Litteratursøk-prosessen startet i mars 2020. Det ble gjort litteratursøk i flere databaser. Oria avansert ble først brukt, med søkeordene skolemåltid, lærer, grunnskole, school meal, teacher og elementary school som utgangspunkt. Andre databaser som BASE, CHINAL with full text og PUBMED ble også søkt i med de samme søkeordene. Søkeordene forståelse og
understanding, i tillegg til childrens health, health aspects, parent participation og home and school ble kombinert med og/and. Begrensninger av litteratur til de siste 10 år gav betydelig reduserte treff, og var utgangspunktet for prosessen med søk etter tidligere litteratur.
Hovedsakelig ble perspektivene for både lærer og elev i skolematsammenheng sett nærmere på. De ulike aspektene jeg som forsker antok studien skulle omhandle hadde fokus. Det er gjort mye forskning på ulike aspekter av skolemåltidet de siste ti-femten årene, og
presentasjonen under favner en del av dette.
Referanselistene i noen av de oppsøkte artiklene, studiene og bøkene førte også til at relevant forskning ble funnet. Dette gjaldt blant annet Heim og Thuestad sin masteroppgave om
«Skolemåltidets betydning for læringsmiljøet» (Heim & Thuestad, 2020), og Husjord og Bjørndal sin studie om «Skolemåltidet i ungdomsskolen» (Husjord & Bjørndal, 2020).
3hentet fra: https://www.hvl.no/person/?user=Eldbjorg.Fossgard
Til tross for at søkene i utgangspunktet skulle omfatte de siste ti årene, ble enkelte studier av eldre dato likevel ansett som relevant. Et eksempel var studien av Kari Ryslett «Warning.
School can damage your health.» fra 2007. En «gammel», men aktuell studie, anbefalt av Jorunn B. Westhrin, leder for helsefremmende barnehager og skoler i Vestfold og Telemark fylkeskommune 4.
Underveis i oppgaveskrivingen, og jo mer oppgaven tok form, endret oppgaven retning, og derav også behovet for annen litteratur. Informantene ledet meg hen til hva jeg skulle se nærmere på. Kapittelet viser først til forskning antatt viktig for studiet i starten av prosessen.
Mot slutten av kapittelet vises det også til annen litteratur som brukes i diskusjonskapittelet (7.0.).
Svenske forskere som Osowski og Berggren og deres medforfattere har gjort flere studier på det svenske skolemåltidet, og sett det fra både elevenes og lærernes ståsted. Osowski og Berggren syntes å gå igjen i referanselister og litteratursøk om temaene. Svensk og finsk litteratur er i denne oppgaven naturlig å ta med, i større grad enn andre land, da de har lengre tradisjon for sentral styring av skolemåltidet, og derfor også mer erfaringsbasert kunnskap knyttet til feltet. Det nevnes imidlertid at svensk og finsk litteratur i all hovedsak ser på lærer- og elevrolle i et kantinelandsskap, da rammen for felles skolemat i disse landene er servering i kantine, og derfor i noen grad skiller seg fra det typiske norske måltidet. Osowski så i 2012 nærmere på skolemåltidet som et offentlig måltid i svensk kultur. Hun fant at den svenske velferdsstaten så på skolemåltidet som et annen-klasses måltid. Det levde ikke opp til idealet folk hadde, og ble sett på som av mindre verdi enn måltider som ble servert i hjemmet (Osowski, 2012).
Når det gjelder perspektiver fra lærenes ståsted har følgende litteratur bidratt til mine analyser:
Osowski, Göranzon og Fjellström sin studie fra 2013 så nærmere på lærernes interaksjon med elevene under det pedagogiske måltidet. De viste at lærerne inntok tre ulike lærerroller, som varierte fra voksen- til elevorientert fokus, og fra høy til lav grad av samhandling med barna (Osowski et al., 2013).
4hentet fra: https://www.vtfk.no/meny/tjenester/opplaring-og-folkehelse/folkehelse/ansatte/
En finsk studie så på lærernes rolle under skolemåltidet, og deres holdning til at
skolemåltidene skulle ha måloppnåelse i utstrakt grad; på næring og holdning, fokus på helse og observasjon av det sosiale aspektet ved måltidet. Størsteparten av lærerne rapporterte at kravene ikke lot seg utfylle, og det største hinderet for måloppnåelse på kriteriene var for få lærere til stede under måltidene (Kinnunen, 2016). Finske skolemåltider skal ledes av lærere.
