Kvalitativ analyse

Den kvalitative delen er basert på et induktivt design og med observasjon og uformelle samtaler på bakgrunn av teori og litteraturstudie. Et induktivt design innebærer at samlet og innhentet data utleder mer generelle utsagn eller teorier. Oppgaven benytter både

dokumentanalyse og deltakende observasjon som kvalitativ tilnærming metode. Grunnlaget for dette er et ønske om mer utfyllende svar, eller nye spørsmålstillinger som kan utdype for kvaliteter til egenskaper som oppgaven søker å måle. Målsetningen er i første omgang knyttet til hva som kjennetegner risikostyring og beredskap i virksomheten, men også knyttet til hvordan resiliens kan måles og videre foreslå metode for hvordan funn kan anvendes i praksis for å styrke beredskap. Der er derfor av stor verdi å «observere», men også interagere med de partene som inngår som en del av beredskapsorganisasjonen som studeres. I denne oppgaven har dataanalysen fokus på både sortering og drøfting av data. Det handler i stor grad om å beskrive, kategoriser og binde funnene i sammen (Askheim & Grenness, 2008 s. 142- 146).

4.3.1 Dokument analyse

I dokumentanalyse skaffer man til veie data gjennom analyse av aktuelle og mest relevant kildemateriale i forhold til en form for kilde hierarki (Dalland, O, 2017, s. 153). En kilde er et dokument som er utarbeidet for en bestemt hensikt og innenfor en gitt kontekst. Det betyr at kilden gjenspeiler ikke bare den forståelse og kunnskap som var rådende i

opphavs-situasjonen, men også den hensikt kilden var ment å tjene. Når man analyserer skriftlige kilder er det derfor viktig å ha klart for seg hva slags dokumenter man har med å gjøre (Holme og Solvang, 1996, s. 120). I denne oppgaven bygger dokumentanalysen på beredskapsplanverket i virksomheten og «Håndbok for sikkerhets og beredskapsarbeid i Kriminalomsorgen» (KDI, 2013). For ytterligere kontekst er også Lov om gjennomføring av straff mv (Strgjfl, 2002), St.meld. nr. 37, Kriminalomsorgsmelding (2007-2008), og

Kriminalomsorgens virksomhetsstrategi 2014 – 2018 (KDI, 2014) anvendt i drøfting og kartlegging av overordnede føringer. I tillegg NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet.

51

Tabell 2 Dokumentanalyse

Dokumenter Fokusområdet Relevansen til oppgaven

Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov.

St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (Kriminalomsorgsmelding)

Meldingen er på 229 sider. Fokus er: 8.2 Kriminalomsorgens annet arbeide for å bedre

tilgangen til relevant informasjon om innsatte og styrke den

kvalitative behandlingen av (risiko)

Dokumentet er på 10 sider der samfunnsoppdraget beskriver hvorfor vi finnes; hva vi er etablert for å ivareta. Målet og visjonen er det vi strekker oss mot å oppnå.

Verdiene våre forteller hva vi ønsker skal kjennetegne oss i alt vårt virke.

Fokus på: «Vi skal være faglig oppdaterte samt videreutvikle og ta i bruk ny kunnskap og

kompetanse. Vi skal utvikle og tilby kompetanse som dekker

kriminalomsorgens behov»

Synligjøre manglede utvikling av kompetanse i en tid der både samfunnet og kriminalitets-bildet endrer seg stadig raskere, er vi avhengig av å bygge tidsriktig kompetanse. «Kompetansen må både ivareta dagens behov og fremtidens utfordringer. Den må også reflektere den utviklingen som skjer både nasjonalt og internasjonalt. Målsetning om medarbeidere med tidsriktig kompetanse, rekrutterer, utvikler og beholder kompetente

medarbeidere. Vi benytter

kompetansen vår på en fleksibel og ressurseffektiv måte»..

Teorigrunnlaget er på 31 sider.

