B ESTEMMELSENE FOR FAGET

Resultatene av den politiske prosessen var et nytt læreplanverk og en ny lov for grunnskole og videregående skole. Disse utgjør de formelle bestemmelsene for faget.¹⁹

19 Peder Gravem hevder imidlertid at de må leses sammen med forarbeidene for å gi et fullstendig bilde av bestemmelsene.

3.2.1 L97

En ny læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, L97, ble gjel-dende fra høsten 1997. I forordet begrunnes behovet for en ny og samlende læreplan med ut-viklingen i samfunnet, blant annet det økende kulturelle mangfoldet, og med reformer i sko-len. Målet er å knytte hele skolegangen mer sammen for å få en enhetlig opplæring og en fel-les kunnskapsbase i folket. I den nye læreplanen er grunnleggende ideer i M87 og den generel-le del av læreplanene for videregående opplæring tatt med (L97:11).

Generell del av L97 er delt opp i kapitler ordnet etter ulike sider ved individet som skolen ønsker å utvikle: det meningssøkende menneske; det skapende menneske; det arbei-dende menneske; det allmenndannede menneske; det samarbeiarbei-dende menneske; det miljøbe-visste menneske; det integrerte menneske. Kapitlet om det meningssøkende menneske åpner med formuleringen: ”Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven” (L97:17). Som en slags begrunnelse for vekt-leggingen av kristendommen står det videre at ”den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie – en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger” (L97:17). Det framheves at denne tradisjonen preger samfunnet gjennom blant annet språk, kunst, arkitektur, musikk og normer. Samtidig tas det hensyn til mangfoldet i samfunnet ved at utdannelsen skal formidle kunnskap om andre kulturer. Skolen har altså fortsatt en klar verdiplattform forankret i den kristne og den humanistiske tradisjonen, samtidig som planen mer enn før legger vekt på at skolen skal bidra til et tverrkulturelt fellesskap basert på sentrale verdier som blant annet demokratiske ideer, toleranse og religions- og ytringsfrihet.

Avslutningsvis står det listet opp en rekke mål som synes å virke mot hverandre og som utgjør en utfordring for skolen i forbindelse med oppgaven å forme det integrerte men-nesket. Blant annet skal skolen ”gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv – og kjennskap til og respekt for andre religioner og trossyn” (L97:49). Et annet mål er ”å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og særdrag – og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet (...) og å lære av kontraster” (L97:50). I det hele tatt er L97 preget av ønsket om å skape en bred felles kunnskapsbase for å ruste elevene til møtet med utfordringene i et globalisert og flerkulturelt samfunn.

På bakgrunn av anbefalinger som Pettersen-utvalget presenterte i NOU 1995:9 Identi-tet og dialog, fikk grunnskolen fra og med høsten 1997 et nytt fellesfag som ble kalt

kristen-domskunnskap med religions- og livssynsorientering²⁰, og som erstattet de to fagene kristen-domskunnskap og livssynskunnskap. Begrunnelsen for dette fellesfaget er at alle må lære seg å ”omgås med åpenhet og samtale med kunnskap og respekt, med tillit og godhet” (L97:89).

Religion og livssyn har vært med på å forme alle samfunn og gir svar på menneskers dypeste spørsmål. Mangfoldet i det norske samfunnet må derfor reflekteres i KRL-faget. Samtidig framheves det som nødvendig å legge vekt på kristendommen på grunn av dens sentrale plass i utviklingen av den norske kulturen. Kunnskap om kristendom er nødvendig for å kunne ori-entere seg i samfunnet. Undervisningen i KRL skal derfor gi ”grundig innsikt i kristendom og hva kristen livstolkning innebærer, og god kunnskap om andre verdensreligioner og livssyn”

(L97:89). Når det gjelder metoden for undervisning fastslås det at det ikke skal forekomme forkynnelse, da faget skal være et kunnskapsfag og ikke trosopplæring (L97:89). Målene for faget er:

at elevene skal få grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde for tro, moral og livstolkning

at elevene skal bli fortrolige med de kristne og humanistiske verdier som skolen bygger på

at elevene skal få kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde for tro, moral og livstolkning

å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål

å stimulere elevene i deres personlige vekst og utvikling (L97:94)

Av fem hovedtemaer i undervisningen er tre knyttet til kristendommen – bibelkunnskap, kris-tendommens historie og kristen livstolkning i dag – ett til andre religioner og livssyn og ett til etikk og filosofi (L97:92). Det er riktignok ikke en direkte sammenheng mellom denne innde-lingen og stoffmengden knyttet til hvert tema.

Timetallet er oppgitt i antall årstimer: 532 timer fra 1. til 7. klasse og 247 timer fra 8.

til 10. klasse, hvilket tilsvarer ca. 2 undervisningstimer i gjennomsnitt per uke på hvert klasse-trinn (L97:81).

20 Blant annet på grunn av protester mot den symbolske betydningen av dette navnet ble det etter et vedtak i 2001 endret til Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap.

3.2.2 Opplæringsloven av 1998

I 1998 ble grunnskoleloven erstattet med en felles skolelov for grunnskole og videregående opplæring. Under gjengis utdrag av formålsparagrafen slik den lyder i opplæringsloven av 1998 med endringer av 17. juni 2005:

§ 1-2. Formålet med opplæringa

Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

...

Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

...

Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lær-lingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekan-didatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

I den nye skoleloven har målet om å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse blitt stående uforandret, og det samme har vektleggingen av å fremme åndsfrihet og toleranse.

I og med at den nye opplæringsloven er felles for grunnskole og den videregående opplæring-en, presiseres det nå at opplæringen har som mål å bidra til et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag i folket.

Videre inneholder opplæringsloven to paragrafer som spesielt knytter seg til religions-faget²¹:

§ 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa

Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den en-kelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan reli-gion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande el-ler krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.

21 § 2-3a gjelder hele skolens virksomhet. Den er i praksis særlig aktuell når det gjelder KRL-faget, men også blant annet kroppsøving, musikk og heimkunnskap.

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen.

Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka et-ter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.

Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fri-tak.

Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.

§ 2-4. Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap

Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal - gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv

- gi grundig kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn - gi kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn

- gi kjennskap til etiske og filosofiske emne

- fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar

- fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, skal presentere kristen-dommen, dei ulike verdsreligionar og livssyn ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.

Norge har en lang tradisjon for å omtale kristendomsfaget i en egen paragraf i skolelovene, og denne tradisjonen fortsetter med KRL-faget i opplæringsloven. I manges øyne setter dette fa-get i en spesiell posisjon i forhold til de øvrige fagene.

Fritaksreglene har blitt strengere siden grunnskoleloven av 1969, i tråd med ønsket om å innføre et reelt fellesfag. Grunnskolelovens § 13 nr. 8 er imidlertid redigert og videreført:

§ 2-11. Permisjon frå den pliktige opplæringa

Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere bor-te frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retbor-ten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.

Fritaksretten for lærere utgår i den nye loven. Det samme gjør grunnskolelovens § 41 om bis-kopens eller sokneprestens rett til å være til stede i undervisningen i faget. Kirken har dermed

ikke lenger noen rett til innflytelse på undervisningen, og KRL-faget er helt og holdent sko-lens fag.