Forskningsetikk

Studien er forhåndsgodkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), og

personopplysningene er håndtert forskriftsmessig. I all forskning er etiske retningslinjer og høy etisk standard viktig for å sikre at informasjon blir innhentet, analysert og gjengitt så nøyaktig og riktig

38

som mulig. Forskningsetiske spørsmål, både i forhold til gjennomføringen av selve forskningen og knyttet til mine egne holdninger og verdier, er viktig og har fulgt meg gjennom studien. Alle kvinnene i studien underskrev skriftlig samtykke. Prinsippet om informert samtykke er en

hjørnestein i all forskning, og danner grunnlaget for viktige verdier som tillit, åpenhet, respekt og frivillig deltakelse i forskningsprosjektet (Ehn og Öberg, 2011).

I et intervju vil det alltid være mulighet for tolkning. Informantene har ulike historier og erfaringer med seg til intervjuet, noe som naturlig nok vil prege svarene. Bak all forskning finnes mennesker som har sine egne erfaringer, verdier og holdninger (Larsen, 2007, s. 16). Informantene gir mye av seg selv, og både informant og innsamlet materiale må behandles på en slik måte at det ikke skader informanten og kommer forskningen til gode. Forskningsetikk må alltid være i fokus, og det er min oppgave som forsker å tilegne meg nødvendig kunnskap om de forskningsetiske retningslinjene (Everett, m.fl., 2012).

Selve intervjusituasjonen er konstruert med den hensikt å få svar på spørsmål, og det er viktig med god relasjon i intervjusituasjonen (Ehn og Öberg, 2011). En lyttende holdning og genuin interesse for informantene er nødvendig for at de skal fortelle (ibid). Informantene skal ha en opplevelse av at de er viktige og interessante personer, med erfaring, tanker og refleksjoner knyttet til temaet det forskes på. Informantene er ikke bare et middel til å få den informasjonen jeg trenger, men de er selve studien. Uten dem ville jeg ikke ha noe å skrive om. Det er mitt ansvar som forsker å få informanten til å oppleve seg som en viktig bidragsyter til studien.

Jeg må være klar over egne holdninger og forutinntatte meninger, slik at jeg ikke påvirker svarene eller tolker dem inn i egen forståelse. Noen informanter vil kunne svare åpent og ærlig, mens andre muligens vil prøve å svare slik som de tror forskeren ønsker. Som forsker må jeg være oppmerksom på at noen informanter muligens kan svare «litt etter munnen», det er derfor nødvendig å gjøre intervjusituasjonen så behagelig, trygg og forutsigbar som mulig. Informantene forteller sine subjektive historier og tar med det de mener er relevante opplysninger og kan utelukke andre. De er ikke forpliktet til å komme med objektive faktaopplysninger (Berry, 2002). Informantene forteller historier fra eget liv, og kan komme med betroelser og vanskeligheter. For at jeg som forsker ikke skal havne i terapeutrollen, må jeg ha kunnskap om, og bevissthet i forhold til, den type utfordringer.

Forskers utdanning kan påvirke maktforholdet, men kan være noe avhengig av hvem informantene er og hvilken utdanning de selv har.

I starten av hvert intervju ble følgende tre punkter gjennomgått: introduksjon av tema, samtaleform og intervjuguide, taushetsplikt og underskrift av samtykke. Introduksjonen innebar både en

39

redegjørelse av forskningen og studiens hensikt, og for og «å tune inn» informanten. Intervjuguide og samtaleform var ikke rigid, men tematisk med ustrukturerte spørsmål. Kvinnene kunne derfor prate fritt omkring gitt tema. De ble informert om at de når som helst kunne avbryte intervjuet, men ingen av intervjuene ble avbrutt. Kvinnene fikk informasjon om taushetsplikten jeg som forsker har, og om min søknad og godkjenning fra NSD. Informasjon om konfidensialitet og konsekvenser av deres deltakelse, ble gitt før de ble bedt om å underskrive samtykke. De ble informert om at de når som helst kunne trekke samtykke. Kvinnene ble informert om at eventuelle sitater muligens ville kunne være gjenkjennbare for dem, samtidig er muligheten til stede for at flere av kvinnene ha uttrykt det samme. Av etiske og personlige hensyn er ingen sitater, som kan være gjenkjennbare for øvrige lesere, tatt med i oppgaven.

3.9 OPPSUMMERING

I dette kapittelet er kvalitativ metode med intervjuguide og ustrukturerte intervju presentert. Siden jeg søker å finne svar på hvordan og ikke hvorfor, mener jeg metoden er brukbar og hensiktsmessig for min studie. Kvalitative metoder og case-studier egner seg best til å besvare spørsmål om hvordan fenomener oppleves, ikke hvorfor det oppstår (Andersen, 2013). Metoden har gitt meg verdifull innsikt i hvordan seks kvinners opplever eget sykefravær. Kvinnenes fortellinger er ulike, og alle seks har ulike måter å uttrykke seg på. Målet med studien er ikke å kunne generalisere, men å fortelle seks kvinners historier om hvordan de opplever eget sykefravær. Kvalitative data er uegnet til

generalisering, men når hensikten ikke er generalisering, men å søke forståelse knyttet til et gitt fenomen, er metoden brukbar (Larsen, 2002).

Etiske utfordringer, validitet og reliabilitet er viktige faktorer for innhenting og behandling av studiens data. I min studie setter jeg fokus på kvinnenes opplevelse av eget sykefravær, knyttet til brudd med egne forventninger og forventninger fra arbeidsgiver og lokalsamfunn.

40 4 PRESENTASJON AV INFORMANTER

I dette kapittelet vil jeg først presentere studiens seks kvinnelige informanter. Presentasjonen av kvinnene inneholder alder, sivilstatus, antall barn, barnas alder, stillingsprosent og ikke spesifisert sykefraværsårsak. Siden studiens fokus ikke er på sykefraværsårsak, men på opplevelsen av

sykefravær, vil det ikke bli gitt noen detaljert og konkret sykefraværsårsak. I tillegg vil kjennskap til kvinnenes sykefraværsårsak gi mulighet for identifisering. Jeg mener det er fullt mulig å drøfte kvinnenes opplevelser knyttet til sykefravær, uten å ha detaljert kunnskap om sykefraværsårsak. For å forstå kvinnenes fortellinger om hvordan de opplever å være sykemeldt, er konteksten viktig. I tillegg gis derfor informasjon om kvinnenes oppvekst/bosted og foreldrenes relasjon til lønnet arbeid, siden foreldres jobbrelasjon viser seg å ha betydning for barnas jobbrelasjon. Navnene er fiktive for å anonymisere.

Deretter følger en kort presentasjon av kvinnenes lokalsamfunn.

4.1 PRESENTASJON AV KVINNENE I STUDIEN