Ahonen, H. & Desideri, A. M. (2014). Heroines’ Journey- Emerging Story by Refugee Women during Group Analytic Music Therapy. Voices - A world forum for music therapy, Vol 14, no 1. Hentet fra:
https://voices.no/index.php/voices/article/view/686/632
Aigen, K. (2014). The study of music therapy: current issues and concepts. New York, Routledge.
Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2009). Reflexive methodology – new vistas for qualitative research (2.utg.) London: Sage.
Amir, D. (1997). Understanding the Role of Folk Songs in Jewish-Israeli Culture:
Implications for Music Therapy. The World of Music, Vol. 39, No. 1, s. 111-127.
Amir, D. (2004). Community music therapy and the challenge of mulitculturalism. I M.
Pavlicevic & G. Ansdell (Red.) Community music therapy. London, Jessica Kingsley Publishers.
Ansdell, G. (2005). Being who you aren't; Doing what you can't: Community music therapy
& the paradoxes of performance. Voices - A world forum for music therapy, Vol 5, no 3. Hentet fra: https://voices.no/index.php/voices/article/view/229
Ansdell, G. (2010). Where performing helps: processes and affordance in community music therapy. I B. Stige, G. Ansdell, C. Elefant, og M. Pavlicevic (red.) Where music helps.
UK: Ashgate.
Armstrong, R. (2008). Music therapy through irish eyes: a students therapistś experience of irish traditional music. Voices: A world forum for music therapy, Vol 8 no. 2. Hentet fra: https://voices.no/index.php/voices/article/view/430/354
Badstue, M. (2006). Musik brugt terapeutisk i flytningefamilier – giver gladere flygtninge med fremtidshåb. Nyhetsbrev Dansk Flygtnigehjælp. Hentet fra:
http://musicure.dk/Resources/Files/Research%20PDF/51.%20Musik%20brugt%20tera peutisk%20overfor%20flygtninge.pdf
Bakka, E. (1978). Norske dansetradisjonar. Oslo: Det norske samlaget.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2012) En helhetlig integreringspolitikk – mangfold og fellesskap (Meld. St.6 2012-2013). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/ae2661f20cfe4899b303a5951334a9c1/no/pd fs/stm201220130006000dddpdfs.pdf
74 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013). Vi trenger innvandrernes
kompetanse (Handlingsplan 2013-2016) hentet fra:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handlingsplan-vi-trenger-innvandrernes-k/id735937/
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014). Regjeringens mål for integrering.
Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/a15355e81b7a44f38f981337fe9a44f1/regjeri ngens-mal-for-integrering_13-3-15.pdf
Befring, E. & Tangen, R. (2012). Spesialpedagogikk. (5. Utg). Oslo: Cappelen Damm AS.
Behrens, G. A. (2012). Use of Traditional and Nontraditional Instruments with Traumatized Children in Bethlehem, West Bank. Music Therapy Perspectives, 30(2), 196-202.
Berg, B. & K. Lauritsen (2009). Eksil og Livsløp. Oslo: Universitetsforlaget.
Bjørndal, C. R. P. (2011). Det vurderende øyet – observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Bjørnstad, T. (2007). Danselyst – eit undervisningsopplegg i norsk folkedans. Oslo: Noregs Ungdomslag og Musikk i Skolen.
Blom, J.P. (1993). Hva er folkemusikk? I B. Aksdal, & S. Nyhus (red.) Fanitullen – innføring i norsk og samisk folkemusikk (s. 7-14). Oslo: Universitetsforlaget.
Bruner, J.S. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: Gyldendal.
Bruscia, K. E. (2013). Defining music therapy (3.utg) Gilsum NH: Barcelona Publishers.
Døving, C. A. (2009). Integrering – teori og empiri. Oslo: Pax forlag AS.
Eder, D. & Fingerson, L. (2002). Interviewing children and adolescents. I J.F. Gubrium og J.A. Hosten (red.) Handbook of interview research (s. 181-201). Thousand Oaks, CA:
SAGE.
Enge, K. E. (2013). Musikkterapi med asylsøkar- og flyktningborn på ein barneskule - eit helseorientert lavterskeltilbod? Musikkterapi 1/2, 16-23.
Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad &
Bjørke AS.
Fargespill (u.å. a). Fargespill i andre byer. Hentet fra http://fargespill.no/fargespill-lisenser/
09.04.16
Fargespill (u.å. b) Årets Hordalending. Hentet fra http://fargespill.no/arets-hordalending/
09.04.16.
75 Felsenstein, R. (2013). From uprooting to replanting: on post-trauma group music therapy for
pre-school children, Nordic Journal of Music Therapy. 22(1), 69-85. DOI:
10.1080/08098131.2012.667824.
Fisher, C. T. (2009). Bracketing in qualitative research: Conceptual and practical matters.
Psychotherapy Research, 19, 583-590. Hentet fra:
http://dx.doi.org/10.1080/10503300902798375
FN (1989). Barnekonvensjonen. Hentet fra
http://www.fn.no/FN- informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-barnets-rettigheter-Barnekonvensjonen
Gorseth, O. (2014, 29.august). Redd Barna-pris til Fargespill. Bergens Avisen. Hentet fra http://www.bt.no/kultur/Redd-Barna-pris-til-Fargespill-3186378.html
Hamre, O. & Saue, S (2011). Fargespill. Bergen: Stiftelsen Fargespill.
Hamre, O. & Madsen, T. G. (2015, 15.mai). Oppskriften på Fargespill. Bergens Tidende.
http://www.bt.no/kultur/Oppskriften-pa-Fargespill-3358578.html
Haugen, G. (2014). Norsk folkedans som samfunnsmusikkterapeutisk ressurs i arbeidet med inkludering av menneske med psykisk utviklingshemming. Masteroppgave levert ved Griegakademiet – institutt for musikk, Universitetet i Bergen.
Hilland, L. (2015, 16.november). Sjarm og livsglede på mange språk. Bergens Avisen. Hentet fra
http://www.ba.no/kultur/hva-skjer-i-bergen/sjarm-og-livsglede-pa-mange-sprak/s/5-8-196525
Hovde, Å. K. N. (2008). Musikkterapi i introduksjonprogrammet for flyktningar.
Masteroppgave levert ved Griegakademiet – institutt for musikk, Universitetet i Bergen.
Hunt, M. (2005). Action Research and Music Therapy: Group Music Therapy with Young Refugees in a School Community. Voices: a world forum for music therapy. Vol 5, no 2. Hentet fra: https://voices.no/index.php/voices/article/view/223/167
Høgetveit, C. (2006). Musikkterapi med barn fra andre kulturer. Masteroppgave, levert ved Norges musikkhøyskole, Oslo.
Høgskolen i Bergen (u.å.). Interkulturell pedagogikk – kultur og kommunikasjon i Fargespill.
Hentet fra: http://www.hib.no/studietilbud/studieprogram/bped-int/ 09.04.2016 Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsprobelemer: transkulturell
forståelse, veiledning og behandling. Oslo: Universitetsforlaget.
Jespersen, K. V. & Vuust, P (2012). The effect of relaxation music listening on sleep quality in traumatized refugees: A pilot study. Journal of music therapy, Vol 49(2), 205-209.
76 Knudsen, J. S. (2003). Folkedans i et innvandrermiljø – symbol, identitesmarkør og sosial
praksis. Norsk folkemusikklag skrift 17 s. 1-10.
Knudssen, J. S. & Berkaak, O.A. (1998). Forsøk med flerkulturell musikk i Akershus.
Evalueringsrapport. Hentet fra: http://home.hio.no/~jansk/rapport98.htm
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk.
Kvifte, T. (1999). Folkemusikk og folkedans. Oslo: NRK, Undervisningsredaksjonen. Hentet fra:http://www.nb.no/nbsok/nb/0fa0623bfc1d127bb664f1a31eb0653c.nbdigital?lang=
no#7
Kjølberg, S. (2007). Musikk på vei mot integrering: en kasusstudie om integrering av flyktninger gjennom deltakelse i en sanggruppe. Masteroppgave levert ved Norges Musikkhøyskole, Oslo.
