Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3, 77–101.
Coghlan, D & Brannic, T. (2010). Doing Action Reasearch in Your Own Organisation.
London/Thousand Oaks, CA:SAGE, 3 utgave.
Corbin, J., & Strauss, A. (2008). Basics of qualitative research: Techniques to developing grounded theory, 3rd edition. Los Angeles, CA: Sage
Cooperrider, D. L. & Whitney D. (2005). Appreciative Inquiry, A positive Revolution in Change, 1th edition. Berrett-koehler Publishers, inc. San Francisco
Csikszentmihalyi, M (1990). Flow: The psychology of optimal experience. New York: Harper
& Row.
Csikszentmihalyi, M. (1992). A reponse to the Kimiecik & Stein and Jackson papers. Journal of Applied Sport Psychology, 4, 181- 183.
Csikszentmihalyi, M. (1996). Creativity: Flow and the psychology of discovering and invention. New York: Harper Collins.
Csikszentmihalyi, M. (2003). Good business. Leadership, flow and the making of meaning.
London: Hodder and Stoughton.
Csikszentmihalyi, M. & Csikszentmihalyi, I. S. (2006). A Life Worth Living: Contributions to Positive Psychology. Oxford. U. P. NY.
Deci, E. L. & Ryan, R. M. (1985). Intrinsic Motivation and Self-Determination in Human Behavior. New York: Plenum Press
Dysvik, B. & Kuvaas, A. (2012). Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser.
Evidensbasert HRM. Bergen: Fagbokforlaget
Hauger, B., Højland T. G. og Kongsbak, H., (2008). Organisasjoner som begeistrer – Appreciative Inquiry. Oslo: Kommuneforlaget .
Heath, C (1999). On the Social Psychology of Agency Relationships: Lay Theories of Motivation Overemphasize Extrinsic Incentive.Organizational behavior and human decision processes, 78(1), 25-62.
Hennestad, B. W, Revang, Ø. og Strønen, F. H. (2006). Endringsledelse og ledelsesendring.
Oslo: Universitetsforlaget
Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen:
Fagbokforlaget
Irgens, E. J. (2011) Dynamiske og lærende organisasjoner: ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget
Jackson, S. A., & Csikszentmihalyi, M. (1999). Flow in Sports: The Keys to Optimal Experiences and Performances. Champaign, IL: Human Kinetics.
Johannessen, A., Tufte, P. A., og Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag.
Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2009). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen:
Fagbokforlaget.
Kirkhaug, R. (2013). Verdibasert Ledelse. Betingelser for utøvelse av moderne ledelse.
Oslo:Universitetsforlaget.
Kvale, S. (2008). Det Kvalitative Forskningsintervjuet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kvale, S og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk.
Langslet, G. J. (2002). LØFT for ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Maturana, H. & Varela, F. (1980). Autopoiesis and Cognition: The Realization of the Living.
London:Reid.
McGregor, D. oversatt av Johannessen, Lars B. (1968). Mennesket og bedriften. Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag
Morgan, G. (2012): Organisasjonsbilder. Innføring i organisasjonsteori. Oslo :Gyldendal Akademisk
Nyeng, F. (2010): Vitenskapsteori for økonomer. Oslo. Abstrakt Forlag.
Payne, S. C., Youngcourt, S. S., & Beaubien, M. J. (2007). A meta-analytic examination of goal orientation nomological net. Journal of Applied Psychology, 92, 128−150.
Rennemo, Ø., (2006). Lever og lær: aksjonsbasert utvikling i resultatorienterte organisasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.
David Silverman (2006). Interpreting Qualitative Data: Methods for Analysing Talk, Text and Interaction, 3rd edition. London: Sage
Solsø, K. og Thorup, P. (2015). Ledelse i kompleksitet. En introduktion til Ralph Staceys teori om organisasjon og ledelse. Denmark: Dansk Psykologisk Forlag A/S
Stacey, R. D. ( 2008). Hvordan kunnskap vokser frem. Et kompleksitetsperspektiv på læring og kunnskapsutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk
Thagaard, T. (2009). Systematikk og Innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
Vansteenkiste, M., Soenens, B., & Lens, W. (2007). Intrinsic versus extrinsic goal promotion in exercise and sport: Understanding the differential impacts on performance and
persistence. In M. S. Hagger & N. Chatzisarantis (Red.), Intrinsic motivation and self-determination in ex- ercise and sport (pp. 167–180). Champaign, IL: Human Kinetics.
