Studiene viser på et samlet grunnlag at det finnes gode muligheter for å utvikle beredskap videre i fengslet og at prinsipper eller metoder på bakgrunn av Resilience Engineering kan anvendes til å kartlegge og betegne en grad av resiliens for en funksjon i beredskap. Selv om virksomheten har en velutviklet beredskap, noe både generelle observasjon, vurderinger av beredskapsplanverk, teorigrunnlag og kartlegging av de ulike ressurser og funksjoner tilsier, finnes det på et mer generelt grunnlag et betydelig potensial. Metoden som er anvendt for å kartlegge resiliens i de ulike funksjonene som er vurdert, har identifisert relevante
fokusområder. Kartlegging og «målinger» ble fremlagt for beredskapsledere hvor
gjennomgang viste at flere identifiserte fokusområder allerede var vurdert som nødvendige å utvikle videre av beredskap/ - fagansvarlig for området. Som beslutningstøtte identifiserer metoden fokusområder og muligheter for å henvise til relevant teori og praktisk anvendelse.
Eksempler er allerede anvendt som grunnlag for beslutninger på flere nivå opp til fengselsleder. Sammenfattet for kartlegging og beslutningstøtte kan det hevdes at
tilnærmingen med å anvende prinsipper for RE og kartlegge aktuelle ressurser og funksjoner for resiliens gir et fungerende utgangspunkt for senere vurderinger på anvendelse av RE - teori og praksis. Kartleggingene ble også gitt et tall -mål i den hensikt å kunne visualisere kartleggingen i stjernediagram. «Målingene» er i oppgaven omtalt som subjektive og gir ikke et empirisk grunnlag for å hevde at resiliens er målt. Uten fremtidige «målinger» finnes heller ikke et videre objektivt grunnlag for hvorvidt anvendelse av prinsipper eller teori for RE har reel effekt i systemet. Dette er noe som først kan gjøres om tilnærmingen og kartleggingen anvendes videre av virksomheten, eventuelt som eget forskningsprosjekt. Når først
kartleggingen er gjort kan denne likevel nyttes som en form for måling av ytelsesindikatorer for resiliens i beredskap (KPI). Om prinsipper for RE viser seg å styrke beredskap i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, må det likevel stilles spørsmål ved om ressursene dette vil kreve står i fare for å gå ut over ressurser for det etablerte beredskapsarbeidet. RE er en så omfattende disiplin at dersom den skal brukes i kartlegging og utvikling av beredskap, må den forenkles og/ eller videreutvikles fortrinnsvis i en elektronisk form. Uten en forenkling kan en slik kartlegging som er gjennomført ikke anses praktisk for et enkelt fengsel uten at det finnes interne ressurser med relativt god kunnskap om RE. Forenklede prinsipper og generelle betegnelser som beskriver en resilient virksomhet vil likevel kunne være anvendelige på samme måte som et verdigrunnlag og andre uttalte strategier. RE er et spennende fagfelt for sikkerhet og beredskap og vil være særlig godt egnet for å anvendes for analyse på beredskap
91 på et overordnet nivå. For én enkel virksomhet og det systemet aktuelt for denne oppgaven, er det i konklusjon et syn at styrket og omforent forståelse for beredskapsfaget, tidsriktige styringsverktøy og anvendelse av én dedikert standard for risikostyring vil være en enklere tilnærming til å styrke resiliens og beredskap i fengsel med høyt sikkerhetsnivå.
Når det gjelder potensialet for å utvikle beredskap må dette i oppgavens sikkerhetshensyn adresseres i mer generelle fremstillinger. Dette er ikke bare fordi oppgaven skrives på et ugradert nivå, men også for at potensialet i lokal virksomhet først og fremst sees begrenset av manglende ressurser og kunnskap på beredskap fra et overordnet nivå. Som et sidefunn av forskningen er kanskje det viktigste bidraget til en konklusjon de observasjoner som er gjort rund rammene for risikostyring og beredskap. Potensialet sees først og fremst gjennom å utnytte den realkompetanse som finnes både i virksomheten og systemet som vurderes, ved å definere og utvikle på bakgrunn av ytelsesrammer og ytelseskrav til beredskap. Det gir lokalt nivå mer spesifikt krav å forholde seg til, og mulighet for å kunne utvikle og tilpasse
egenberedskap for de kritiske og/ eller faktiske forhold (regulativer). For ytelseskrav må det utvikles videre på de kvalitative, på overordnet nivå og innføre kvantitative ytelseskrav på lokalt nivå. Dette handler i stor grad om at rammer for risikostyring må beskrives, særlig for hva som regulerer dette arbeidet og med det fremme en enhetlig tilnærming og metode.
