Kvalitetsnorm for villaks, NASCOs klassifiseringssystem og vannforskriften

laksebestander. Normen består av delnormene «gytebestandsmål og høstingspotensial» og

«genetisk integritet». Nedenfor vurderer vi hvordan kvalitetsnormen samsvarer med NASCO sitt klassifiseringssystem for laksebestander, og med vannforskriftens system for klassifisering av økologisk tilstand i vassdrag med anadrome laksefisk.

NASCO sitt system kombinerer risiko for at gytebestandsmålet (CL; conservation limit) ikke er nådd (CAS; CL attainment score) og en indeks for kjente påvirkninger på bestandene (IAS; impact assessment score) til en samlet poengsum som gir fire risikoklasser; grønn = ingen risiko, gul = lav risiko, oransje = moderat risiko og rød = høy risiko (figur 11.1). Risiko i denne sammenhengen er risiko for at bestanden reduseres i antall og/eller at diversiteten endres. Til slutt suppleres disse fire klassene (grønt til rødt) med klassene tapte bestander, bestander opprettholdt med tiltak (fiskeutsettinger) og ukjent tilstand.

CAS:

Range of CL attainment Risk Description Category Score

<25% High 3

25 – 75% Moderate 2

75 – 100% Low 1

>100% None 0

IAS:

Level of Impacts Category Score Heavily impacted 3

Figur 11.1. NASCO sitt system for klassifisering av risiko for at laksebestander går tapt. CL = conservation limit, eller gytebestandsmål på norsk. CAS = CL attainment score, IAS = impact assessment score.

NASCO sitt system er kompatibelt med kvalitetsnorm for villaks, både ved at det klassifiserer oppnåelse av gytebestandsmål (CAS), og at høstingspotensialet og genetisk integritet kan klassifiseres etter indeks for kjente påvirkninger på bestandene (IAS) (figur 11.1).

Kvalitetsnormen har imidlertid fem klasser av prosentvis oppnåelse av gytebestandsmålet, mens NASCO sitt system har fire klasser. Klassegrensene varierer med naturlig bestandsstørrelse i kvalitetsnormen, men er generelt strengere i kvalitetsnormen enn i NASCO sitt system (grensen for rødt for store bestander er 50 % måloppnåelse i normen og 25 % for rødt i NASCO sitt system). Rødt i kvalitetsnormen beskriver imidlertid svært dårlig kvalitet, mens rødt i NASCO sitt system tilsier høy risiko for at bestandenes tallrikhet eller diversitet reduseres.

NASCO bruker en samlet klassifisering av påvirkningsfaktorer (IAS), men det er ikke definert hvilke faktorer som skal inngå. Påvirkningsfaktorer inngår ikke i selve kvalitetsnormen, men det gjøres en påvirkningsanalyse som grunnlag for tiltak for vassdrag som er vurdert etter normen. Påvirkningsanalysen er en firedelt klassifisering av hver av påvirkningene ut fra hvor stor effekt de har på gytebestandens størrelse, og har derfor likehetstrekk med NASCOs påvirkningsindeks (IAS). Bestander kan klassifiseres etter NASCO sitt system ved å bare inkludere høstingspotensial og genetisk integritet i påvirkningsindeksen, slik at klassifiseringen etter NASCO sitt system blir direkte kompatibel med kvalitetsnormvurderingen, eller det er mulig å kombinere flere påvirkningsfaktorer til en IAS-indeks. Vi ser nærmere på hvordan dette kan gjøres i kapittel 11.5.2.

I vannforskriften klassifiseres økologisk tilstand i fem klasser; svært dårlig, dårlig, moderat, god, og svært god, der svært god er referanse/naturtilstanden. Grenseverdiene for disse klassene er avhengig av vanntypen, det vil si at graden av humuspåvirkning og kalsiumkonsentrasjon må bestemmes før klassifiseringen kan foretas. Vannforekomsten (innsjø

eller elvestrekning) skal ha minst god tilstand. Kjemisk tilstand fastsettes uavhengig av vanntypen og er basert på om den aktuelle miljøgiften er over (oppnår god tilstand) eller under (oppnår ikke god tilstand) en gitt grenseverdi (ecological quality standard, EQS). I vannforekomster som er definert som sterkt modifiserte (SMVF³) er miljømålet å oppnå «godt økologisk potensial». Det er derfor en åpning for at urimelig store kostnader eller samfunnsnytten kan sette en begrensning for hvilke tiltak som kan gjennomføres for å oppnå god økologisk tilstand. Antall klasser og kravet om minst god kvalitet er dermed likt i vannforskriften og kvalitetsnormen for villaks.

Vannforskriften forholder seg til flere biologiske kvalitetselementer, og anadrom fisk er et sentralt kvalitetselement i vassdrag der disse finnes.

