Lærernes arbeid med skriving som grunnleggende ferdighet?

Hovedtendensen i lærernes beskrivelse av hvordan de arbeider med skriving som

grunnleggende ferdighet er at de jobber ganske bredt med en rekke ulike aspekter knyttet til skriving. De beskriver at de arbeider med: fonologisk bevissthetstrening, skrivestrategier, skriving i alle fag, skriving i ulike sjangrer, skriving med klare formål, datastøttet

skriveundervisning samt elevenes språkforståelse.

Arbeid med fonologisk bevissthet

Studier indikerer at det er viktig å øve opp den fonologiske bevisstheten til elever med utviklingshemming, for å sikre gode lese- og skriveferdigheter (Ainsworth et al. ,2016; Allor et al. ,2010; Varuzza et al. ,2014). Det kan imidlertid ta opptil ett år å forbedre de fonologiske ferdighetene til disse elevene (Allor et al. ,2010). Alle lærerne opplever at elever med moderat utviklingshemming har større behov for fonologisk bevissthetstrening enn elever med lett utviklingshemming. Dette harmonerer med studien til Ratz & Lenhard (2013) som fant at flere av elevene med moderat utviklingshemming enn lett utviklingshemming befant seg på det logografiske skrivenivået. Det er kanskje da heller ikke overraskende at elever med moderat utviklingshemming har et større hjelpebehov innen skriving enn elever med lett utviklingshemming (Beirne- Smith et al.,2006), siden hovedforskjellen mellom disse to gruppene er knyttet til det generelle evnenivået til elevene, noe som innebærer et

langsommere innlæringstempo (McDermott, 2007). Elever med utviklingshemming har i tillegg dårlig korttidsminne (Næss et al, 2012; Bouck & Joshi, 2012; Høybråten Sigstad, 2017) noe som også blir fremhevet av noen informanter i intervjuene. De vektlegger derfor å automatisere skrivingen slik at elevene skriver på et ortografisk nivå (Frith, 1985) som krever mindre minnekapasitet enn den fonologiske strategien. Dette harmonerer med det Høien og Lundberg (2012) hevder om at skriving er en kritisk prosess der mange delkomponenter er involvert, og at dårlig korttidsminne kan gjøre det vanskelig å benytte den fonologiske strategien innenfor skriving (Høien & Lundberg, 2012). Buckley (1985) sin ordbildemetode blir benyttet overfor elever på et logografisk nivå av noen informanter. Det blir imidlertid fremhevet som en målsetting at elevene skal mestre en fonologisk strategi som gjennom mange repetisjoner kan bli automatisert og bli en ortografisk strategi (Høien & Lundberg, 2012). Dette er i tråd med Lemons et al. (2012), Varuzza et al. (2014) og Ainsworth et al.

(2016) som hevder at elevene må lære seg en fonologisk strategi til tross for dårlig korttidsminne for å kunne lese ukjente ord.

66

Arbeid med skriving i flere fag gjennom temabasert undervisning

Skriving som grunnleggende ferdighet innebærer at elevene utvikler skriveferdighetene sine i alle skolefagene (LK-06, Kunnskapsdepartementet, 2006). En måte å gjøre dette på er

gjennom temabasert arbeid som inkluderer mange skolefag. Dette er noe flere av

informantene forteller at de vektlegger. Dette er i tråd med føringer som regjeringen legger for arbeid med tverrfaglige temaer i Stortingsmelding 28 (2015-2016). Det vektlegges her at arbeid med tverrfaglige temaer skal bidra til elevenes læring i hvert enkelt fag, og gi dem en helhetlig forståelse av temaene. Alle informantene er opptatt av at elevene skriver om ting de har opplevd og utforsket i disse temaøktene. Florian (2004) vektlegger også at elever med utviklingshemming kan lære ved å utforske og gjøre ting som de kan skrive om etterpå.