I Kriminalomsorgen sin virksomhetsstrategivektlegges det at denne skal være et levende arbeidsverktøy. Den vektlegger også å videreutvikle kunnskapsbaserte tiltak og verktøy for sikkerhetsarbeidet, og at det etableres intern og ekstern risikokommunikasjon. For å tilnærme seg denne målsetningen kan det tas i bruk etablerte og tidsriktige systemer for risikostyring og beredskap som forsterkes i kontrollstrategier. Slike systemer brukes allerede blant annet av justis -og beredskapsdepartementet (mfl). I kartlegging finnes det grunnlag for å hevde et stort potensial for det etablerte ved tilgang og bruk av slike systemer for å styre, administrere og utvikle beredskap i virksomheten; - men også for organisasjonen i helhet. Ved innføring av disse kan målsetningen for virksomhetsstrategi tilnærmes, og i større grad innfri til lovkrav og andre regulativer generelt. I målsetningen fra virksomhetsstrategien om å være en
kunnskapsbasert, fremtidsrettet og lærende organisasjon, kan den største kilden for resiliens finnes i kunnskap om hvordan vi lærer om å kommunisere og styre risiko og med det også beredskapsarbeidet. Den særskilte formen for risiko i tilknytning til fare for intenderte
handlinger kan både forstås og kommuniseres bedre gjennom anvendelse av en felles standard for risikostyring. Styrket forståelse for risiko som SIK tar høyde for, kan gjøres ved å
92 approbere bruken av standard for beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger, - NS 5830 serien. Da kan Kriminalomsorgen få en enhetlig og styrket forståelse for risiko og en
funksjonell tilnærming til håndtering av denne. Samtidig vil også det gi en tettere tilknytning til lovverk, forskrifter og veiledninger, eksempelvis fra Nasjonal Sikkerhetsmyndigheter.
Enighet om hvordan man definerer risikoer og enighet i kriterier for å vurdere kvalitet og metodene, er viktig for å forhindre feilaktig anvendelse og feilaktige beslutninger. Gjennom disse studiene og aggregert av de samlede funn og observasjoner, styrkes anvendelse av én standard for terminologi, risikostyring, analyse og sikring som det største potensialet for å heve risikostyring og beredskap generelt i Kriminalomsorgen. For beredskap og
beredskapsledelse mer spesifikt, ses det største potensialet i at beredskap videreutvikles i tidsriktige systemer som håndterer en større grad av dynamikk i ledelse av beredskap og gjensidige avhengigheter på tvers av roller, aktiviteter og nivå. Første linje, de som står i front for de forhold som adresseres i beredskap, er motiverte, troverdige og kapable til å utvikle beredskap i tråd med økte forventninger og for fremtidige utfordringer. Når forutsetningene endrer seg så fort som i dagens trusselbilde er det viktig at disse følges opp av en lærende og fremtidsrettet organisasjon, slik at ny kunnskap og ny teknologi utnytter det (proaktive) potensialet som finnes til å møte nye og et mer dynamisk trusselbilde og/ eller aktører. Også som en påminner om at resiliens til syvende og sist avhenger av hvordan et system lærer.
Fravær av klart beskrevne rammer, kommunikasjon av hensikten bak målsetninger og manglende vilje til å implementere adekvat teknologi kan gi utilstrekkelige forhold for beredskap og en resilient operasjonsledelse; -med det også ofre verdifulle vurderinger og kunnskap fra førstelinje personell. Det er nødvendig å sette spesifikke ytelsesrammer og krav til beredskap i Kriminalomsorgen om den skal kunne administreres og utvikles i tråd med virksomhetsstrategien, regulativer og generelle forventninger for tidsånden vi lever i.
Endringer i risikobildet skjer fort og nye trusler må møtes av en mer dynamisk organisasjon med evne til å endre ytelse etter behov. En styrket evne til å justere ytelse (resiliens) gjør at god sikkerhet ikke alltid trenger å være kostbart, men dårlig sikkerhet vil over tid alltid vise seg å bli dyrt.
93 Forslag til videre forskning
Denne oppgaven har hatt fokus på resiliens og prinsipper som kan styrke beredskap. Likevel kan det være større potensiale i det som kan sees som sekundære funn. Det kunne derfor vært interessant å se på hvordan Kriminalomsorgen kan utvikles ved å utfordre det etablerte synet på risiko. Videre er det en oppfatning at det er lite som beskriver gjeldende regulativer for risikostyring og beredskap, og avklaringer for anvendelse av Sikkerhetsloven. En annen interessant oppgave er hvordan krav til funksjoner og ansvarslinjer i beredskap kan påvirke varslet omorganiseringen i Kriminalomsorgen.
Inspirert av Sydney Dekker (2013), avsluttes oppgaven ved å oppsummere kjennetegn for resiliens i fengselsvirksomhet som følgende:
✓ Beslutningstakere og ledere i kriminalomsorgen tar ikke tidligere suksesser de har oppnådd i operativt arbeid som garanti for at de samme metoder vil gi fremtidig sikkerhet.
✓ De holder diskusjoner om risiko, sikkerhet, sårbarhet og beredskap aktive, selv når disse ser ut til å ha nødvendige funksjoner som virker bra.
✓ De inviterer til minoritets mening, tvil, nysgjerrighet og et åpent sinn om all tenkelig (og utenkelige) utvikling av risiko og nye former for trusler.
✓ De er ledere med klar myndighet til å stille spørsmål, starte diskusjoner og stoppe de prosesser som vurderes som utrygge eller har stor sårbarhet.
94