Bakgrunn
Matchemøter er en arbeidsmåte som dukket opp som et resultat av Jobbstrategien (se Dyrstad m.fl. 2014 for mer om jobbstrategien). Matchemøter er innarbeiding av så-kalte tverrfaglige møtearenaer i fylkene, hvor representanter for NAV-kontor, ar-beidslivssenter, hjelpemiddelsentralen og arbeidslivscoacher møtes for å finne løs-ninger som kan få flere unge som står utenfor, i arbeid eller utdanning. I evalueringen
Sysselsetting av unge med nedsatt funksjonsevne 115
av Jobbstrategien trakk Dyrstad m.fl. (2014:153-154) fram etableringen av Matche-møter og lignende treffpunkter hvor aktører i NAV møtes for å samarbeide om bru-kere, som en god virkning av strategien da sammenkobling av spesialkompetanse fra ulike deler av NAV kan bidra til at ulike aktører får bedre kjennskap til hva de andre kan bidra med i ulike situasjoner. Denne arbeidsmåten er helt NAV-intern, virksom-heter deltar ikke på møtene, og kandidatene er ikke med selv.
Selv om (Dyrstad m.fl. 2014) trakk fram organiserte møtearenaer hvor ansatte fra arbeidslivssenter, NAV-kontor, hjelpemiddelsentral og andre kunne møtes, som noe positivt, var de tydelige på at dette ikke var ferdigutviklet, og at samarbeidet varierte fra kontor til kontor.
Om prosjektet
Som en del av arbeidet med dette prosjektet gjennomførte arbeidsdirektoratet en gjennomgang av hvilke arbeidsmåter og prosjektformer arbeidslivssentrene i fylkene er involvert i. Som nevnt skal Matchemøter være en møteplass, og arbeidslivssent-rene har en sentral rolle i dette møtet. Oversikten viste at Matchemøter brukes på noen lokalkontor i noen fylker. Vi henvendte oss til Arbeidslivssenteret i Akershus, etter sikre opplysninger om at Matchemøter ble brukt i det fylket.
Den ene informanten på prosjektet er arbeidslivscoach ved arbeidslivssenteret.
Som arbeidslivscoach har hun ikke en egen portefølje, men jobber som en ressursper-son for kolleger i arbeidet med delmål 2 i tillegg til at hun er en brobygger mellom arbeidslivssenteret og NAV-kontor. Hun var positiv til arbeidsformen Matchemøter, ettersom det skaper en møteplass hvor hjelpemiddelsentralen, NAV-veiledere, IA-rådgivere og coacher fra arbeidslivssenteret kan møtes. Matchemøtene foregår på det enkelte NAV-kontor, og møteleder er en fra NAV-kontoret. Møtet varer en time, det er strukturert, med en tydelig plan hvor alt blir loggført, og hvor det arbeides med løsninger for personer med spesielt tilpasset innsats. Matchemøter er noe som brukes etter at NAV-kontoret har «prøvd alt selv», men uten å klare å finne en løsning for brukeren.
Deltakerne fra arbeidslivssenteret får ikke CV-er, de får bare en del anonymisert informasjon om ønsker og utfordringer på forhånd. De som deltar på møtet, har med sin egen virksomhetsportefølje. Dersom de ikke kjenner til en passende virksomhet, må de ta med saken tilbake til arbeidslivssenteret og undersøke om noen andre kjen-ner til en passende virksomhet. Ifølge arbeidslivscoachen får de som har deltatt på møtet fra arbeidslivssenteret, en eierskapsfølelse til brukeren, og vedkommendes ut-fordringer, men dersom de ikke finner løsninger i egen portefølje, har det vist seg krevende å få andre til å bruke «sine» virksomheter, sin portefølje, når disse ikke har samme eierskapsfølelse. IA-rådgiveren vi intervjuet om Matchemøter, pekte på at det er en utfordring at de ikke har en intern oversikt over inkluderende virksomheter, og at hver deltaker fra arbeidslivssenteret dermed deltar med «sin» portefølje. En del av de andre ved arbeidslivssenteret er heller ikke nødvendigvis opptatt av delmål 2 i sitt arbeid med virksomhetene.
Fafo-rapport 2018:46 116
Ifølge både arbeidslivscoachen og IA-rådgiveren vi intervjuet, har det ikke vært gjen-nomført matchemøter i Akershus i 2018. Begge informantene fra arbeidslivssenteret og vår informant fra et lokalt NAV-kontor som deltok på dette ut 2017, sier at dette er en ressurskrevende arbeidsform som ifølge NAV-kontorlederen ikke ga resultater i tråd med ressursbruken. IA-rådgiveren uttrykte direkte hva hun mente om hvorfor det ikke brukes: «Det er ikke bra nok». Slik IA-rådgiveren ser det, er det ikke nok å komme med en beskrivelse av en persons interesser, «en må vite om personen kan passe inn, og det ser du ikke på matchemøter. Arbeidsgiveren må kunne prate med folk».
Prosjektet er ikke aktivt i Akershus, men for å bore litt mer i hvordan det fungerer, eller har fungert, kontaktet vi NAV-veilederen ved et kontor som var med på Matche-møter i omtrent et år. Kontoret begynte med MatcheMatche-møter fordi Arbeidslivssenteret tok kontakt og foreslo det. Matchemøtene skulle i utgangspunktet gjennomføres en gang i måneden og vare i en og en halv time. Kontoret fikk en beskrivelse fra arbeids-livssenteret på hvordan dette skulle gjennomføres, og når kontoret skulle melde inn saker de trengte et matchemøte til, skulle de lage en anonymisert beskrivelse med CV som skulle sendes inn en uke i forkant. Møtene krevde dermed en god del forarbeid, noe som hevet terskelen for å sende inn saker. Dermed ble det få saker som ble meldt inn. Etter hvert ble kravet om anonymisert beskrivelse fjernet, noe som bidro til at flere saker ble meldt inn. På møtene kom det fire–fem stykker blant annet fra hjelpe-middelsentralen og arbeidslivssenteret, i tillegg deltok NAV-veilederne som hadde saker, og NAV-kontorlederen som ledet møtet. Det var mange folk på møtene, og det var gjerne bare én til to saker. Det var dermed ressurskrevende.
Erfaringen fra NAV-kontorets side var at de fikk noen innspill til arbeidsgivere, men når det kom til stykket, fikk de det til i større grad selv når det var i kontakt med arbeidsgivere. Videre var dette nok en type møte, kontoret hadde allerede etablerte interne møter, fagmøter hver mandag og møter med markedskontakten hvor de dis-kuterte saker, og det var vanskelig å se hva matchemøter egentlig tilførte. Gjennom-føringen av noen møter førte til at ansatte ved NAV-kontoret fikk et langsiktig for-hold til ansatte ved arbeidslivssenteret eller hjelpemiddelsentralen, dermed ble det lettere å ta kontakt direkte, istedenfor å vente en hel måned på neste matchemøte.
Endelig, og kanskje viktigst, skulle matchemøtene fokusere på de brukerne som er lengst fra arbeidslivet, men de endte opp med å fokusere på de som er nærmest ar-beid. For de brukerne som er lengst fra arbeidslivet, opplevde NAV-kontoret at de er avhengige av tett kontakt med arbeidsgiveren, og alle typer arbeidsgivere, ikke bare IA-virksomheter.
Sysselsetting av unge med nedsatt funksjonsevne 117