Kvalitetsbedømming

Kvale sier at ”validering avhenger av den håndverksmessige kvaliteten på undersøkelsen, hvor funnene kontinuerlig må sjekkes, utspørres og tolkes teoretisk”¹¹⁸. Han drøfter tre sider ved validering som forskningshåndverk: 1) Validere er å kontrollere: forskeren må ha et kritisk syn på sine tolkninger, 2) validere er å stille spørsmål: spørsmålene hva og hvorfor må besvares før hvordan, det vil si undersøkelsens innhold og formål må komme foran metoden og 3) validere er å teoretisere: når forskeren skal avgjøre om en metode undersøker det den er ment å undersøke, må han/hun ha en teoretisk oppfatning av det som skal undersøkes¹¹⁹. Tradisjonelt syn på validitet dreier seg om spørsmålet ”er det sant at..?”, men dette er lite relevant i en fortolkende forskning. Gjengivelse av virkeligheten avhenger av perspektivet som forskeren har, med andre ord vil ulike betydninger kunne tre frem og dermed ulike sannheter. Validiteten avhenger altså både av metoden som brukes og av forskerens perspektiv og tolkning. Forskeren skal ha ”et kritisk syn på sine

tolkninger og uttrykke eksplisitt sitt perspektiv på emnet som studeres og hva slags kontroll som utøves for å motvirke en selektiv forståelse og skjev tolkning”¹²⁰.

Metoden for min studie ble valgt i forhold til undersøkelsens innhold og formål. Jeg ønsket å undersøke hvilke seksuelle normer som kan sies å gjelde for unge jenter i dagens

samfunn. Det var flere årsaker til at jeg ville undersøke dette: 1) Ulike studier som er gjort på området tidligere ser ut til å kunne gi et uklart, - til tider ambivalent, bilde av jenter og seksualitet i dag. Hvordan kan disse/dette tolkes? 2) Den stadig omtalte seksualiseringen

118 Kvale 1997:167

119 Kvale 1997:168-170

120 Kvale 1997

av det offentlige rom og da spesielt oppfatningen om at det har vært, - og er, en økende fokusering på jenter og seksualitet. I så fall; hva har dette å si for jentenes opplevelse av seksualitet og normer i dagens samfunn? 3) Kan en si at det har skjedd tydelige

normendringer eller er det fremdeles tradisjonelle normer som gjelder når det kommer til jenter og seksualitet? I så fall; hva taler for/imot det ene eller det andre? Hva veier eventuelt tyngst og hvordan kan bildet tolkes til slutt?

Utgangspunktet for studien min var først og fremst andre studier som jeg oppfattet viste ulike motsetninger og uklarheter i forhold til jenters opplevelse av seksualitet og normer i dag. I denne sammenheng ønsket jeg både å sammenlikne og vurdere disse i forhold til hverandre, samtidig som jeg ville teste denne kunnskapen i praksis. Ved å gjøre egne intervjuer ville jeg undersøke om tolkningen av mine informanters fortellinger samsvarte med andres studier. I denne sammenheng må jeg understreke at de ulike studiene ikke nødvendigvis har samme innhold og formål, men de kan synliggjøre ulike forhold som angår jenters opplevelse av seksualitet og gjeldende normer på dette området. Grunnlaget for analysen i oppgaven som helhet er altså både andres studier og egne intervjuer av unge jenter.

Intervjuene er tatt opp på lydbånd og de er transkribert så ordrett som mulig. Likevel er den nordnorske dialekten omskrevet til bokmål, for å gjøre sitatene og den helhetlige teksten mer forståelig. Enkelte nordnorske ord har jeg valgt å beholde, men i kursiv, der hvor jeg mente disse ga en betydning som var vanskelig å erstatte med bokmålsord. Disse ordene mener jeg er sentrale i de nordnorske jentenes ordforråd og samtaler omkring temaet (for eksempel ordet ”laus”). Steinar Kvale fremhever at transkripsjonen har en tendens til å betraktes som klippefaste data i intervjuundersøkelsen, noe de ikke er; de er kunstige konstruksjoner av kommunikasjon fra muntlig til skriftlig form. Enhver

transkripsjon fra en kontekst til en annen medfører en rekke vurderinger og beslutninger

121. På denne måten kan transkriberingen sies å være det første møtet med analysen av materialet, samtidig som utskriftene er grunnlaget for analysen som helhet.

121 Kvale 1997:102

I kvalitativ forskning nevnes ofte konsensubasert/kommunikativ validitet eller pragmatisk verdigrunnlag. Kommunikativ validitet dreier seg om å overprøve kunnskapskrav i en dialog. Kunnskapen som forskeren produserer er ikke objektiv i forhold til en ekstern verden, men objektiv ved at den samsvarer med hvordan andre tolker verden.

Sosialkonstruktivister er opptatt av om kunnskapspåstandene kan aksepteres som

sannsynlige eller troverdige. Pragmatisk validitet dreier seg om verifisering, ”å gjøre sant”, eller å teste kunnskapen som har blitt produsert i praksis¹²².

Grunnlaget i den fortolkende undersøkelsestradisjonen er livsverden. Ambisjonen innenfor det vitenskapelige arbeidet er å utvikle dagliglivserfaringene til mer systematisk,

avdekkende, omfattende og sammenhengende kunnskap. Et viktig spørsmål som forskeren må stille i forhold til tolkningen av intervjupersonenes beskrivelser er: Hvordan kan jeg vite at tolkningen jeg som forsker har tillagt betydning faktisk er den beste? Det finnes ingen verifisering man kan falle tilbake på, men målet er å utvikle ”konkurransedyktige tolkninger”. Man må prøve å få en forståelse av et fenomen hvor flest mulig av de forholdene som kan være av betydning synliggjøres og relateres til hverandre.

”Sannhetsbildene” vil være i en kontinuerlig bevegelse og kan dermed ikke kontrolleres, slik som beskrivelser av for eksempel fysiske objekter. Sosiale systemer gjør gjentagne, identiske observasjoner umulig og det viktigste er derfor at forskeren gjør så fullstendige beskrivelser av konteksten som mulig¹²³.

For meg og mitt prosjekt opplevde jeg at innholdet og formålet med prosjektet gjorde det nødvendig å ta mange forhold i betraktning for å ha en tilstrekkelig teoretisk oppfatning av det jeg skulle undersøke. Jeg skulle undersøke et tema som omhandlet begreper og

aspekter som jeg mente ikke lot seg forklare eller definere uten å se mange forhold i en større sammenheng. For at jeg skulle kunne gi en mest mulig fullstendig beskrivelse av konteksten valgte jeg å sammenlikne ulike studier som er gjort tidligere, for så å se disse i forhold til min egen. Jeg valgte også å betrakte gjeldende seksuelle normer for jenter i dagens samfunn i forhold til kjønn/kjønnsforskjeller, valg, frihet, tradisjoner og samfunnsendringer. En av de største utfordringene med studien har med dette vært å

122 Kvale 1997

123 Kvale 1997

vurdere hva som er en tilstrekkelig teoretisk oppfatning av innholdet for å kunne vurdere hvorvidt studien har undersøkt det den er ment å undersøke.