Alle trinn i forskningsprosessen krever etiske vurderinger. Å være etisk i hele vår handling, både før, under og etter datainnsamling er vesentlig. Wyller skrev i 2005 at profesjonsetikken har endret seg mer i retning av å være til klienters beste (Wyller, 2005). Autonomi, informert og frivillig samtykke vektlegges enda, også ord som relasjon, avhengighet og til og med barmhjertighet er tydeligere til stede. Betydningen av det praktiske møtet er stort, og i møte med forskningsdeltakere er det noe i selve møtet som forplikter oss (Wyller, 2005). Tjora (2017) sier at en slags etisk sans bør ligge implisitt i all forskning. Tillit, konfidensialitet, respekt og gjensidighet vil prege kontakten vi har med våre forskningsdeltakere (Tjora, 2017).
Det forutsettes at forskere forholder seg til god etisk praksis om ny vitenskap skal ha verdi og seriøsitet. Det finnes tre ulike nasjonale forskningsetiske komitéer i Norge. De ulike
komiteene er hjemlet i forskningsetikkloven. I denne studien følges retningslinjene til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi utgitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (NESH, 2016). Kvalitative studier, slik som denne studien, innebærer møte mellom mennesker og det er viktig å vise etisk aktsomhet omkring det som fremkommer (Kvale et al., 2015).
Retningslinjene fra NESH er veiledende og rådgivende, og må tilpasses det enkelte prosjekt. I det følgende gjennomgås aktuelle punkter for denne studien.
Da studien innebærer behandling og oppbevaring av personopplysninger, ble studien, i tråd med personopplysningsloven, meldt inn til Personvernombudet for forskning tilknyttet Norsk senter for forskningsdata (NSD) (NESH, 2016). Dette for å ivareta personlig integritet og sikre privatlivets fred (NESH, 2016). Søknaden omfattet ”Forespørsel om deltakelse i
forskningsprosjektet” (vedlegg 2) og ”Intervjuguide” (vedlegg 3). For å få godkjenning kreves blant annet signert samtykke av samtlige forskningsdeltakere (NESH, 2016), og ivaretakelse av konfidensialiteten gjennom hele prosessen.
Da studien behandler personopplysninger, ble det innhentet informert, fritt og uttrykkelig samtykke fra forskningsdeltakerne. I forkant av intervjuene ble samtykkeerklæringen
(vedlegg 2) sendt pr e-post, denne ble gjennomgått og signert i fellesskap før intervjustart, og det ble under intervjuene presisert forskningsdeltakernes frihet til å kunne trekke sitt
samtykke når som helst i prosessen. Dette for å sikre deres frihet og selvbestemmelse (NESH, 2016). Samtale om formålet med studien, informasjon om hvem som har tilgang til dataene, samt hvordan de oppbevares, ble gjennomgått før intervjustart.
I forholdet mellom forsker og den det forskes på, er konfidensialitet i utgangspunktet å anse som en forpliktelse for forskeren og som en rettighet for den det forskes på (NESH, 2016).
Alle har rett til å begrense andres tilgang på visse typer informasjon om sin person. Respekt for den enkelte krever her omtanke, blant annet fordi personopplysninger kan misbrukes aktivt. Men også uten slikt misbruk kan det være ubehagelig og skadelig om sensitiv informasjon kommer på avveie. Dette gjelder først og fremst enkeltpersoner og deres
tilhørende, men også grupper og institusjoner krever hensyn. Det er viktig å vise forståelse for sårbarhet rundt forskning på personlige anliggender (Thornquist, 2018). Mennesker har behov for å beskytte seg fra omverdenen, og enkelte aspekter av det forskningsdeltakerne forteller kan være tilbakeholdt informasjon. For forskeren er det av betydning å være bevisst at man som i dette tilfellet forsker på mennesker. Løgstrup understreker at man i omgang med andre mennesker alltid har en slik makt at man har noe av den andres liv i sin hånd (Løgstrup &
Fink, 2010).
I mine forskningsdeltakeres tilfelle, gjelder dette i høyeste grad. Som representant for sin skole og institusjon vil konfidensialitet være avgjørende for å være trygg i sine uttalelser.
Utover en slik allmenn respekt for rettigheter, oppstår særlige forpliktelser med hensyn til konfidensialitet i og med den forståelsen som eksisterer mellom forskeren og den det forskes
på, om hvordan informasjonen skal brukes og hvem som skal ha tilgang til den (NESH, 2016).
Personlige opplysninger ble avidentifisert, for å unngå å kunne koble personer med data.
Intervjuene ble tatt opp med lydopptaker, og lydfilene ble etter transkripsjonen lagt på egen ekstern harddisk og senere oppbevart i låst skap. Transkripsjonene ble lagret på en kodebelagt privat pc. Etter innlevert oppgave, ble alle rådata fra intervjuene slettet. Ingen av
informantene hadde kjennskap til hverandre eller fikk informasjon fra meg om hvem som deltok.