Voldtofte, F., Telatin, I. og Ness, O. (2005). Sol gjennom tåke. Trondheim: Tapir Akademisk forlag
Von Krogh, G., Ichijo, K. og Nonaka, I. (2011). Slik skapes kunnskap. Oslo: N.W.Damm &
Søn
Internett
Jakobsen: Rubrikk idrettsforum. Org, 2012, 10:10
www.idrottsforum.org/jakobsen121010, lastet ned 14.01.2015, kl 22:00
http://www.vg.no/sport/fotball/lillestroem/godset-treneren-krevde-maal-wikheim-ble-matchvinner/a/23487688/, lastet ned 13.07.15 kl 07:10
http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article11410804.ece, lastet ned 12.08.15 kl 11:14 https://nbl.snl.no/Odd_Reitan, lastet ned 12.08.15 kl 11:30
http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hoysensitivt_Personlighetstrekk.html, lastet ned 17.08.15 kl 23:10
Vedlegg 1 Svar fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
TILBAKEMELDING PÅ MELDING OM BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
Vi viser til melding om behandling av personopplysninger, mottatt 08.01.2015. Meldingen gjelder prosjektet:
Personvernombudet har vurdert prosjektet og finner at behandlingen av personopplysninger er meldepliktig i henhold til personopplysningsloven § 31. Behandlingen tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven.
Personvernombudets vurdering forutsetter at prosjektet gjennomføres i tråd med opplysningene gitt i meldeskjemaet, korrespondanse med ombudet, ombudets kommentarer samt
personopplysningsloven og helseregisterloven med forskrifter. Behandlingen av personopplysninger kan settes i gang.
Det gjøres oppmerksom på at det skal gis ny melding dersom behandlingen endres i forhold til de opplysninger som ligger til grunn for personvernombudets vurdering. Endringsmeldinger gis via et eget skjema, http://www.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/skjema.html. Det skal også gis melding etter tre år dersom prosjektet fortsatt pågår. Meldinger skal skje skriftlig til ombudet.
Personvernombudet har lagt ut opplysninger om prosjektet i en offentlig database, http://pvo.nsd.no/prosjekt.
Personvernombudet vil ved prosjektets avslutning, 31.01.2016, rette en henvendelse angående status for behandlingen av personopplysninger.
Vennlig hilsen
Kontaktperson: Lis Tenold tlf: 55 58 33 77 Vedlegg: Prosjektvurdering Høgskolen i Sør-Trøndelag, ved institusjonens øverste leder
Grete Wennes Bjarne Sørgjerd
Katrine Utaaker Segadal
Lis Tenold
Personvernombudet for forskning
Prosjektvurdering - Kommentar
Prosjektnr: 41507 Utvalget informeres skriftlig om prosjektet og samtykker til deltakelse. Informasjonsskrivet er godt utformet.
Personvernombudet legger til grunn at forsker etterfølger Høgskolen i Sør-Trøndelag sine interne rutiner for datasikkerhet. Dersom personopplysninger skal lagres på mobile enheter, bør opplysningene krypteres tilstrekkelig.
Forventet prosjektslutt er 31.01.2016. Ifølge prosjektmeldingen skal innsamlede opplysninger da anonymiseres.
Anonymisering innebærer å bearbeide datamaterialet slik at ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes. Det gjøres ved å:
- slette direkte personopplysninger (som navn/koblingsnøkkel)
- slette/omskrive indirekte personopplysninger (identifiserende sammenstilling av bakgrunnsopplysninger som f.eks. bosted/arbeidssted, alder og kjønn)
- slette lydopptak
Vedlegg 2 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
”Fokus på de faktorene som hemmer og fremmer prestasjonsutvikling blant ansatte i næringslivet”
Bakgrunn og formål
Studien er en avsluttende prosjektoppgave i masterstudiet Kunnskapsledelse. Dette er et studie i som gjennomføres i samarbeid mellom Høyskolen i Nord og Sør-‐ Trøndelag, i
Studiet vil gjennomføres som en fokusgruppeintervju. Det innebærer at deltakerne i gruppen vil drøfte aktuelle spørsmål og påstander som vil bli lest opp av
prosjektansvarlig. Dersom du godtar det vil det bli gjennomført lydopptak under hele fokusgruppeintervjuet. Lydopptaket blir senere analysert og benyttet som data til å besvare masteroppgaven problemstilling.
Hva skjer med informasjonen om deg?