Hvem er de?

Med tillitsvalgte på grunnplan tenker vi her først og fremst på arbeidsplasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte (tillitsvalgte etter hovedavtalen), men også på medlemmer av klubbstyret og tillitsvalgte (leder og øvrige styremedlemmer) i lokallag.⁷

7 Utdanningsforbundet i Oslo har en noe annen struktur. Oslo har ikke lokallag, med bydelslag for med­

lemmer innen barnehage, bydelsadministrasjon, private og offentlige institusjoner og ansatte i fagteam/

fagsenter. Det finnes også andre typer verv på lokalt nivå, for eksempel varatillitsvalgt og medlemmer av utvalg, råd og fora som er oppnevnt av lokallaget. Ett eksempel på sistnevnte er lederråd, men det kan også være slike organer for andre medlemsgrupper.

Tabell 5.1 Tillitsvalgte på arbeidsplass og kommunenivå (grunnplan).

De tillitsvalgte på arbeidsplassnivå (ATV) er første kontaktpunkt for medlemmer og arbeidsgiver i saker som angår medlemskapet, ansettelsesforholdet og arbeidsplassen.

Et prinsipp er at saker skal løses på laveste nivå. Det er derfor viktig for organisasjonen at tillitsvalgte på arbeidsplassnivå har tilstrekkelig skolering til å ivareta sine verv, og at de er aktive og tar tak i saker som angår arbeidsplassen og medlemmene. På noe større arbeidsplasser vil den tillitsvalgte kunne støtte seg på et klubbstyre. På små arbeidsplas­

ser, blant annet i mange barnehager, vil den tillitsvalgte ofte mangle et klubbstyre og i beste fall ha en varatillitsvalgt.

I kommunal og fylkeskommunal sektor har de tillitsvalgte på arbeidsplassnivå begrenset ansvar siden en hovedtillitsvalgt (HTV) innehar de viktigste oppgavene i forholdet til arbeidsgiver. De hovedtillitsvalgte har en rekke oppgaver i henhold til avtaleverket, men forventes også å følge opp og bistå «sine» arbeidsplasstillitsvalgte.

Saker som ikke løses på den enkelte arbeidsplass, ender ofte hos den hovedtillitsvalgte.

Men den hovedtillitsvalgte vil også bistå de arbeidsplasstillitsvalgte i saker som angår arbeidsplassen.

Lokallaget er Utdanningsforbundets grunnorganisasjon og har en rekke oppgaver etter vedtektene. Siden alle medlemmer i en kommune er tilsluttet samme lokallag, innebærer dette at lokallaget skal samle medlemmer på tvers av avtaleområdene, ta opp saker som er viktige på lokalt nivå, og sørge for at saker som kommer fra høyere nivå i organisasjonen, blir behandlet. Lokallaget skal også bidra til at de sakene som medlemmene er opptatt av, tas opp og eventuelt bringes videre oppover i organisasjonen.

I en stor organisasjon som Utdanningsforbundet innebærer denne strukturen at man har mange verv å fylle. Et grovt overslag tilsier at det er i underkant av 10 000 arbeidsplasser innen barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Som den domi­

nerende organisasjonen for pedagoger vil Utdanningsforbundet ha medlemmer på de aller fleste av disse. Selv om det er en del små arbeidsplasser uten tillitsvalgt – ikke minst blant barnehagene – er antallet arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet høyt.

Det er langt færre hovedtillitsvalgte. I mindre kommuner ivaretas dette vervet av én person, mens forbundet vil ha flere hovedtillitsvalgte i store kommuner og i fylkeskom­

munene. De to typene avtaletillitsvalgte har ulike betingelser. Hovedtillitsvalgte vil vanligvis være helt eller delvis frikjøpt siden disse prioritereres når tillitsvalgtressursen

fra arbeidsgiver skal fordeles. På arbeidsplassnivå vil de tillitsvalgte i hovedsak være medlemmer som påtar seg oppgaven ved siden av tilnærmet full stilling. Det samme gjelder andre som engasjerer seg i klubben eller påtar seg verv i lokallaget.

Vi har intervjuet arbeidsplasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte fra kommunal og fylkeskommunal sektor samt fra en privat barnehage. Drøye 30 tillitsvalgte er intervjuet i 14 intervjuer.⁸ I spørreundersøkelsen til medlemmene ble det stilt egne spørsmål til medlemmer med tillitsverv, og svarene analysers i dette kapittelet.

