Kringkastinga

6.3.2 Kringkastinga

Orkesterets forhold til sin eier har forandret seg noe over tid. I de tid-ligste årene var Orkesteret tett knyttet til NRK og ble først og fremst brukt når det var behov for musikalske innslag. Etter en turbulent pe-riode på 1970-tallet (se for øvrig kapittel 3.3.2), ble fokuset i større grad rettet mot også å inkludere symfonisk musikk. Samtidig kom det hele tiden signaler fra ledelsen i NRK om at driften av Orkesteret var for kostbart, og at man derfor vurderte å legge det ned (jf. Grøndahl 1996). En viktig forutsetning for dagens situasjon i Orkesteret er at daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i oktober 2005 fikk vedtektsfestet at ”NRK skal holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk”⁴¹. Dermed ble det fastsatt at Orkesteret skulle være en viktig del av NRK sin kjernevirksomhet, og at det ikke lenger var opp til administrasjonen i NRK å vurdere hvilken rolle Orkesteret skulle spille. Dette var i følge våre informanter en viktig avgjørelse, og det har også, i følge dem, medført at Orkesteret er mer integrert i organisasjonen enn tidligere.

En av musikerne som har spilt i Orkesteret i over 20 år har opplevd varierende grad av engasjement for Orkesteret:

Jeg har jo inntrykk av at vi er mer del i, og integrert i NRK nå.

Mer enn vi har vært på lenge, og det er vel òg den vedtakstingen til Svarstad Haugland, at det gjorde at det ble ro rundt orkeste-ret. For før var vel Orkesterets forhold til NRK litt avhengig av kringkastingssjefens forhold til orkesteret og musikk generelt. Og vi har jo hatt kringkastingssjefer som har tenkt slik som… Jeg vet ikke hvor opptatt de har vært av kultur og musikk for å si det rett ut. Så nå er det veldig bra på den måten. Orkesteret ønsker jo å være mer synlig i NRK og dekke NRK sitt behov som all-mennkringkaster.

Tidligere følte vedkommende at Orkesterets stilling i stor grad var pris-gitt ledelsens holdning til kultur og da særlig til musikk. Når Orkeste-rets posisjon nå er nedfelt i vedtektene, blir det i mindre grad opp til

41 http://www.nrk.no/informasjon/nyheter_om_nrk/1.5392438 (lesedato: 26. januar 2010)

166

den enkelte å vurdere dette. Videre uttrykker også denne musikeren at Orkesteret ønsker å være mer synlig i NRK-systemet og bidra til å dek-ke NRKs oppgave som allmennkringkaster.

I hvilken grad Orkesteret blir brukt av NRK i dag, varierer. Orkesteret produserer vignettmusikk og bakgrunnsmusikk til tv-produksjoner, samtidig som det spiller inn konserter til NRK og Den europeiske kringkastingsunion (EBU)⁴². Likevel er en stor del av konsertene Or-kesteret spiller, basert på egne initiativ.

Med utgangpunkt i etablerte idealer innenfor kunstfeltet om kunstne-risk frihet og autonomi ville det være grunn til å tro at et orkester satte pris på frihet til å skape egne prosjekter uten å være prisgitt eksterne føringer. På bakgrunn av dette kunne man anta at en tilværelse preget av økonomisk trygghet og kunstnerisk frihet var ønskedrømmen til en-hver utøvende kunstinstitusjon. Slik er det ikke i Orkesteret. Her klager man ikke over eiere som overstyrer de kunstneriske beslutningene.

Tvert imot, etterlyser man mer offentlig styring. Når vi spør en av de yngre musikerne, om de merker noe til offentlig styring gjennom NRK svarer han:

Jeg synes jo at Bernander, og nå Bjerkaas⁴³, det er begrenset hvor mye de greier og meisle ut oss. […] Nå har jo de gutta der mye å holde styr på. Men det er klart at en kan vel si at en savner…

dette huset her omorganiseres jo stadig vekk, og man har hatt kulturavdeling, forrige kultursjef da med Nita Kapoor og Turid Birkeland⁴⁴. Før det, så var det på en måte en leder høyt oppe i systemet som hadde oss som spesialområde. Det er jo nå borte.

Nå er vi vår egen avdeling. Så det gjenstår litt å se hvordan det blir på litt sikt. Men det er klart at, det er veldig godt å bli sett

42 EBU er en ”musikkbank” der kringkastingsorkestre fra medlemslandene spiller inn musikk til en katalog som de ulike TV- og radiostasjonene kan plukke konserter fra.

43 John G. Bernander var kringkastingssjef fra 2001 til 2007; Hans Tore Bjer-kaas ble kringkastingssjef fra 2007.

44 Begge tidligere kultursjefer i NRK, Turid Birkeland (2001-03) og Nita Ka-poor (2004-09).

167 .… Bare tilbake til det, jeg tror da på sterk, ganske sterk styring

ovenfra, og så får man håpe at man får en god leder. Nå føler jeg vi er veldig mye driftet på egen hånd. Også er vi litt avhengig av å finne ut hva vi er selv. Det er litt der situasjonen er.

Intervjuer: Så for dere er det nesten motsatt at dere opplever vel-dig liten…

Ja, vi merker ingen verdens ting. Det kommer noen sånne fynd-ord hvert år, at man huker inn en av lederne innenfor NRK, eller program Oslo, som det nå heller ikke er noe igjen av, som kom-mer og sier noen pene ord om Orkesteret og hvor fint det er.

Man merker stort sett bare når man spiller på events på huset, da er det Orkesteret, det er flott. Eller med dokumentaren som gikk, når den vinner en pris, så er det sånn, høj! Et orkester, og ”hva gjør de egentlig igjen?”