Elevene kan gjennom denne utforskende undervisningsformen i tillegg til skrivetrening få økte muligheter til å trene begreper (Haugen, 2014). Lærerne opplever at elevene har språkvansker i varierende grad, noe som harmonerer med Høybråten Sigstad (2017), som hevder at elever med utviklingshemming vil ha en betydelig senere språkutvikling enn barn med normalutvikling. To av informantene beskriver at elevene ikke alltid skjønner det de skriver og leser. Det kan skyldes en manglende språkforståelse. Næss et al. (2015) studerte elever med Down syndrom, og fant at denne elevgruppen har en omfattende språkvanske knyttet til det verbale korttidsminnet. Begrepsvansker (mangelfulle eller manglende begreper) kan forsterke disse problemene (Høybråten Sigstad, 2017). Informantene hevder at de er bevisste på å jobbe med begrepsforståelsen til elevene i alle fag. De jobber spesielt med å gjøre abstrakte begreper konkrete ved at elevene får ta på og oppleve begrepene i forbindelse med skriving gjennom tverrfaglige prosjekter.

Lærerne benytter digitale verktøy i den temabaserte skriveundervisningen ved bruk av Kahooter og Powerpointpresentasjoner. Dermed får de også integrert den grunnleggende ferdigheten «digitale ferdigheter» i Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2006) i skriveundervisningen. Roper (2006) og Florian (2004) hevder at data kan være et supplement og læringsverktøy i undervisningen, en holdning som gjenspeiles i informantenes

beskrivelser.

Det er ulike oppfatninger blant lærerne om elevene skal skrive for hånd eller på PC. Traavik (2014) anbefaler å bruke både håndskrift og tastatur, og at det ofte kan være mer praktisk å bruke penn og papir for eksempel når elevene skal skrive notater på ekskursjoner.

67

En fordel med å skrive på data er at elevene kan læres opp til å bruke stavekontroll for å forbedre rettskrivingen (Kolberg Jansson et al. ,2014). En annen fordel som fremheves av flere av informantene er at elevene kan bruke internett til å søke informasjon når de skriver tekster innenfor tverrfaglige temaer (Florian, 2004)

Lærerne forteller at elevene skriver innenfor forskjellige sjangrer gjennom den temabaserte jobbingen. Ved å relatere det informantene forteller opp mot skrivehjulet (Berge, 2005), benyttes skrivehandlingen «å se for seg» når elevene skriver eventyr og fortellinger.

Skrivehandlingen «å samhandle» brukes når de skriver beskjeder, brev, mail og SMS til venner og familie. De to informantene som bruker argumenterende tekster benytter seg av skrivehandlingen «å overbevise» i skrivehjulet (Berge, 2005). Flere av lærerne jobber også med skrivehandlingen «å beskrive» (Berge, 2005) ved at elevene organiserer og strukturerer lærestoff når de skriver saktekster. Noen av lærerne forteller også om at de bearbeider følelser ved følelsesdagbok, logger og sosiale historier. Dette er eksempler på skrivehandlingen «å reflektere over egne erfaringer, tanker og følelser» i skrivehjulet (Berge, 2005). Samlet sett beskriver informantene at de arbeider med mange av skrivehandlingene i skrivehjulet i skriveopplæringen.

Flere av informantene fokuserer på at det kan være viktig at elevene gjennom å benytte

skrivingen som en grunnleggende ferdighet får flere mottakere til det de skriver. Dette handler om skriveoppgaver som har klare formål og er relatert til den siden i skrivetrekanten til

Ongstad (2004) som fokuserer på bruksaspektet ved skriveoppgaver. Solheim (2016) viser til prosjektet SKRIV som indikerte at skriveundervisningen i norsk skole konsentrerte seg mest om de to sidene av skrivetrekanten som omhandlet innhold og form (Ongstad, 2004). I mindre grad ble det vektlagt at tekstene skulle kommunisere med en mottaker. Intervjuene i denne forskningsstudien kan tyde på at dette ikke er tilfelle på skolene der mine informanter jobber.