En vesentlig forskjell mellom klassifisering av økologisk tilstand etter vannforskriften og klassifisering etter kvalitetsnormen er at vannforskriften tar utgangspunkt i en referanse/naturtilstand for en gitt vanntype, mens gytebestandsmålene som inngår i kvalitetsnormen reflekterer dagens produksjonspotensial for laks, også i tilfeller der inngrep har endret størrelse på vanndekt areal. I utviklingen av gytebestandsmål (Hindar mfl. 2007) ble det ikke vurdert hvor stort avviket var fra naturtilstanden, og bestandsdata som ble brukt til å sette gytebestandsmålene (fangst pr arealenhet, livshistorie fra skjellanalyser) var fra perioden 1983-2006. Mange vassdrag var allerede sterkt påvirket av menneskelig aktivitet før 1983. For noen av laksebestandene er gytebestandsmålene trolig lik de opprinnelige, mens andre avviker i varierende grad. I noen vassdrag har produksjonskapasiteten for laks økt på grunn av bygging av laksetrapper, mens i de fleste andre er det sannsynlig at produksjonen avtatt på grunn av ulike inngrep og påvirkninger. En utfordrende og arbeidskrevende løsning på dette er å prøve å estimere avviket mellom dagens gytebestandsmål og den opprinnelige produksjonskapasiteten.

En mer pragmatisk tilnærming er å anta at dagens gytebestandsmål er nær nok referansetilstanden for de fleste vassdragene.

For regulerte vassdrag der vann er ført bort fra deler av eller hele lakseførende strekning, er gytebestandsmålet systematisk lavere enn produksjonspotensialet ved uberørt tilstand, fordi arealet som inngår i beregningen av gytebestandsmålet er redusert. Disse vassdragene er imidlertid også kandidater for å klassifiseres som «sterkt modifisert vannforekomst» (SMVF) i vannforskriften, hvor målet er «godt økologisk potensial». Vannforekomster med SMVF-status fastsettes av departementene gjennom godkjente vannforvaltningsplaner, og etter at 11 forvaltningsplaner ble godkjent i juli 2016, har 230 regulerte vannforekomster SMVF-status. Etter det vi har klart å finne ut er alle laksevasdrag der vann er fraført hele eller deler av anadrom strekning fått SMVF-status. Vi foreslår derfor at «godt økologisk potensial» i disse vurderes ut fra oppnåelse av dagens gytebestandsmål.

I henhold til veilederne for fisk i vannforskriften (veileder 02:2013, www.vannportalen.no) skal det vurderes om a) alle arter og årsklasser er til stede i opprinnelige mengder, b) om ulike livshistorieformer er opprettholdt, c) om vandrende bestander er opprettholdt, og d) om det finnes et forventet høstbart overskudd ut fra habitatkvaliteten. Kvalitetsnormen kan indirekte brukes til å representere bestandsstørrelse for laks (punkt 1) og inkluderer en direkte vurdering av om det finnes et normalt høstbart overskudd (punkt d). For anadrome fisk brukes i dag klassegrenser basert blant annet på ungfisktettheter i vannforskriften. For laksebestander kan kombinasjonen av oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd være et alternativ. Det er usannsynlig at vassdrag som både har nok gytefisk av laks (nådd gytebestandsmål) og et normalt

3 Kriteriene for utpeking av vannforekomst som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF): 1.Vannforekomsten vil ikke nå god økologisk tilstand eller den har skiftet kategori (f. eks. fra elv til innsjø). 2. Dette skyldes omfattende endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper til samfunnsnyttige formål. 3. Effekten av de hydromorfologiske endringene kan ikke avbøtes uten vesentlige negative innvirkninger på det samfunnsnyttige formålet. 4. Samfunnsnytten kan ikke oppnås gjennom andre tiltak som er teknisk gjennomførbare,

samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljømessig bedre.

høstbart overskudd har reduserte ungfisktettheter (med mindre reduksjonen i ungfisk har skjedd nylig slik at det enda ikke har resultert i redusert mengde voksen fisk). En mulighet for harmonisering av kvalitetsnorm og vannforskriften kan derfor være at man bruker oppnåelse av dagens gytebestandsmål høstingspotensial, og at grensen mellom god og moderat økologisk tilstand er den samme som for brudd på kvalitetsnormen (se kapittel 11.7). Delnorm genetisk integritet i kvalitetsnormen kan også tenkes å være et indirekte mål på opprettholdelse av livshistoreformer (punkt b), fordi innblanding av rømt oppdrettslaks, selektiv fangst eller endret seleksjon på grunn av miljøendringer kan påvirke livshistorie (Jensen mfl. 2016a, 2017, Bolstad mfl. 2017). For sjøørret og sjørøye er det ikke fastsatt gytebestandsmål, og de vurderes ikke etter kvalitetsnormen. Kvalitetsnormen kan dermed ikke brukes til en vurdering etter vannforskriften for sjøørret og sjørøye.

I vannforskriften er det krav om at klassifiseringen baseres på biologiske data (fisk, bunndyr og påvekstalger), mens påvirkningsfaktorer som hydromorfologiske endringer, eutrofiering, forsuring og miljøgifter kan brukes som støtteelementer i klassifiseringen. Disse er også representert med vannkjemiske parametere i kvalitetsnormens påvirkningsanalyse, og ble opprinnelig tilpasset vannforskriftens system (Anon. 2011a).

Ut fra denne gjennomgangen kan det konkluderes med at både NASCO sitt klassifiseringssystem og vannforskriftens system for anadrom fisk er delvis kompatible med kvalitetsnormen.

11.2Utvikling av forenklet tilstandsvurdering med elementer fra kvalitetsnormen