Leiekostnader

Leiekostnader rapporteres separat i regnskapsrapporteringen til de private barnehagene. Imidler-tid lar det seg ikke skille mellom leiekostnader knyttet til «eksterne» bygg, som for eksempel gymsal eller lignende, og barnehagebygg. Dermed vil både leiere og eiere kunne ha leiekostna-der. Leiekostnadene vil naturlig nok være høyere blant de som leier barnehagebygg(ene) de dri-ver i, enn de som eier dem, men for ordens skyld inkluderer vi også de som eier, i tabellene som viser leiekostnader i det som følger.

Leiekostnader kan inkludere vann, avløp, kommunale avgifter, strøm og internett i tillegg til at det kan dekke eiers kostnader med avskrivinger på eiendeler. Videre kan det inngå vedlike-holdskostnader og godtgjørelse for tjenester eier utøver. For boliger vil det lokale leie- og bolig-markedet påvirke leiekostnader, men det er uklart i hvilken grad det gjelder for barnehager. Bar-nehagetomten er som regel regulert til formålet i kommunale planer, og det er ikke rett fram å legge ned barnehagedriften og gjøre om arealet til boligformål. Teoretisk sett er det derfor ikke noen åpenbar sammenheng mellom regionale boligpriser og leiekostnader i barnehager. Eier kan likevel velge å sette en «markedsmessig» leiepris.

Som vist i Tabell 5.3 og Tabell 5.4 under, er leiekostnadene høyere i barnehager som leier, enn de som eier. Målt per alderskorrigerte plass er leiekostnadene gjennomgående litt høyere blant de som leier av konsernet, enn blant de som leier av eksterne. Dette gjelder også dersom vi må-ler leiekostnadene per godkjente kvadratmeter leke- og oppholdsareal i barnehagene.

Over tid har det vært en økning i leiekostnadene blant de som leier av eksterne, mens de som leier av konsern har hatt en flatere utvikling, hvis vi ser bort ifra 2014. Relativt sett har de som leier av konsernet hatt høye leiekostnader i årene 2015–2019. Husleien som settes av eksterne, ser ut til å følge generell prisstigning til en viss grad. Vi tolker det derfor slik at den ulike utvik-lingen i leiekostnader mellom de som leier av eksterne, og de som leier av konsern, skyldes at de som leier av eksterne, i større grad møter en mer markedsmessig husleie enn husleie som be-stemmes internt i konsern.

Tabell 5.3 Gjennomsnittlig leiekostnad pr. alderskorrigerte plass i private ordinære barnehager fordelt etter barnehagenes eierskap til bygg.

Eier Leier av ekstern Leier av konsern

2014 270 10 053 9 095

2015 291 10 293 11 924

2016 325 10 531 11 433

2017 283 10 834 11 364

2018 240 11 046 11 127

2019 247 11 328 11 659

Tabell 5.4 Gjennomsnittlig leiekostnad som andel av godkjent leke- og oppholdsareal i private ordinære barnehager fordelt etter barnehagenes eierskap til bygg.

Eier Leier av ekstern Leier av konsern

2014 64 2 360 2 251

2015 67 2 326 2 815

2016 77 2 415 2 901

2017 67 2 525 2 846

2018 57 2 610 2 813

2019 58 2 665 2 917

Dersom vi ser på leiekostnadene som andel av godkjent leke- og oppholdsareal fordelt etter ei-erskap til bygg og eierkategori for virksomheten i 2019, ser vi enkelte forskjeller mellom grup-pene.³⁰ Det ser ut til at det er gruppen av norskeide større konsern som driver opp gjennomsnitt-lig leiekostnader blant de som leier i de to tabellene over, både fordi de er en stor gruppe, og fordi de har høye leiekostnader. Det er imidlertid utenlandskeide konsern som har de høyeste leiekostnadene per kvadratmeter godkjent leke- og oppholdsareal blant de som leier av eksterne i 2019.

En årsak til de høye kostnadene blant de store og de utenlandske konsernene kan være at de dri-ver i relativt nye barnehager, som vil være dyrere som følge av høyere saldoavskrivninger enn i eldre barnehager. Samtidig er barnehagene som drives av selvstendige aksjeselskaper, og norskeide små konsern relativt like både de store norskeide og de utenlandskeide konsernene når det gjelder gjennomsnittlig og median etableringsår, så dette forklarer langt fra hele kost-nadsforskjellen.

Tabell 5.5 Gjennomsnittlig leiekostnad som andel av godkjent leke- og oppholdsareal i private ordinære barnehager fordelt etter barnehagenes eierskap til bygg og eierkategori for virksomheten. 2019-tall.