Krüger, V. & Strandbu, A. (2015). Musikk, ungdom og deltagelse. Oslo: Universitetsforlaget.
Krüger, V. (2012). Musikk, fortelling, fellesskap: en kvalitativ undersøkelse av ungdommers perspektiver på deltagelse i samfunnsmusikkterapeutisk praksis i barnevernsarbeid.
Doktoravhandling levert ved Griegakademiet - Institutt for musikk, Universitetet i Bergen.
Kulturdepartementet (2011). Kultur, inkludering og deltaking (st.meld. nr 10 2011-2012).
Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/17bccd5db6fa4fa19bc827c9a1033999/nn-no/pdfs/stm201120120010000dddpdfs.pdf
Lave, J. & Wegner, E. (2003). Situert læring og andre tekster. Købehavn: Hans Reitzels forlag.
Lindebotten, J. (2012, 30.oktober). Hele Norge betaler for Fargespill. Bergens Tidende.
Hentet fra: http://www.bt.no/kultur/Hele-Norge-betaler-for-Fargespill-2788276.html Ling, J. (1989). Europas musikkhistoria – folkmusiken. Gøteborg: Novum Grafiske AB.
Lønningen, P. (2014a, 16.november). Verdens rikeste land – en feiring av det fineste vi har.
Bergens Tidende. Hentet fra: http://www.bt.no/kultur/Verdens-rikeste-land-3242339.html
Lønningen, P. (2014b, 17.november). Verdens heldigste jente. Bergens Tidende. Hentet fra:
http://www.bt.no/kultur/--Verdens-heldigste-jente-3242312.html
77 MacDonald, R. Kreutz, G. & Mitchell, L. (2012). What is music, health and wellbeing and
why is it important? I R. MacDonald, G. Kreutz, & L. Mitchell (Red.) Music, Health and wellbeing (s. 3-11). Oxford: Oxford University Press.
Mahoney, E. R. (2015). Multicultural Music Therapy: An Exploration. Voices – a world forum for music therapy, Vol 25, no 2. Hentet fra:
https://voices.no/index.php/voices/article/view/844/693
Malterud, K. (2013). Kvalitative metoder i medisinsk forskning – en innføring (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Maurseth, B. (2014). Å vera ingenting – samtaler med spelemannen Knut Hamre. Oslo:
Samlaget.
Meling, S. (2011, 12. November). Shewit (15) flyktet fra Eritrea – blir stjerne i Bergen.
TV2.no. Hentet fra: http://www.tv2.no/a/3635403
Moberg, F. & Hamre, O. (2014. 27.august). Ja vi elsker. Bergens Tidende. Hentet fra:
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ja_-vi-elsker-3184067.html
Moen, R. A. (1989). Folkemusikkformidling - noen sider ved problematikken omkring formidling av norsk folkemusikk, med Rogaland som utgangspunkt (Masteroppgave).
Bergen Lærerhøgskole, Bergen.
Murcia, C,Q. & Kreutz, G (2012). Dance & Health: exploring interactions and implications. I R. MacDonald, G. Kreutz, & L. Mitchell, (Red.). Music, Health and wellbeing (s. 125-136). Oxford: Oxford university press.
Murray, M & Lamount, A. (2012). Community music and social/health psychology.: Linking theioretical and practical concerns. I R. MacDonald, G. Kreutz, & L. Mitchell (Red.).
Music, health and wellbeing (s. 76-86). Oxford: Oxford University Press.
Målsnes, O. H. (2016, 1. februar). ”Fargespill” fikk mangfoldprisen. Hentet fra:
https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/sistenytt/article-133440 Ofsdal, S. (2001). Norsk folkemusikk og folkedans. Oslo: Aschehoug.
Ommedal, M. (2014). Med musikk i transitt – ein studie om einslege mindreårige asylsøkjarar si oppleving av fast deltaking i ei musikkgruppe. Masteroppgave levert ved Norges musikkhøgskole, Oslo.
