KRL-boka 2005

På grunn av den stadige debatten og kritikken av faget ble læreplanen igjen revidert, og resul-tatet ble KRL-boka 2005, som er en del av en ny skolereform kalt Kunnskapsløftet. Målet med reformen er, som navnet tilsier, å løfte kunnskapsnivået blant elevene. I Rundskriv F-13/04

”Kunnskapsløftet” uttrykkes målet som følger:

Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen mø-ter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forut-setter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. (Rundskriv F-13/04, s.3)

Det fastslås altså at skolen fortsatt er en viktig verdiformidler. Nytt for reformen er kompetan-semålene, som tydeliggjør hva elevene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper og ferdighe-ter på de forskjellige trinnene. I tillegg skal det satses mer på tilpasset opplæring, blant annet som følge av det stadig økende mangfoldet i skolen. Likeverdsprinsippet krever at alle elever får opplæring tilpasset sine egne forutsetninger, slik at alle elever får like muligheter.

Det nye læreplanverket består av fire deler: generell del fra L97; Læringsplakaten; fag- og timefordeling; læreplaner. Læringsplakaten definerer prinsipper og krav som alle skoler forplikter seg på. Fire punkter er av spesiell interesse i forbindelse med debatten om KRL-faget. Opplæringen skal

4. Stimulere elevene (…) i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltagelse.

6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter.

10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen.

11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. (KRL-boka 2005:25)

I innledningen til læreplanen i KRL beskrives formålet med faget. Som begrunnelse for fagets plass i opplæringen hevdes det at ”(k)unnskap om religioner og livssyn er vesentlig for en-keltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over” (2005:9). Videre trekkes det fram at barna lever i et mangfoldig sam-funn og møter forskjellige verdi- og kulturtradisjoner. Kristen tro og tradisjon står sentralt i den norske og europeiske kulturarven sammen med humanistiske verditradisjoner. Samtidig blir samfunnet stadig mer preget av et mangfold av andre religioner og livssyn. ”Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser” (2005:9). Et sentralt mål med faget er å bidra til elevenes identitetsutvikling og evne til dialog.

Planen understreker at KRL er et ordinært skolefag som ikke skal gi opplæring til, men kunnskap om og forståelse for ulike religioner og livssyn. Det påpekes dermed igjen at faget ikke skal være arena for forkynnelse. Ved hjelp av de samme pedagogiske prinsipper skal re-ligioner og livssyn på en faglig og sakssvarende måte presenteres ut fra sin egenart. Undervis-ningen skal bidra til både nærhet til stoffet og saklig distanse. Bruk av tilpasset opplæring framheves som spesielt viktig i KRL ”for å komme elevenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn i møte” (2005:9). Planen maner også til varsomhet ved valg av arbeidsmåter som kan oppleves som tilslutning til annen religion eller annet livssyn (2005:10).

Faget er delt inn i tre hovedområder: kristendom; jødedom, islam, hinduisme, budd-hisme og livssyn²⁶; filosofi og etikk, med en fordeling på henholdsvis 55 %, 25 % og 20 % av timetallet (2005:10-11).

KRL har, som de andre fagene, kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn. Etter 4.

årstrinn handler de fleste målene om å kunne fortelle om, samtale om og gjenkjenne ulike si-der ved de forskjellige religioner og livssyn. Etter 7. årstrinn er det lagt mer vekt på at elevene skal kunne forklare, gjøre rede for, beskrive og presentere i tillegg til å fortelle om og samtale om. Under emnet filosofi og etikk skal elevene dessuten kunne drøfte og diskutere. Målene

26 På ungdomstrinnet heter annet hovedområde ”jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn”

(KRL-boka 2005:10).

øker også i antall. Etter 10. årstrinn forventes det at elevene kan forklare, gjøre rede for, drøf-te, presentere og reflektere over ulike temaer (2005:13-18).

Skoletimene har blitt utvidet til 60 minutters enheter. Barnetrinnet (1.-7. klasse) har 427 undervisningstimer i KRL, mens ungdomstrinnet (8.-10. klasse) har 157 (2005:11). Dette tilsvarer i overkant av 1,5 time per uke på barnetrinnet og i underkant på ungdomstrinnet. Med tanke på at hver skoletime nå er 15 minutter lengre enn før, er det med andre ord ikke endret noe særlig på den totale tiden som er til disposisjon for dette faget i forhold til tidligere. For-skjellen er at hovedmengden av tiden nå ligger på barnetrinnet, mens ungdomstrinnet før had-de noe høyere timetall per uke.

Læreplanen i KRL ble tatt i bruk allerede ved skolestart høsten 2005, mens de øvrige læreplanene og Kunnskapsløftet som helhet ble virksomme høsten 2006.

3.4 Oppsummering

Utfordringene i det flerkulturelle Norge ble i L97 forsøkt møtt ved å etablere et fellesfag som skulle bidra til å skape respekt og toleranse på tvers av grupper og et felles kulturgrunnlag i folket. Siden den gang har læreplanen blitt revidert to ganger med det mål å imøtekomme fol-kerettslige krav med hensyn til foreldrerett og religionsfrihet, samtidig som intensjonene bak faget realiseres.

Stortinget fastholder gjennom hele prosessen viktigheten av et felles holdningsskapen-de fag i et pluralistisk samfunn. Som et forsøk på å møte samfunnets utfordringer skal skolen gjennom KRL-faget bidra til at alle elever får en felles kunnskapsbase som innebærer grundig kjennskap til kristendommen som tro og tradisjon/kulturarv, samt god kjennskap til andre religioner og livssyn og etiske og filosofiske problemstillinger. Det holdes derfor gjennomgå-ende fast ved en begrenset fritaksrett samtidig som det stadig understrekes at faget ikke skal være arena for forkynnelse. Retningslinjene for fritak blir etter hvert gjort tydeligere, og lære-planen får en klarere beskrivelse av de ulike delene av faget for å ivareta foreldreretten. Prin-sippet om lokal tilpasning blir etter hvert mer framtredende.

Integreringsprosjektet synes å være den viktigste drivkraften bak og målsetningen for arbeidet med KRL-faget. Samfunnets beste går på mange måter foran hensynet til enkeltper-soners rettigheter, selv om endringene rett nok tar sikte på å forene de ulike hensynene. Verdi-en av et felles kunnskaps-, verdi- og kulturgrunnlag i befolkningVerdi-en anses som så stor at det må

legges til grunn for prinsippene for faget. Det grunnleggende målet om å bidra til et fellesskap på tvers av religioner og livssyn er høyt prioritert.

Hvordan ble så faget mottatt av religions- og livssynsminoritetene i Norge? Det er det-te jeg nå skal undersøke.