Kinnunen (2016) anbefaler nærmere vurdering av de finske retningslinjene for skolemåltidet, da studenter ikke spiser skolemåltidet i tråd med anbefalingene. De deltar ikke på
skolemåltider og skolemåltidet som begivenhet kan ifølge studien være ubehagelig (Kinnunen, 2016). Falknor Jensen påpeker statistisk signifikant sammenheng mellom sosioøkonomisk status og frokostvaner, og antyder at for at tiltak for å utjevne sosiale forskjeller i frokostvaner skal virke, må tiltakene være for alle og en del av skoledagen (Falknor Jensen, 2020).
Husjord og Bjørndal (2020) trekker i en undersøkelse på ungdomsskoletrinnet frem rammefaktorer som utfordring for gjennomføring av skolemåltidet. Rammefaktorer som ressurser, lokaler, tidsbruk, økonomi og foreldresamarbeid ble trukket frem som
hovedankepunkter fra informantene. Husjord og Bjørndal (2020) oppsummerte at systematisk arbeid for tilrettelegging av skolemåltidet innenfor de rammene og mulighetene skolen har må prioriteres.
Litteratur med utgangspunkt i elevens erfaringer og ståsted er følgende:
Osowski et al. fant i 2012 ut at hvordan elevene bruker og forholder seg til mat, blant annet bestemmes av den mat-konteksten de møter på skolen (Osowski et al.). På bakgrunn av at forventningene er høye, og det offentlige synet på skolemåltidet er negativt, mener Osowski et al. (2012) den sosiale oppbyggingen må ses nærmere på. Både Fossgard et al. (2019) og Berggren et al. (2020) fant at det synes å være motsatte interesser mellom lærere og elever vedrørende ønsker for mattiden. Elevene opplevde lunsjen styrt av de voksnes agenda, med begrensede muligheter til å lage sine egne rom.
Bruselius-Jensen (2014) og Daniel & Gustafsson (2010) fant at vektlegging av næringsstoffer og sunn mat gikk på bekostning av elevenes sosiale agenda for måltidet. Denne kunnskapen kan diskuteres opp mot HEMIL-rapporten fra 2020, hvor barn og unges helse og trivsel trekkes frem (Haug et al., 2020).
I lys av at måltid på skolen kan påvirke den totale næringsinntak-profilen til barn, ble ulike studier lest som bakgrunnskunnskap. Eksempel på det er; (Vik et al., 2020), (Reynolds, 2018),
(Adolphus et al., 2016), (Gjertsen, 2016) og (Rankin et al., 2016). Litteratur knyttet til elevenes frokost og skolematvaner er også lest som bakgrunnskunnskap: (Bratland-Sanda et al., 2020), Bugge (Bugge, 2007, 2009, 2010, 2019), (Ludvigsen & Scott, 2015), (Frisvold, 2015), (Bruland, 2011) og (Sakkestad, 2019).
Litteratur som omhandler rammevilkår på skolen og samarbeid mellom skole og hjem ble også lest. Hjemmesituasjonen spiller også inn for trivsel på skolen, og godt samarbeid mellom skole og hjem har betydning for hvordan barna gjør det på skolen. Det handler om
engasjement, om oppfølging av skolearbeid og samarbeid med personale, om trygghet og om oppfølging av kostholdet; (Paxton-Aiken et al., 2012), (Centers for Disease Control and Prevention, 2012). Rammene på skolen spiller også inn for hvordan skolemåltidet administreres og fungerer: (Belot & James, 2011)
Fokuset på skolemåltidet har helt siden 1880-årene og nesten helt fram til 1980-tallet vært på ernæring og på kontroll og disiplin (Fossgard, 2019). Hensikten fram til da var i første rekke å gi barna gode helsevaner. Særlig fra 1990-årene har også et godt spisemiljø som fremmer
«sosialt samvær» og «trivsel» blitt framhevet (Helsedirektoratet, 2015b). Barn og unges matkultur preges av foreldre, lærere og samfunnet, som konfronterer barn og unge med hva som er rett og galt (Bugge, 2009, s. 175).
Gjennom prosessen med oppgaven meldte det seg stadig behov for ny litteratur, for å kunne diskutere egne funn opp mot tidligere forskning. Relasjonsarbeid, tilhørighet, trygghet, trivsel, strukturendringer og fysisk organisering var nye temaer av interesse. Relasjonsarbeid i skolen diskuteres med tanker fra blant annet Klomstén og Fikse (2021), Skrøvset et al. (2017) og Drugli (2012). Trygghet, tilhørighet og trivsel er alle tema tilknyttet relasjonsarbeid. Disse diskuteres nærmere opp mot litteratur av to utgaver av Thorsen (2011) (og upublisert utgave).
Strukturendringer i skolen og effekten av det, ses nærmere på i lys av Furu et al. (2020) og Langfeldt (2008) sine tanker.