Orth, J. (2005). Music Therapy with Traumatized Refugees in a Clinical Setting. Voice - A world forum for music therapy, Vol 5, no 2. Hentet fra:
https://voices.no/index.php/voices/article/view/227/171
78 Ozbeck, H. Gogan, S. Yildiz, O. Bilici, A. Olmez, F. Hanoglu, L. Ekmen, G. Ozcan, N.
Yaman, B & Yaman, I (2015). The effect of music therapy with traditional Turkish music upon the psychological and physical status of cancer patients receiving chemotherapy. Psycho-oncology. 24(2), 273-274
Roaldsnes, M. H. & Larsen, M. M. (2008). Musikkterapi i fleirkulturelle grupper.
Masteroppgave levert ved Norges musikkhøyskole, Oslo.
Rolvsjord, R. (2010). Resource-oriented music therapy in mental health care. Gilsum NH:
Barcelona publishers.
Rødland, H. M. M. (2008). To be or not to be: terapeutens paradoks når målet er empowerment. Masteroppgave levert ved Griegakademiet – institutt for musikk, Universitetet i Bergen.
Ruud, E. (2012). The new health musician? I R. MacDonald, G. Kreutz, & L. Mitchell (Red.) Music, Health and wellbeing (s. 3-11). Oxford: Oxford University Press.
Ruud, E. (2013). Musikk og identitet (2.utg). Oslo: Universitetsforlaget.
Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet – fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen:
Fagbokforlaget.
Skarpeid, G. (1993). Musikken – møtested mellom profesjoner og generasjoner.
Nordisk Tidsskrift for Musikkterapi. Vol.2(1), 28-31.
DOI: 10.1080/08098139309477787
Skyllstad (1993). Klangrikt fellesskap. Evalueringsrapport, Universitetet i Oslo. Hentet fra:
http://static1.squarespace.com/static/561b5fd6e4b0beb4167429b1/t/5649bd01e4b0c76 d8c6e59ef/1447673089130/Klangrikt+fellesskap.pdf
Silber, F. (1999). Israeli Folkmusic: Its Characteristics and Its Use in Music Therapy
Activities with People Diagnosed with Alzheimer's Disease. Activities, Adaptation &
Aging, Vol 23, no 4. Hentet fra:
http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1300/J016v23n04_05 Silverman, D. (2013). Doning qualitive research (4.utg.). London: Sage
Smith, E. (2011). Forord. I K. Vitus, & S. S. Nielsen (red): Asylbørn i Danmark; en barndom i undtagelsestilstand. København: Hans Reitzels Forlag.
Sparebanken Vest (2015). Samfunnsansvar – rapport for 2015. Hentet fra:
https://www.spv.no/om-oss/lokalt-engasjement/allmennyttige-midler
Statistisk sentralbyrå (2016, 14.mars). Nøkkeltall for innvandring og innvandrere. Hentet fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall
79 Stige, B. (2002). Culture-centered music therapy. Gilsum NH: Barcelona publishers.
Stige, B. (2004). Community music therapy: Culture, care and welfare. I M. Pavlicevic, & G.
Ansdell (Red.) Community music therapy. London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers.
Stige, B. & Aarø, L. E. (2012). Invitation to community music therapy. New York og London:
Routledge.
Stokes, M. (1994). Ethnicity, identity and music. Oxford/ New York: Berg publishers.
Stubseid, G. (1993). Folkemusikken og samfunnet. I B. Aksdal, B. & S. Nyhus (red.) Fanitullen – innføring i norsk og samisk folkemusikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Sutton, J. P. (2002). Music, Music therapy and trauma – international perspectives. London og Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers.
Ternhag, G. (2003). Folkmusikk og etnicitet. Norsk folkemusikklag skrift (17), s. 11- 18.
Tuastad, L. (2014). Innanfor og utanfor: rockens rolle innan kriminalomsorg og ettervern.
Doktoravhandling levert ved Griegakademiet- institutt for musikk, Unviersitetet i Bergen.
Turry, A. (1999). Performance and product: clinical implications for the music therapist. I:
Music therapy: A Global Mosaic - Many voices, one song. Papers for the 9th world congress for Music therapy (s.246-263). Washington D.C: World federation of Music therapy.
Tveitane, O. (2008). Mosaiken, låten og landet: en studie av musikalsk praksis på Ethno 2006. Masteroppgave levert på Universitetet i Bregen, Bergen.