Den unge musikeren ser ut til å være ganske positiv til statlig styring.

Ja, han virker overraskende tillitsfull til staten. Staten forventes pri-mært å ha gode hensikter. Verdsetting er for øvrig et sentralt ord når man hører Jens sin noe fortvilede bønn om å bli sett. Når Orkesteret mottar priser, eller når de blir bedt om å opptre på events i NRK, får de ofte høre noen fine ord fra ledelsen. Men ellers er det svært lite de hører fra dem. Med den organiseringsmodellen som for tiden er i orga-nisasjonen, mener også denne musikeren at det er lang vei fra Orkeste-ret og opp til toppen. Dette medfører at styringssignalene overfor Or-kesteret er relativt svake. Dette fraværet av styringssignaler er ikke noe musikeren opplever som positivt. Han vil gjerne ha en tydeligere ledel-se. En annen ung musiker, synes det er kjekt å være en del av en større organisasjon. Men også hun skulle ønske at NRK ville brukt Orkeste-ret mer. Når vi spør i hvilken grad NRK legger føringer for repertoaOrkeste-ret, svarer hun:

I mindre grad enn man skulle tro egentlig. Blant annet det at vi brukes så lite på tv. Skulle jo tro at de ville fylle opp med en TV-konsert i ny og ne. Det er tydeligvis sport og sånt som er viktige-re. Så før var det kanskje enda mer liksom, for du var på en måte musikken til Radioteateret, og det var sånn musikk som skulle være bakgrunnen. Nå, virker vi mer selvstendig. Vi gjør ting for-di vi har lyst.

168

I forhold til før tror denne musikeren at Orkesteret i dag er mer fristilt fra NRK og kan gjøre mer det det har lyst til. Dette ser hun både posi-tive og negaposi-tive sider ved. Hun skulle gjerne sett at Orkesteret ble mer inkludert i sendeflaten til NRK, og hun føler ikke at det er en belast-ning når Orkesteret blir pålagt oppgaver. For som hun sier videre:

”Selv om det kommer ovenfra, så er det stort sett morsomme ting. Jeg har ikke følt at vi har fått noen ting tredd nedover hodet vårt”.

Dersom vi igjen går til noen av de eldre informantene, synes det som om Orkesteret i dag har en langt bedre balansegang mellom pålagte oppgaver og frihet enn tidligere. En av musikerne som har vært ved Orkesteret i over 30 år, har merket store endringer i løpet av disse åre-ne. I følge henne har Orkesterets betydning endret seg dramatisk de seinere årene:

I begynnelsen, så var vi bare et orkester som NRK, sånn billedlig forklart, satt under en presenning. Og så løftet de av presenning-en når de trpresenning-engte oss. Nå er vi ikke det. Nå står vi på topppresenning-en av bygget og spiller, og NRK er stolt av at de har oss, ikke sant. Og det er også stadfestet i vedtektene at NRK må ha oss. Det var det ikke den gangen. Da fikk vi hele tiden sånn at, ”ja, kanskje ikke vi har bruk for dere”. Men nå er det blitt en avdeling som huset er stolt av. Det er bra. Så det er den største forskjellen.

Hun mener at det har skjedd en radikal endring i forhold til verdset-tingen av Orkesteret. Fra å være en rekvisitt som ble tatt fram når man trengte litt orkestermusikk, er det nå blitt en av NRK sine fremste va-remerker. Slik vedkommende framstiller Orkesterets historie, har det gått fra å være et verktøy til å bli en selvstendig kunstnerisk enhet, som eierne samtidig er stolte over.

En rekke kulturpolitikkforskere har beskrevet de siste årenes kulturpo-litikk som instrumentell, altså at kulturen først og fremst blir brukt som et instrument for å oppnå andre mål (Arnestad 1989, Grothen 1996, Mangset 1992, Vestheim 1995). Når kunsten brukes til å skape næring, utvikle lokalsamfunn eller gi helsemessig gevinst, utfordres en viktig verdi ved kunsten, nemlig dens frihet og autonomi.

169

Den erfarne musikerens beskrivelse tyder på at Orkesteret har beveget seg i en motsatt, ikke-instrumentell retning: Orkesteret har gått fra å være et instrument for kringkastinga til å bli en mer autonom aktør.

Musikernes beskrivelser av Orkesterets forhold til NRK er interessant.

Den sier mye om under hvilke forhold musikerne trives best. Disse be-skrivelsene har mye til felles, men bryter på mange måter med allerede eksisterende myter om hvordan kunsten skal forvaltes. I følge våre in-formanter, vil Orkesterets optimale tilværelse være en relativ frihet der man får mulighet til å utvikle seg kunstnerisk, samtidig som man blir sett, verdsatt og inkludert mest mulig i NRK sin virksomhet.

I Orkesteret er det ingen som er redd for at deres autonomi er truet. De har relativt stor tillit til ”den gode staten”. Skal vi tro en av musikerne som ofte gjestespiller i andre orkestre, er denne trusselen også fravæ-rende i andre orkestre. Det eneste som spiller inn, er de økonomiske rammene:

Jeg tror nok de fleste norske orkestre lever et ganske fritt liv. At de har sin egen integritet. Men det er jo forskjell på rammer da.

Det er rammene som avgjør til syvende og sist.

I likhet med i Teateret er det altså de økonomiske rammene som skaper begrensningene. Men innenfor de gitte rammene er kunstinstitusjonene selv fri til å prioritere slik de vil. Dermed har organiseringen og makt-strukturene innad i institusjonen (jf. kapittel 5) svært stor betydning for det kunstneriske produktet og for kunstnernes arbeidsvilkår.