Medbestemmelse

Kvinnene i studien ble bedt om å beskrive arbeidsdagen og muligheten de hadde for kontroll og medbestemmelse innenfor rammen av tid og daglige arbeidsoppgaver. De ble ikke spurt om medbestemmelse i forhold til innflytelse på avgjørelsesprosesser på alle plan i virksomheten, kun medbestemmelse knyttet til påvirkning innenfor rammen av egen arbeidshverdag, arbeidsrutiner og arbeidsoppgaver. Det vil si hvilken kontroll de har over egne arbeidsoppgaver, i betydningen

mulighet til å bestemme rekkefølgen på arbeidsoppgavene, fleksibilitet og mulighet for påvirkning til endringer av rutiner på arbeidsplassen.

Fem av kvinnene uttrykker stor grad av kontroll og medbestemmelse når det gjelder rekkefølgen på arbeidsoppgavene og fleksibilitet i arbeidstiden, mens en av kvinnene medgir at hun har liten

74

innflytelse både på arbeidsoppgavene og arbeidstiden. Hun opplever å ha liten innflytelse på rutiner og påvirkning, og forteller at hun ikke har særlig medbestemmelse og kontroll på arbeidsoppgavene eller rekkefølgen av dem: «På jobb blir det mer de tinga du må gjøre, veldig rutinemessig sånn…

noen dager er det veldig slitsomt (…) det blir veldig sånn tvungne arbeidsoppgaver…» (Trine).

Det har vært en stor omorganisering på arbeidsplassen til Trine. Omorganiseringer, arbeidsprosesser og holdninger knyttet til helse kan være faktorer som påvirker sykefraværet, og kontroll over

arbeidssituasjonen er viktig (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Noen av hennes tidligere arbeidsoppgaver har blitt borte og er erstattet av nye og, for henne, ukjente arbeidsoppgaver.

Tidligere rullerte arbeidsoppgavene mer på de ansatte, nå er det mindre variasjon og hun må stå med de samme arbeidsoppgavene lengre. Arbeidsoppgavene må stort sett gjøres i samme rekkefølge og innenfor samme tidsramme. Hun har liten kontroll over arbeidsoppgavene, og beskriver arbeidet som rutinemessig. Hun er usikker på om hun vil klare dette i lengden, dersom det ikke blir større

variasjon i arbeidsoppgavene.

De fem andre kvinnene i studien: Pia, Lilly, Mette, Silje og Siri, opplever at de har en viss grad av kontroll i arbeidet. Dette gir en opplevelse av delaktighet, påvirkning og mestring. Kontroll over egen arbeidssituasjon er viktig for å ha en god relasjon til jobben og kollegene (Helse- og

omsorgsdepartementet, 2010). Kontroll menes å kunne påvirke arbeidsoppgavenes rekkefølge og kunne ta egne beslutninger. Innenfor rammen av arbeidstiden og de definerte arbeidsoppgavene, har kvinnene en opplevelse av kontroll og medbestemmelse. Lilly forteller: «… og da satte vi oss ned og det ble gjort noen endringer på noen rutiner i forhold til hvordan hver dag skulle begynne, og det ble gjort noen grep» (Lilly). For Lilly er det viktig å kunne delta i drøftinger som omhandler

arbeidshverdagens rutiner og arbeidsoppgaver. Hun har en viss mulighet til å kunne bestemme rekkefølgen på dagens arbeidsoppgaver og hun blir tatt med på drøftinger. Det gir henne opplevelse av mestring og en følelse av å være betydningsfull.

Også Siri opplever å bli tatt med på drøftinger når det gjelder daglige rutiner og arbeidsoppgaver på jobb. Hun er med og lager planer og rutiner på arbeidsplassen, noe som gir mening og oppleves betydningsfullt. Mening i den forstand at hun opplever seg selv som verdifull og nyttig ved at hun bidrar til å gjøre jobbsituasjonen og arbeidsoppgavene mer tilrettelagt og effektive. «Jeg liker veldig godt at jeg selv kan ha litt å si og at en blir hørt» (Siri).

Ansvar og oppgaver ser ut til å henge sammen med opplevelsen av mestring og selvverd i jobbrelasjonen. Siri liker å være med å bestemme og ta avgjørelser, noe som gir økt mestring og positiv egenopplevelse. Medbestemmelse styrker selvfølelsen, det gir opplevelse av å bety en

75

forskjell og å være dyktig i den forstand at man blir regnet med og gitt ansvar. Selv om Siri er den i min studie som har minst stilling, er hun blant dem som gir uttrykk for å ha stor påvirkning på arbeidshverdagens oppgaver og rutiner. Arbeidsplassen hennes er i en forholdsvis liten enhet med egne rutiner og planer. Hun er også den eneste som oppgir å være delaktig i overordnede planer for arbeidsplassens rutiner og arbeidsoppgaver, noe som muligens kan ha sammenheng med

arbeidsplassens organisering.

Selv om fem av kvinnene beskriver stor grad av kontroll over arbeidsoppgavene, blir selve

arbeidsoppgavene beskrevet som regelmessige og gjentakende. Kontrollen ligger i rekkefølgen, og tidspunkt for gjennomføringen av dem (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Likevel mente Lilly, Pia, Silje, Siri og Mette at de har en viss kontroll og medbestemmelse. Innenfor tidsrammen kan de bestemme og påvirke den daglige arbeidsporteføljen. Denne muligheten gir en opplevelse av medbestemmelse og kontroll på egen arbeidsdag og arbeidsoppgaver, og blir beskrevet som

betydningsfull. Det er bare Trine som oppgir liten/ingen påvirkning i forhold til egen arbeidsportefølje.

Endring og/eller økning av arbeidsoppgaver innenfor gitt tidsramme, kan føre til økt belastning og stress. Noe som forsterkes dersom muligheten til innflytelse og medbestemmelse i arbeidshverdagen reduseres. Dersom endringer blir avgjort og gjennomført uten reell deltakelse, vil det kunne føre til redusert mestring og kontroll, og arbeidshverdagen kan bli preget av stress og utilfredshet. Ulike forhold knyttet til omgivelsene og personens egen forhistorie, tankemønstre og kroppsvaner, vil kunne føre til stresstilstand (Lilleaas og Widerberg, 2002).

Lilly forteller at på grunn av arbeidsplassens omorganisering og effektivisering, skal flere arbeidsoppgaver utføres innenfor samme tidsrom, noe som fører til stress hos henne:

Vi har innimellom en veldig hektisk jobb, det var det før også, men det har jo blitt mer og mer de siste åra. Og det er klart at jeg kan føle at jeg ikke strekker til selv om jeg har lang

erfaring. Det er stadig nye ting og jeg må være på topp og ha oversikt… (Lilly).

Det er utfordrende og komplisert, og jobbhverdagen blir preget av dårlig samvittighet og manglende mestring, med mulighet for reduserte og dårligere tjenester til brukerne. Tiden sammen med brukerne går med til å imøtekomme praktiske oppgaver i forhold til brukerens helsesituasjon, og det kan bli liten tid til å være «medmenneske» for brukerne. Det blir nærmest umulig å imøtekomme behovet for sosialt samvær med brukerne utover det rent praktiske (Gjernes, 2012).

76

For kvinnene i studien er det viktig med en opplevelse av medbestemmelse og kontroll over egne arbeidsoppgaver, i betydningen av å kunne bestemme rekkefølge, arbeidsprosess og arbeidstempo.

Medbestemmelse og kontroll gir mestring og oppleves betydningsfullt.