Vaillancourt, G. (2007). Multicultural Music Therapy as an Instrument for Leadership:
Listening – Vision – Process. Voices Vol 7, no 2. Hentet fra:
https://voices.no/index.php/voices/article/view/493/400
Wedén, A. S. (2015, 11.september). Dette må du vite om flyktningkrisen. VG. Hentet fra:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/flyktningkrisen-i-europa/dette-maa-du-vite-om-flyktningkrisen/a/23520416/
Yehuda, N. (2002). Multicultural Encounters in Music Therapy - A Qualitative Research.
Voices Vol 2, no 3. Hentet fra: https://voices.no/index.php/voices/article/view/100/77 Zharinova-Sanderson, O. (2004). Promoting integration and sosio-cultural change:
community music therapy with tramatised refugees in Berlin. I M. Pavlicevic & G.
Ansdell (Red.). Community music therapy (s. 233- 248). London, Jessica Kingsley Publishers.
80 Øzerk, K. Z. (1996). Ulike språkoppfatninger, begrepskategorier og et undervisningsteoretisk
perspektiv på skolefaglig læring. I I. Bråten (Red.) Vygotsky i pedagogikken. Oslo:
Akademisk forlag
81
9 . Vedlegg
Vedlegg 1: Intervjuguide Innledende spørsmål:
Hvorfor ble du med i Fargespill?
Kan du fortelle meg litt om hvordan du synes det er å være med i Fargespill?
- Hva er det mest positive/viktigste for deg av det du har fortalt meg nå?
- Er det noe som er negativt?
Musikken og dansen:
Holdt du på med musikk og dans før du begynte i Fargespill? Og i så fall på hvilken måte?
Hvis jeg sier folkemusikk og folkedans, hva tenker du da?
Hva synes du om musikken og dansen dere bruker i Fargespill?
Bruken av musikken og dansen – kulturutveksling og forestillingsarbeid:
Hvordan synes du det er å lære sanger eller danser av de andre barna og ungdommene?
Hvordan synes du det hadde vært om det kun var de voksne lederne i Fargespill som lærte bort sanger?
Hvordan tror du det hadde vært å være med i Fargespill hvis dere ikke hadde forestillinger, men fortsatt hadde øvinger og slikt som dere pleier?
Sosiale spørsmål:
Dere er jo mange mennesker her i Fargespill som kommer fra mange forskjellige land. Hva tenker du om det?
Hva synes du om det sosiale i Fargespill? (ungdom)
Har du blitt kjent med mange og fått noen nye venner i Fargespill? (barn)
Hvordan tror du det er for andre barn som er helt nye i Norge å bli med i Fargespill?
Har det noe å si at dere driver med musikk og dans sammen når dere skal bli kjent med hverandre?
Avslutning:
Er det ellers noe du har lyst til å fortelle meg om hvordan det er å være med i Fargespill?
82 Vedlegg 2: NSD-godkjenning
Randi Rolvsjord
Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet i Bergen Postboks 7800
5020 BERGEN
Vår dato: 22.10.2015 Vår ref: 44738 / 3 / MSS Deres dato: Deres ref:
TILBAKEMELDING PÅ MELDING OM BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
Vi viser til melding om behandling av personopplysninger, mottatt 17.09.2015. Meldingen gjelder prosjektet:
Personvernombudet har vurdert prosjektet, og finner at behandlingen av personopplysninger vil være regulert av § 7-27 i personopplysningsforskriften. Personvernombudet tilrår at prosjektet
gjennomføres.
Personvernombudets tilråding forutsetter at prosjektet gjennomføres i tråd med opplysningene gitt i meldeskjemaet, korrespondanse med ombudet, ombudets kommentarer samt
personopplysningsloven og helseregisterloven med forskrifter. Behandlingen av personopplysninger kan settes i gang.
Det gjøres oppmerksom på at det skal gis ny melding dersom behandlingen endres i forhold til de opplysninger som ligger til grunn for personvernombudets vurdering. Endringsmeldinger gis via et eget skjema, http://www.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/skjema.html. Det skal også gis melding etter tre år dersom prosjektet fortsatt pågår. Meldinger skal skje skriftlig til ombudet.