5.7.1 Tilfeldig utvalg
Ønske om variasjon og spredning i utvalget, gjorde at den første planen om å rekruttere alle forskningsdeltakere fra samme kommune tidlig ble lagt på is.
Arbeidet med å skaffe forskningsdeltakere var en mer tidkrevende og utfordrende prosess enn ventet. Jeg opplevde at prosessen tok tid og krefter. Prosessen startet med e-postkontakt med flere kommuner, til både skolefaglige rådgivere (SFR) og rektorer. Oppfølging med e-post, telefonkontakt og sms-henvendelser til SFR, rektorer og lærere direkte ble nødvendig for å opprette kontakt.
Totalt ble det i perioden juni 2020 – april 2021 sendt 79 e-poster til rektorer og skolefaglige rådgivere (i store kommuner med mange skoler). Et stort antall telefoner direkte til skoler og rektorer ble etter noen uker også gjennomført, i et forsøk på mer direkte kontakt enn e-post-dialog. Totalt 14 rektorer responderte, hvor 11 av disse førte til direkte dialog med lærere. Det ble til slutt gjennomført seks forskningsintervju som grunnlag for studien.
Brinkmann og Tanggaard (2020) hevder at det generelt er bedre å gjennomføre relativt få intervju og gjennomarbeide analysen av disse, slik at den blir dyptgående, grundig og teoretisk nyansert, enn å gjennomføre mange intervju med risiko for at man drukner i mengden av data. Faren er da at man ikke får laget en sammenhengende og nyskapende analyse og fortolkning av materialet.
De seks forskningsdeltakerne fordelte seg på seks ulike kommuner, og kom fra skoler fordelt både i bygd og by. Skolene hadde stor variasjon på elevantall og forskningsdeltakerne var fire kvinner og to menn. Statistisk korrelerer dette ganske bra med kjønnsfordeling mellom lærere
i grunnskolen, da menn i 2020 utgjorde 25,1 % av alle lærerne på landsbasis (Statistisk sentralbyrå, 2021).
Jeg hadde før oppstart av prosjektet en klar bevissthet rundt variasjon i utvalget. Grunnet få respondenter, ble det likevel ikke mulig å velge tilfeldig ut fra geografisk utbredelse i fylket.
Ei heller for kjønn eller størrelse på by, tettsted eller bygder som er representert. Utvalget viste seg til slutt å likevel inkludere ønskene om variasjon i alle disse parameterne.
5.7.2 Studiens gyldighet, generaliserbarhet og pålitelighet
Gode intervjuprosjekter har det man kan kalle pragmatisk og kommunikativ validitet (Brinkmann & Tanggaard, 2020). De er gyldige da de lærer oss noe om menneskers livssituasjon og livsverden, gjennom spørsmål om forskningen fører til endring eller
forbedring, og gjennom å teste spørsmål ut med forskersamfunnet (Tjora, 2017). Det gjøres ved å forholde seg bevisst til aktuelle teorier og perspektiver, samt til tidligere forskning som er gjort innenfor samme tema (Tjora, 2017).
Siden rekrutteringen var vanskelig, ble det ingen behov for å trekke tilfeldig utvalg fra en stor mengde villige informanter. Utfordringen viste seg å være å få tak i nok mange. Dermed kan spørsmålet stilles om utvalget er tilfeldig. De som har sagt seg villige til å delta, er nok de som har gjort seg tanker om dette på forhånd, eller av sin rektor er oppfordret til å delta.
Bakgrunnen for det kan jo være bevissthet rundt helse, måltid og fysisk aktivitet på skolen.
I hvilken grad resultatene er overførbare til andre utvalg, og resultatene derfor generaliserbare til hele lærerstanden, kan diskuteres. Den interne validiteten er dermed større enn den
eksterne. Utvalget ble imidlertid, som planlagt, godt spredt mellom land og by, mellom kjønn og på størrelse på skolene. Den eksterne validiteten er derfor ikke usannsynlig, i alle fall ikke med tanke på samsvaret mellom utvalget i studien og lærerstanden nasjonalt med tanke på kjønnsfordeling.
Indre og ytre reliabilitet henviser til hvorvidt andre forskere gjennom analysearbeidet kan bruke samme begrepsapparat og oppdage samme fenomen eller frembringe samme begreper som den opprinnelige forskningen.
Min egen studie er derfor forsøkt presentert i detalj med tanke på fremgangsmåte, generering av informanter og hvordan analysearbeidet har foregått. Men som Leseth og Tellmann (2018)
beskriver, er det kun jeg som forsker som kjenner alle detaljene i den aktuelle kvalitative forskningsprosessen, og ifølge Tjora (2017) kan derfor ikke en fullstendig nøytralitet eksistere. Jeg har blant annet vurdert den begrensede beskrivelsen av utvalget som
tilstrekkelig, da svarene fra forskningsdeltakerne ikke synes å ha betydning for beliggenheten av de enkelte skolene. Størrelsen på skolen hadde betydning for mulighetsrommet lærerne hadde, men dette korrelerte ikke alltid med beliggenheten med tanke på bygd og by.