Arbeid med skrivestrategier

Alle informantene forteller om at de benytter skrivestrategier, noe som er i tråd med

anbefalinger fra tidligere forskning: flere studier, blant annet av Woods Groves et al. (2012), Guzel-Ozmen (2006) og Joseph & Konrad (2008) tyder på at skrivestrategier kan være effektive for å lære elever med utviklingshemming å skrive. De skrivestrategiene som flest informanter benytter seg av er preget av en sosiokulturell tankegang ved at skrivestrategiene som benyttes utgjør et stillas som hjelper elevene i skrivingen (Wood, Bruner & Ross, 1976).

De skrivestrategiene som nevnes av alle informantene er tankekart og bruk av bilder som

68

støtte for skrivingen. Skriverammer, bruk av læringspartnere og bruk av modelltekster nevnes av to informanter.

Informantene forteller at elevenes forkunnskaper aktiveres gjennom en idemyldring når nye temaer introduseres. Elevenes innspill blir visualisert ved at de skrives i et tankekart.

Ettersom disse elevene kan være sterkere visuelt enn auditivt (Buckley, 2000) kan tankekart være et godt hjelpemiddel. Tankekart kan dermed benyttes som kunnskapsbevisstgjøring for elevene ved å bruke det til aktivering av forkunnskaper. I tillegg benyttes tankekart også som en skrivestrategi av alle informantene ved at det skrives inn stikkord i tankekartene som elevene organiserer tekstene sine ut fra, slik at de får den hjelpen de trenger for å skrive en tekst. En annen form for visualisering som alle informantene nevner er bruk av bilder som støtte for skrivingen. Florian (2004) anbefaler å bruke bilder som støtte i

skriveundervisningen av elever med utviklingshemming, slik at elevene for eksempel kan skrive om ting de har utforsket og opplevd på ekskursjoner. Begge disse strategiene kan omtales som former for stillasbygging (Wood, Bruner & Ross, 1976).

To av informantene forteller at de bruker skriverammer. Skriverammer defineres ofte også som en form for stillasbygging, ettersom de hjelper elever til å nå mål som de ellers ikke ville nådd (Kringstad & Kvithyld, 2012). Dette kan gjøre det enklere for dem å skrive en tekst ved å få hjelpespørsmål eller nøkkelord underveis i skriveprosessen. Disse stillasene tas ned etter hvert som elevene mestrer det selv, og ikke trenger denne hjelpen lenger (Wood, Bruner &

Ross, 1976; Hoel,2000). Elevene jobber da i den nærmeste utviklingssonen (Vygotsky, 1978), slik at de mestrer noe de ikke ville ha mestret på egen hånd (Kringstad & Kvithyld, 2012).

To informanter opplyser at læringspartnere brukes ved at elever skriver tekster sammen (samskriving). Bruner (1997) og Vygotsky (1978) hevder at elevene kan fungere som læringsressurser for hverandre gjennom slike arbeidsmåter, og at klassen kan fungere som et læringsfellesskap og en lærende organisasjon der elevene gjør hverandre bedre.

Haaland (2013) hevder at modelltekster gir en god mulighet til samtale om tekster, og forstå at de ulike skolefagene har sine spesifikke måter å skrive på. Lærerne forteller at elevene lærer om kjennetegn ved eventyr, forskningsrapporter, bokanmeldelser etc., og dette er i tråd med det Haaland (2013) hevder medfører spesifikke skrivemåter.

Ut fra det lærerne forteller om egen undervisningspraksis jobber de godt og variert med skriving som grunnleggende ferdighet gjennom temaorganisert undervisning. For å gi elevene et grunnlag for gode skriveferdigheter vektlegges fonologisk bevissthetstrening. De legger

69

vekt på visualisere gjennom bruk av ulike former for skrivestrategier. De har også et sosiokulturelt perspektiv på skriveundervisningen ved å bruke disse skrivestrategiene som stillas for elevene slik at de får den hjelpen de trenger for å kunne skrive egne tekster. Teori og forskningsresultater støtter måten det jobbes på ved skolene.

4.4.4 Lærernes oppfatning av endringer ved utviklingshemmede elevers