Personvernombudet har lagt ut opplysninger om prosjektet i en offentlig database, http://pvo.nsd.no/prosjekt.
Personvernombudet vil ved prosjektets avslutning, 15.05.2016, rette en henvendelse angående status for behandlingen av personopplysninger.
Vennlig hilsen
44738 Folkemusikk og folkedans som et verktøy for integrering i møte med barn og unge fra ulike kulturer - en kvalitativ undersøkelse av deltagerne i
”Fargespill” sine opplevelser av å bruke folkemusikk og folkedans, fra deres respektive kulturer, som et potensiale for integrering.
Behandlingsansvarlig Universitetet i Bergen, ved institusjonens øverste leder Daglig ansvarlig Randi Rolvsjord
Student Maria Skjeldrum Toppe
Katrine Utaaker Segadal
Marie Strand Schildmann
83
84 Vedlegg 3: Informasjonsskriv og samtykkeerklæring - foresatte
Forespørsel om deltagelse i et forskningsprosjekt
Jeg heter Maria Skjeldrum Toppe, og er masterstudent i musikkterapi ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen. Jeg skal i min masteroppgave skrive om hvordan deltagerne i Fargespill opplever å være med i Fargespill, med spesielt fokus på musikk og dans. I den sammenheng spør jeg om tillatelse til at ditt barn kan delta i mitt forskningsprosjekt. I dette brevet vil du finne informasjon om hva forskningsprosjektet innebærer og hvordan det vil gjennomføres.
Tittel på forskningsprosjektet og formål med studien:
Forskningsprosjektet som her beskrives, skal resultere i en masteroppgave ved Universitet i Bergen. Tittel på prosjektet er: ”Folkemusikk og folkedans som et verktøy for integrering, i møte med barn og unge fra ulike kulturer ”. Formålet med studien er å undersøke hvordan deltagerne i Fargespill opplever bruken av folkemusikk og folkedans fra ulike kulturer i Fargespill, og videre om bruk av musikken og dans kan være positivt med tanke på
integrering. Jeg vil se på hvilket potensiale som ligger i folkemusikk og folkedans i en slik setting, og på hva som skal til for å bli og føle seg integrert. Videre vil jeg se på hvordan resultatene jeg finner kan brukes i musikkterapeutiske settinger.
Ditt barn forespørres om å delta i studien fordi:
Utvalget av deltagere til studien ble først og fremst gjort ved å spørre deltagerne i Fargespill hvem som ønsket å være med på en slik studie, og dette brevet er sendt med dem som var interessert i det. Blant de som samtykker til å delta i studien, vil det så plukkes ut et utvalg deltagere med hensikt i å skape variasjon i kjønn, alder, hvilket land deltagerne kommer fra og hvor lenge deltagerene har vært med i Fargespill. Disse opplysningene etterspørres derfor i dette skjemaet.
Deltagelse i studien innebærer et individuelt intervju med hvert barn/ hver ungdom som deltar i studien. Spørsmålene i intervjuet vil dreie seg om hvordan deltageren opplever å være med i et prosjekt som Fargespill. Jeg vil blant annet gå inn på hva deltageren synes om det sosiale i Fargespill, og videre om musikken og dansen som brukes. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å se hele intervjuguiden før ditt barn eventuelt intervjues.
85 Anonymisering og behandling av datamateriale: Intervjuene vil bli spilt inn på en
lydopptaker, for at jeg skal kunne arbeide videre med det deltagerne forteller meg. Jeg vil så transkribere intervjuene (skrive ned det som blir sagt i intervjuene), og da anonymisere slik at informasjonen ikke kan spores tilbake til intervjudeltageren. Deltagerne vil ikke kunne gjenkjennes i publikasjonen av masteroppgaven.
Navnelister med koder for anonymisering vil lagres innelåst og adskilt fra annet
datamateriale. Min veileder og jeg vil være de eneste med tilgang til datamaterialet. Prosjektet skal etter planen avsluttes 15. Mai 2016. Lydopptak og navnelister med koder for
anonymisering vil slettes når masteroppgaven er levert. Dersom ditt barn ikke plukkes ut til å delta i studien, vil informasjonen om barnet som innhentes i dette skjemaet slettes.
