekvenser en slik økning i antallet utreisende studenter vil kunne få for institusjonene, særlig økonomisk, dersom ikke antallet innkommende studenter øker tilsvarende. Universitets- og høgskolerådet (UHR) skriver for eksempel i sitt innspill at et mål om at halvparten av studentene skal reise ut, bør følges opp med et mål om å ta imot like mange studenter til Norge.109
Gjensidighet og balanse i studentutvekslingen er også en sentral del av institusjonelle partnerskap og et viktig element i internasjonale samarbeidsprogrammer som UTFORSK.110 En foreløpig rapport om studentmobilitet mellom Norge og Panorama-landene, viser at man gjennom UTFORSK-programmet samlet sett har klart å oppnå meget god balanse i mobiliteten mellom Norge og Panorama-landene selv om det er forskjeller mellom landene.111 Dette viser at man gjennom programmer som UTFORSK kan lykkes godt med balanse i studentmobiliteten.
Med et mål om å sende 50 prosent av norske studenter på et opphold i utlandet i løpet av
studietiden, må norske høyere utdanningsinstitusjoner være klare til å ta imot og arbeide aktivt for å tiltrekke seg innreisende utvekslingsstudenter. Mange norske institusjoner jobber godt med å tiltrekke seg utenlandske utvekslingsstudenter, men det er store forskjeller mellom institusjonene, og enkelte institusjoner har ingen innreisende utvekslingsstudenter.
Selv om institusjonene jobber målrettet også med å tiltrekke seg utvekslingsstudenter, er fullstendig balanse i studentmobiliteten vanskelig å se for seg, og få land har derfor satt mål for antallet
innreisende utvekslingsstudenter. Regjeringen ønsker heller ikke å sette et mål for antallet innreisende utvekslingsstudenter til Norge, men vil at norske høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt jobber målrettet for å tiltrekke seg slike studenter.
5.1.2 Vurderinger og tiltak
Regjeringen vil at norske høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt skal jobbe målrettet for å tiltrekke seg flere internasjonale utvekslingsstudenter, både gjennom sine
samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter og gjennom programmer som Erasmus+
(ved deltakelse i programmet i perioden 2021–2027), Nordplus, UTFORSK og Dikus kvalitetsprogrammer.
109Innspill fra Universitets- og høgskolerådet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/invitasjon-til-a-komme-med-innspill-til-stortingsmeldingen-om-internasjonal-studentmobilitet/id2611424/.
110Diku (2019).
111Ideas2Evidence & Oxford Research (2019).