IKT-systemer, vil redusere behovet for manuelle registreringer og frigjøre tid for helseperso-nell. Bedre identitets- og tilgangsstyring gjør at informasjonen kan være lettere tilgjengelig gjennom et pasientforløp og i et tverrfaglig team. Nettdekning, enten mobilt eller fastnett, er ofte en grunnleggende forutsetning for å kunne yte tjenester digitalt utenfor sykehus.
Gjennom tydeligere styring vil regjeringen sørge for at nødvendige digitale forutsetninger realiseres. Dette er omtalt i kapittel 8.
En sentral nasjonal rammebetingelse er nasjonale digitale infrastrukturer som understøtter digital kommunikasjon utenfor sykehus. Det pågår en konseptvalgutredning for fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon og overgang fra dagens Nødnett. Minst ett av konseptene i denne utredningen skal ivareta et fremtidig bre-dere behov og mulighetsrom innenfor justis-og beredskapsområdet og helse- og omsorgstje-nesten, utover nødkommunikasjon, på en slik måte at dekning, robusthet og kapasitet også kan komme andre tjenester til gode. Eksempel på dette fra helsesiden kan være ambulante tjenester (jf kap. 6), fjerndiagnostikk, pleie og omsorg hjemme (velferdsteknologi), medisinsk avstands-oppfølging og elektroniske konsultasjoner. Kon-septvalgutredningen ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), med deltakelse fra relevante helsemyndigheter.
7.3 Kunstig intelligens og bedre bruk
og tilgjengelighet til helsedata, og tilstrekkelig lagringskapasitet, blir dermed viktig for å oppnå gevinster ved bruk av kunstig intelligens.
Regjeringen har i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplanen for forskning og høyere utdan-ning (2019–2028) pekt på sentrale forutsetutdan-ninger for utvikling og bruk av kunstig intelligens, her-under teknologisk kompetanse, god infrastruktur for prosessering, lagring og analyse av store data-mengder og mer forskning på avansert og sikker infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Spe-sialisthelsetjenesten har et ansvar for å bidra til at disse forutsetningene realiseres. Dette kommer blant annet til uttrykk i arbeidet med å etablere en helseanalyseplattform som en nasjonal infrastruk-tur som skal gjøre det enklere å få tilgang til store mengder helsedata for forskning, jf. avsnitt 8.4.4.
7.3.2 Hvilken betydning kan kunstig intelligens ha for
spesialisthelsetjenesten?
Kunstig intelligens kan være aktuelt å bruke på ulike stadier i et pasientforløp – fra forebygging til diagnostisering, behandling og oppfølging. Videre kan kunstig intelligens brukes til administrative støttesystemer og logistikk. Vi har i dag identifi-sert en rekke mulige bruksområder for kunstig intelligens, for eksempel kartlegging av risiko for sykdom, tolkning av bilder og forskjellige former for beslutningsstøtte for helsepersonell og for pasienter. I fremtiden vil bruksområdene trolig bli flere.
For helsepersonell kan kunstig intelligens bety et kraftig verktøy for beslutningsstøtte. Et menneske har begrenset evne til å behandle store mengder data. Graden av spesialisering øker etter hvert som vi får mer kunnskap om komplekse sykdommer og tilstander, og behovet for beslut-ningsstøtte vil øke. I dag betyr dette at flere spesi-alister må rådspørres i tidkrevende prosesser som kan forsinke behandling. Med kunstig intelligens vil kunnskapsgrunnlaget være bedre, og personel-let kan stille diagnoser og ta beslutninger raskere.
Figur 7.3 viser en markering av et svulstom-råde utført av en datamaskin ved hjelp av dyp læring. Den grønne linjen i bildet av det rosa snit-tet er markert av en patolog, den blå av en data-maskin. Datamaskinen finner svulsten og forut-sier pasientens prognose med stor grad av nøyak-tighet.
I dag brukes kunstig intelligens i hovedsak i forskningsprosjekter i spesialisthelsetjenesten, blant annet DoMore! og BigMed ved Oslo univer-sitetssykehus HF og i prosjektet knyttet til prate-roboten (chatboten) Dina i Helse Vest.
– Prosjektet DoMore! har som mål å automati-sere analyser av patologibilder av kreftsvulster, se figuren over. Dette gjøres ved at kunstig intelligens, i form av dyplæring, anvendes på store mengder bilder. Dette vil gi bedre beslut-ningsstøtte for kreftleger, redusere tiden som går med til det diagnostiske arbeidet og bidra til bedre bruk av knappe patologiressurser.
– BigMed-prosjektet utvikler løsninger for bedre diagnostikk og behandling av den enkelte ent. Store mengder helsedata fra mange pasi-enter analyseres ved bruk av kunstig intelli-gens i form av helseanalyse. Prosjektet legger vekt på sjeldne sykdommer, plutselig hjerte-død, tarmkreft og frostskader. I tillegg til medi-sinsk litteratur og pasientjournaler spiller pasi-entens genetiske data en sentral rolle.
– Prateroboten Dina svarer på spørsmål om svan-gerskapsdiabetes. Prateroboten er et datapro-gram som bruker kunstig intelligens, i form av maskinlæring og naturlig språkbehandling (Natural Language Processing – NLP). Sva-rene Dina gir er utarbeidet av helsepersonell som til vanlig følger opp gravide. To jordmødre analyserer stilte spørsmål og forbedrer konti-nuerlig Dinas språk og innhold. Teknologien gjør at bruker får spesifikke svar og tilpasset informasjon i dialogform.