Eier Leier av ekstern Leier av konsern

Norskeide små konsern 79 1 991 2 554

Norskeide større konsern 92 2 917 3 616

Personlig næringsdrivende o.l. 43 1 682 2 103

Private barnehager eid av

ideelle-foretak eller foreninger 36 1 965 2 104

Selvstendige aksjeselskaper 59 1 958 2 219

Utenlandskeide konsern 0 4 301 1 462

30 Forskjellene er relativt like dersom man ser på leiekostnad pr. alderskorrigerte plass.

5.1.1 Geografisk fordeling

Det er nærliggende å anta at leiekostnader har et geografisk element hvis de reflekterer mar-kedsforhold. Tomtepriser er høye i sentrale strøk og lave i mindre sentrale strøk. Imidlertid er det ikke åpenbart at leiekostnader for barnehager skal reflektere slike markedsforhold. Barneha-gebygg og -tomter er regulert til formålet og kan dermed ikke brukes til bolig eller annen næring så lenge kommunen har behov for barnehageplassene. I dette avsnittet grupperer vi barnehagene etter tilhørende kommunes sentralitet. Vi bruker sentralitetsklassene som er definert av Statistisk sentralbyrå.³¹

Det er flest barnehager i sentrale kommuner, siden det også er der det bor flest folk. Andelen barnehager som eies i de mest sentrale kommunene, er litt lavere enn den nasjonale andelen på 53 prosent i 2019, jf. Tabell 5.1. Av de som leier, er en overvekt av barnehagene i de mest sent-rale kommunene sammenlignet med nasjonal andel. Merk at de minst sentsent-rale kommunene har få barnehager, og dermed utgjør et tynt datagrunnlag for å trekke konklusjoner.

Tabell 5.6 Antall private ordinære barnehager fordelt etter barnehagenes eierskap til bygg og sentralitet (andeler av totalen per sentralitetsklasse i parentes).^a 2019-tall.

Sentralitetsklasse Eier Leier av ekstern Leier av konsern

1 Mest sentral 208 (42%) 175 (36%) 108 (22%)

2 325 (51%) 164 (26%) 153 (24%)

3 414 (57%) 155 (21%) 153 (21%)

4 262 (60%) 97 (22%) 79 (18%)

5 97 (59%) 40 (24%) 27 (16%)

6 Minst sentral 11 (44%) 11 (44%) 3 (12%)

a Nasjonale andeler i 2019 for de tre gruppene er hhv.: 53 prosent, 26 prosent og 21 prosent

Data om leiekostnader tyder på at det er en geografisk dimensjon i fastsettingen av husleie, si-den leiekostnasi-dene både som andel av alderskorrigerte plasser og godkjent barnehageareal er høyere i de mest sentrale kommunene enn i de mindre sentrale kommunene (Tabell 5.7 og Ta-bell 5.8). De som leier av konsern, betaler mest innenfor alle unntatt én av sentralitetsklassene.

Vi finner samme gjennomgående resultat innad i de største kommunene.

Vi har undersøkt hvorvidt utenlandske konsern og store norskeide konsern driver noe av kost-nadsforskjellen mellom sentralitetsklassene. Forskjellene er fortsatt til stede når vi utelater disse to gruppene, men kostnadsnivået faller kraftig i tråd med at disse to gruppene har de høyeste lei-ekostnadene (jf. Tabell 5.5).

Samtidig er det klart mindre regionale forskjeller i leieprisene i barnehagene enn det er for bo-lig, ifølge SSBs leiemarkedsundersøkelse. ³²

Husleien en barnehage betaler pr. kvadratmeter, er i gjennomsnitt høyere enn hva man betaler for en treroms når vi sammenligner innenfor sentralitetsklassene, og det samme gjelder ved

31 https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/sentralitetsindeks-for-kommunene

32 Se SSB Statistikkbanken tabell 09895 for boligleie.

sammenligning av gjennomsnittlig leie pr. kvadratmeter for barnehager og kontorlokaler i de største byene.³³

Tabell 5.7 Gjennomsnittlig leiekostnad pr. alderskorrigerte plass i private ordinære barnehager fordelt etter barnehagenes eierskap til bygg og sentralitet. 2019-tall.

Sentralitetsklasse Eier Leier av ekstern Leier av konsern

1 Mest sentral 470 12 133 12 781

2 143 11 693 12 106

3 220 10 963 11 669

4 284 10 179 9 219

5 145 10 244 10 950

6 Minst sentral 587 6 550 13 847

Tabell 5.8 Gjennomsnittlig leiekostnad som andel av godkjent leke- og oppholdsareal i private ordinære barnehager fordelt etter barnehagenes eierskap til bygg og sentralitet. 2019-tall

Sentralitetsklasse Eier Leier av ekstern Leier av konsern

1 Mest sentral 120 3011 3345

2 35 2821 3088

3 51 2550 2923

4 61 2236 2125

5 27 2113 2627

6 Minst sentral 96 1121 2526