Utdanningsforbundet har medlemmer på de aller fleste av om lag 10 000 arbeids­

plasser innen barnehage og skole. På flertallet av disse har forbundet en arbeids­

plasstillitsvalgt. I tillegg kommer hovedtillitsvalgte, blant annet i alle kommuner og fylkeskommuner.

Flertallet kombinerer vervet med full jobb

I spørreundersøkelsen fra 2015 svarer om lag 18 prosent av medlemmene i Utdannings­

forbundet at de har et tillitsverv. Andelen er høyest blant medlemmer i barnehager og lavest i videregående opplæring. Dette henger sammen med størrelsen på arbeidsplas­

sene: Jo mindre arbeidsplassene er, jo flere tillitsvalgte trengs det for å sikre at hver arbeidsplass har en tillitsvalgt til stede. Andelen medlemmer med verv er høyere i undersøkelsen fra 2015 enn i tidligere undersøkelser. I medlemsundersøkelsen i 2013 svarte 16 prosent at de var tillitsvalgte / hadde verv. Det er ingen grunn til å anta at andelen medlemmer med verv har økt merkbart fra 2013 til 2015. Endringen kan antakelig forklares ved at tillitsvalgte i 2015 har en høyere svarprosent enn medlemmer uten verv, kanskje fordi en undersøkelse om kommunikasjon og organisasjon vekker størst interesse hos dem som kjenner til forbundets organisering.

Av dem som har svart på spørreundersøkelsen i 2015, har vi om lag 450 svar fra til­

litsvalgte. Knappe 60 prosent er avtaletillitsvalgte, det vil si at de krysser av for å være arbeidsplasstillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt. Blant de øvrige finner vi mange som er medlem av lokalstyret eller oppgir å ha andre verv, som medlem av klubbstyret eller medlem av lederråd. Det er få som har verv på fylkesnivå. De tillitsvalgte vi har data for, er dermed i all hovedsak tillitsvalgte på grunnplan (arbeidsplass, virksomhet eller lokallag).

Flertallet har vervet ved siden av full jobb. Blant arbeidsplasstillitsvalgte oppgir 70 prosent at de ikke har noe frikjøp i det hele tatt. Men blant hovedtillitsvalgte og

8 I tillegg var det i enkelte intervjuer blant medlemmer også tillitsvalgte til stede. Her ble ikke tillitsvalg­

trollen tematisert.

lokallagsledere er helt eller delvis frikjøp vanlig. Kun 7 prosent av de tillitsvalgte i undersøkelsen oppgir at de er frikjøpt på heltid. Svarene i undersøkelsen bør dermed fortrinnsvis reflektere situasjonene for tillitsvalgte på grunnplan.

Kjønnsfordelingen blant de tillitsvalgte skiller seg ikke fra medlemmer uten verv.

I begge grupper er knappe 75 prosent kvinner. Vi finner litt lavere andel tillitsvalgte i aldersgruppen 51 år og mer sammenliknet med medlemmer uten verv. En forklaring kan være at medlemmer over 50 år oftere har gjort unna sin «plikt» som tillitsvalgt.

Dette betyr også at tillitsvalgte ikke skiller seg fra øvrige medlemmer ved at gruppen har svært lang ansiennitet i forbundet (over 20 år som medlem). Men de tillitsvalgte er overrepresentert blant erfarne medlemmer, det vil si de som har fra 11 til 20 års medlemskap.

I denne undersøkelsen går vi ikke på samme måte som i undersøkelsen fra 2014 inn på tillitsvalgtrollen som sådan. Men også her gir intervjuene inntrykk av at tillitsvalgte er opptatt av at de har en jobb som (som tillitsvalgt) må gjøres, og at det er viktig for fellesskapet at noen påtar seg ansvaret. Vi snakket både med erfarne og nye tillitsvalgte.

Noen betegnet seg som «resirkulerte», det vil si at de har vært tillitsvalgte tidligere og har gått på en ny runde. Andre var nye, med mindre enn ett år i vervet. Andre hadde

«alltid» hatt verv. Men hendingene i 2014 hadde også gjort at enkelte ønsket å påvirke egen og kollegers hverdag:

[…] valget stod mellom enten å melde meg ut eller engasjere meg, for å se om jeg klarte å nå fram gjennom engasjement. (ATV, grunnskolen).