Frivillig deltakelse:
Det er frivillig å delta i studien, og du eller ditt barn kan når som helst trekke samtykke uten å oppgi noen grunn. Dersom du eller ditt barn ikke lenger ønsker å delta i studien, vil alle opplysninger om ditt barn bli anonymisert. Dette vil selvfølgelig ikke ha noen innvirkning på barnets videre deltagelse i Fargespill.
Dersom du har spørsmål til studien, ta kontakt med Maria Skjeldrum Toppe:
Mail: Mariatoppe@gmail.com eller telefon: 916 37 213
Min veileder på studiet er Randi Rolvsjord, som kan kontaktes på Mail: Randi.Rolvsjord@uib.no eller telefon: 975 14 878
Studien er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS.
Dersom du samtykker til at ditt barn kan delta i denne studien - vær vennlig å ta denne lappen med på neste øving i Fargespill, og lever den til Maria eller lederen for gruppen.
Barnets navn:______________________________________________________________
Barnets alder:______________________________________________________________
Hvilket land kommer barnet fra? _______________________________________________
Hvor lenge har barnet vært med i Fargespill?______________________________________
Ja, jeg samtykker til at mitt barn kan delta i studien Foresattes signatur og dato:
---
86 4. Vedlegg: Informasjonsskriv og samtykkeerklæring- Ungdom
Forespørsel om deltagelse i et forskningsprosjekt – Ungdom over 16 år
Jeg heter Maria Skjeldrum Toppe, og er masterstudent i musikkterapi ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen. Jeg skal i min masteroppgave skrive om hvordan deltagerne i Fargespill opplever å være med i Fargespill, med spesielt fokus på musikk og dans. I den sammenheng spør jeg deg om å delta i mitt forskningsprosjekt. I dette brevet vil du finne informasjon om hva forskningsprosjektet innebærer og hvordan det vil gjennomføres.
Tittel på forskningsprosjektet og formål med studien:
Forskningsprosjektet som her beskrives, skal resultere i en masteroppgave ved Universitetet i Bergen. Tittel på prosjektet er: ”Folkemusikk og folkedans som et verktøy for integrering, i møte med barn og unge fra ulike kulturer ”. Formålet med studien er å undersøke hvordan deltagerne i Fargespill opplever bruken av folkemusikk og folkedans fra ulike kulturer i Fargespill, og videre om bruken av musikk og dans kan være positivt med tanke på
integrering. Jeg vil se på hvilket potensiale som ligger i folkemusikk og folkedans i en slik setting, og på hva som skal til for å bli og føle seg integrert. Videre vil jeg se på hvordan resultatene jeg finner kan brukes i musikkterapeutiske settinger.
Du forespørres om å delta i studien fordi:
Utvalget av deltagere til studien ble først og fremst gjort ved å spørre deltagere i Fargespill hvem som ønsket å være med på en slik studie, og dette brevet er sendt til deg fordi du meldte din interesse. Blant de som samtykker til å delta i studien, vil det så plukkes ut et utvalg deltagere med hensikt i å skape variasjon i kjønn, alder, hvilke land deltagerne kommer fra og hvor lenge deltagerne har vært med i Fargespill. Disse opplysningene etterspørres derfor i dette skjemaet.
Deltagelse i studien innebærer et individuelt intervju med hvert barn/ hver ungdom som deltar i studien. Spørsmålene i intervjuet vil dreie seg om hvordan deltageren opplever å være med i et prosjekt som Fargespill. Jeg vil blant annet gå inn på hva deltageren synes om det sosiale i Fargespill, og videre om musikken og dansen som brukes.
Deltagelse i studien innebærer et individuelt intervju med hvert barn/ hver ungdom som deltar i studien. Spørsmålene i intervjuet vil dreie seg om hvordan deltageren opplever å være med i et prosjekt som Fargespill. Jeg vil blant annet gå inn på hva deltageren synes om det sosiale i Fargespill, og videre om musikken og dansen som brukes.