Figur 7.3 Markering av et svulstområde
Kilde: Institute for Cancer Genetics and Informatics (ICGI)
7.3.3 Hvordan sikre en trygg innføring av kunstig intelligens i
spesialisthelsetjenesten?
Trygg innføring av kunstig intelligens krever at ansvaret ved bruk av slik teknologi blir avklart.
Hvem har ansvaret for konsekvensene av beslut-ninger som er tuftet på kunstig intelligens?
Legen som tok beslutningen, produsenten som har laget algoritmen eller myndigheten som har fastsatt regler for bruk av kunstig intelligens?
Hvem har ansvaret for at algoritmene ikke for-sterker diskriminering eller blir manipulert – de som bruker dem, produsentene eller myndighe-tene? Noen av disse spørsmålene kan trolig håndteres innenfor eksisterende regler og prin-sipper, men andre spørsmål krever nytenkning.
Behovet for nytenkning er særlig relevant fordi nye utfordringer knyttet til etikk og personvern kan oppstå etter hvert som teknologien utvikler seg, og gir nye muligheter for bruk av kunstig intelligens.
Produkter som gjør bruk av ulike former for kunstig intelligens, utvikles og omsettes i et inter-nasjonalt marked. EU har satt etikk og kunstig intelligens på agendaen, og har nylig publisert etiske retningslinjer for pålitelig kunstig intelli-gens. På nasjonalt nivå jobber regjeringen med en strategi for bruk og innføring av kunstig intelli-gens i Norge.
Utvikling av maskinlærende beslutningsstøt-teverktøy og annen type kunstig intelligens kre-ver tilgang til data. Innspill fra tjenesten tyder på at bruk av kunstig intelligens utfordrer dagens juridiske rammer for deling og bruk av helse-data. Departementet vurderer om det bør gjøres endringer i lovverket knyttet til bruk av helse-opplysninger i beslutningsstøtteverktøy. Eventu-elle forslag til lovendringer vil bli sendt på høring, og lovforslag vil bli lagt fram for Stortin-get.
Departementet sendte i juli 2019 på høring et forslag om tilgjengeliggjøring av helsedata med endringer i helseregisterloven m.m. Forslaget gjelder tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og andre helsedata i helseregistre til bruk i statis-tikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap for å fremme helse, forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester. Endringene skal gi enklere og tryggere tilgang til helseopplysninger og andre helsedata i helseregistre. Enklere til-gang til helseopplysninger skal også bidra til mer innovasjon og næringsutvikling, mer effektiv sty-ring og bedre administrasjon av tjenesten.
Løsnin-gene skal i tillegg gi mer effektiv registerforvalt-ning og bedre personvern.
Det kan også være behov for å endre andre nasjonale rammebetingelser for å sikre trygg innføring av kunstig intelligens. Det kan være knyttet til veiledning til tjenestene, utforming av finansieringsordninger og digitale forutsetnin-ger. I tillegg kan Norm for informasjonssikker-het og personvern (Normen) eller andre norme-rende dokumenter være egnede virkemidler for å redusere tvil om hvilke krav helsetjenesten bør stille ved anskaffelse av teknologier innenfor kunstig intelligens. Helsedirektoratet, Direktora-tet for e-helse og Statens legemiddelverk har fått i oppdrag å gå gjennom nasjonale rammebe-tingelser for bruk av kunstig intelligens og legge til rette for at helsetjenestene kan ta denne tek-nologien i bruk. Helseregionene skal bidra i arbeidet.
7.3.4 Deling og bruk av helsedata for å kunne tilby bedre helse- og omsorgstjenester
En grunnleggende premiss for utvikling av hel-setjenesten er bruk av helsedata. Helsedata bru-kes blant annet til å gi helsehjelp, kvalitetssik-ring, helseanalyser og forskning. Helseopplys-ninger kan i noen grad behandles uten pasien-tens samtykke. Det gjelder blant annet for noen lovbestemte helseregistre som Medisinsk fød-selsregister og Kreftregisteret. Her lagres data uten pasientens samtykke som grunnlag for å gi råd om helsehjelp til andre pasienter. Den enkelte blir ikke identifisert. Rammene som er satt rundt muligheten for å dele og behandle sedata må vurderes kontinuerlig for å utvikle hel-setjenesten i ønsket retning.
Gevinstene ved å dele data er store. Ny kunn-skap gjør det mulig å tilby pasientene mer presis målrettet diagnostikk og behandling gjennom per-sontilpasset medisin. Ny teknologi gjør det mulig å utvikle beslutningsstøtteverktøy som hjelper helsepersonell å fatte gode beslutninger om pasi-entenes behandling. For å yte slik helsehjelp er det nødvendig å lære av tidligere erfaringer og ha tilgang på sammenligningsgrunnlag, og til det trengs tilgang til helsedata om andre pasienter.
For å kunne yte forsvarlig helsehjelp til befolknin-gen i fremtiden, mener regjerinbefolknin-gen derfor at det er nødvendig at helsedata i større grad enn i dag skal kunne deles.
Departementet vurderer om det bør gjøres endringer i lovverket knyttet til bruk av helse-opplysninger i beslutningsstøtteverktøy. Dette
regelverksarbeidet gjelder tilgang til helseopp-lysninger for læring og kvalitetssikring, her-under bruk av helseopplysninger om én pasient for å gi helsehjelp til neste pasient. Dette kan inkludere kunstig intelligens som beslutnings-støtte. Eventuelle lovendringer vil på vanlig måte bli sendt på alminnelig høring og lagt fram for Stortinget.