Operativ del vesentlig større. legger til grunn: «Risiko er en

52 Trygghet for samfunnet, domfelte,

innsatte og tilsatte.

sikkerhetsmessig begrepsapparat for kriminalomsorgen er i gang og skal videreføres som en del av satsningen på etatens sikkerhetskompetanse

funksjon av sannsynligheten for mulige uønskede hendelser og konsekvenser av disse» og andre definisjoner som ikke sees

Veilederen er på 71 sider.

Fokusområdet er generelle bestemmelser, sikringsklasser og fremtidige reguleringer.

Synligjøre manglede regelverk for inneværende bygg og driftsformer på risikostyring og beredskap for de de ulike sikringskalssene Høring: NOU 2016: 19

Samhandling for sikkerhet

Regjeringen oppnevnte i mars 2015 et uavhengig utvalg for å utrede og foreslå et nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet.

Sikkerhetsutvalget fremla sin anbefaling til et helhetlig system for forebyggende sikkerhet mot tilsiktede uønskede hendelser 12.

oktober 2016

Føringer og generelle forventinger om fremtidens krav, reguleringer i et endret trusselbilde.

4.3.2 Deltagende observasjon

Kvalitativ data kan innhentes ved bruk av dybdeintervjuer, uformelle samtaler som del av deltagende observasjon og samtaler. Disse kan sees på som forholdsvis ustrukturerte samtaler mellom oppgavens kandidat som moderator og en informant på et emne eller spørsmålstilling.

Som bakteppe for deltagende observasjon er egne erfaringer fra ulike roller i virksomheten.

Blant annet er erfaringskunnskap opparbeidet gjennom 20 år i ulike roller fra betjent i

restriktiv avdeling, operativ leder og ulike prosjektarbeid på beredskapsplanlegging. Samtidig har bierverv som instruktør og operatør i henholdsvis Falck Nutec og Operatørenes Forening For Beredskap vært nyttig for å reflektere på fagområdet utenfor egen virksomhet. Dette kan også styrke observasjoner ved sammenligning og redusere faren for bias ved å speile

synspunkter i samtaler med fageksperter i disse virksomhetene. I faglig vurdering av

virksomheten er det siden starten for studien i 2012 anvendt mye teori og refleksjoner i ulike tilnærminger til virksomheten. Herunder fagområdet riskostrying og sikkerhetsledelse, med det også flere beredskapsfunksjoner. I refleksjon kan det hevdes at egne synspunkter og observasjon har endret seg fra kritisk syn, med fokus på feil og mangler til å passe med RE teorier. Samtaler rundt det etablerte med et positivt fortegn har åpnet for en rekke konstruktive refleksjoner med beredskapsledere og personell første linjeinnsats med spisskompetanse og/

eller stort erfaringsgrunnlag. I så måte var det også lettere å gå inn i samtaler i forrentning at

53 det ville fremkomme viktig informasjon og kunnskap om kandidaten ikke fremsto kritisk eller ute etter å poengtere rundt «feil eller mangler». Situasjonen i en deltagende observasjon åpner for at nærhet og relasjoner mellom moderator, et forhold som isolert sett gjør det mulig for bedre informasjon, men medfører også en etisk forpliktelse om informant da gir fra seg mer sensitiv informasjon (Askheim & Grenness, 2008 s. 88). Funn eller observasjoner ble nedskrevet som punkter underveis og sammenfattet med teori i etterkant. Samtaler er derfor valgt å gjøres oppsøkende og på basis av funn i preliminære undersøkelser av selve spørre-undersøkelsen. Fordelen av å arbeide i virksomheten var at observasjoner lett kunne verifiseres i oppfølgende samtaler. Denne rollen som observatør var utrykt og gjennomført over ca. 6 måneder under arbeidet med masteroppgaven. I denne perioden ble det også gitt tid til å utvikle beredskapsplanverket ved utarbeidelse av en egen sikkerhetspolicy for fengselet.

Dette bidro til fordypning i dokumentanalyse og et tett samarbeid med ledelsen for fengselet og med det ledelsen av beredskapsorganisasjonen.