• No results found

KORT OM SØKNADEN — VILKÅR

In document 1. Statkraft AS (sider 127-133)

6 Eldrevatn kraftverk AS

6 KORT OM SØKNADEN — VILKÅR

5 NÆRMERE OM ERVERVET AV FALLRET-TIGHETENE

Fallrettighetene mellom Vesle Juklevatn og El-drevatn og mellom Sulevatnet og ElEl-drevatn til-hører grunneierne Per Breistøl med 5/7 og Dagfinn Kvamme med 2/7. Dersom EKAS får nødvendig ervervskonsesjon for fallrettighete-ne, vil grunneierne overdra fallrettighetene til EKAS. Den nærmere fremgangsmåten for dette er ikke fastlagt, men antageligvis vil grunneier-ne skyte fallrettighetegrunneier-ne inn i EKAS som tings-innskudd. Som betaling vil grunneierne motta aksjer inntil 1/3 av aksjene i EKAS. Bakgrunnen for dette er at grunneierne selv ønsker medeier-skap i den lokale verdimedeier-skapningen på egen grunn.

6 KORT OM SØKNADEN — VILKÅR

Som beskrevet ovenfor, ligger Kraftverket innenfor Borgund Kraftverks reguleringsområ-de, hvor det allerede er meddelt regulerings-konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven (jf. Bilag 2 ovenfor) og Kraftverket vil utnytte vannføringen mellom allerede regulerte vann.

Det er videre allerede meddelt konsesjon etter vannressursloven for selve Kraftverket (jf. Bilag 1 ovenfor). Dette innebærer at Kraftverket ikke

vil medføre andre inngrep eller på annen måte påvirke miljøet utover hva som allerede er lagt til grunn i rettskraftige konsesjoner.

På denne bakgrunn ber vi om at det i er-vervskonsesjonen etter industrikonsesjonslo-ven ikke settes andre vilkår enn de som er obli-gatoriske etter industrikonsesjonsloven § 2 tredje ledd.”

Høring

Søknaden er sendt på høring til Sogn og Fjordane fylkeskommune og Lærdal kommune for uttalelse.

Olje- og energidepartementet har i brev av 23.2.2010 bekreftet at de ikke vil benytte seg av sin forkjøps-rett.

Lærdal kommune fattet følgende vedtak i for-mannskapet den 16.3.2010.

”Formannskapet har ikkje merknader til at El-drevatn kraftverk AS får erverskonsesjon etter Industrikonsesjonslova for overtaking av fall-rettar tilhøyrer grunneigarane Per Breistøl og Dagfinn Kvamme i samsvar med søknad av 04.02.2010.”

Sogn og Fjordane fylkeskommune har i Fylkestin-get 07.04.2010 gjort følgende vedtak:

”Sogn og Fjordane fylkeskommune vil ikkje gje-re sin forkjøpsgje-rett gjeldande nå det gjeld fall-rettar knytt til prosjektet Eldrevatn kraftverk i Lærdal.”

NVEs merknader:

Eldrevatn kraftverk AS sin søknad gjelder tillatelse etter industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 til å erverve fallrettighetene som skal utnyttes i Eldrevatn kraftverk.

Etter industrikonsesjonslovens § 6 nr. 1 har sta-ten forkjøpsrett ved konsesjonspliktige erverv av fall. Ved brev av 23.02.2010 fra Olje- og energidepar-tementet har NVE fått melding om at staten ikke vil bruke sin forkjøpsrett.

Etter industrikonsesjonslovens § 9 nr. 1 har fyl-keskommunen forkjøpsrett når staten ikke benytter sin rett etter § 6. I brev av 09.04.2010 fremgår det at FK ikke vil gjøre denne gjeldende.

Det er ikke kommet innvendinger mot at Eldre-vatn kraftverk får tillatelse til erverv av de fallrettig-hetene som tilhører grunneierne Per Breistøl og Dagfinn Kvamme.

NVE viser til at saken er en ren ervervskonse-sjon hvor søker tilfredsstiller kravene til offentlig ei-erskap. Eldrevann kraftverk har allerede fått konse-sjon etter vannressursloven (28. august 2009).

NVEs konklusjon:

NVE anbefaler at Eldrevatn kraftverk AS blir med-delt ervervskonsesjon som omsøkt for

fallrettighe-tene til Per Breistøl og Dagfinn Kvamme på de be-tingelser som følger vedlagt.

NVE foreslår at det fastsettes standard vilkår et-ter industrikonsesjonsloven.

Om betingelsene ellers bemerkes:

Konsesjonstid, post 1

Konsesjonen gis på ubegrenset tid.

Det er anledning til å sette kortere revisjonstid enn 30 år dersom dette anses som hensiktsmessig i forhold til når vilkårene kan endres for andre konse-sjoner i samme vassdrag, jf. Ot.prp. nr. 50 (1991-92), s. 42. Dette gjelder både for konsesjoner som er un-derlagt hjemfall eller at det er revisjonsadgang for konsesjonen. I dette tilfelle vil det etter vårt syn være lite hensiktsmessig da revisjonstidspunktet for hovedkonsesjonen for reguleringer og overfø-ringer i Lærdalsvassdraget inntreffer allerede i 2016. I tillatelsen for Eldrevatn kraftverk etter vann-ressursloven fremgår det klart at man i detaljplan-leggingen vil ha anledning til å fastsette minstevann-føring i de berørte elvene. Videre vil standard vilkår gi muligheter for tiltak for å hensynta miljøet.

Vi anbefaler at revisjonstiden settes til 30 år, men at man på sikt åpner for at revisjonstidspunkte-ne for konsesjorevisjonstidspunkte-nerevisjonstidspunkte-ne i vassdraget samkjøres i tid.

Konsesjonsavgifter og næringsfond, post 2 Konsesjonsavgifter

Vi foreslår standard avgiftssatser på kr 8,- og kr 24,-til henholdsvis stat og kommune.

Næringsfond

I henhold til gjeldende praksis gis ikke næringsfond ved rene ervervskonsesjoner og post 2 i vilkårene justeres i henhold til dette.”

NVEs forslag til vilkår

NVEs forslag til vilkår for tillatelsen lyder:

1 (Konsesjonstid) Konsesjonen gis på ubegrenset tid.

Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin-nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi-dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon-sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under-retning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse-sjonsloven § 5a, 1. ledd.

Konsesjonen kan ikke overdras.

Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn-dighetenes samtykke.

2

(Konsesjonsavgifter og næringsfond) Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten på kr 8,- pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom-snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer på kr 24,- pr. nat.hk., beregnet på samme måte.

Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde-ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be-stemmer.

Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo-ven kap. 7.

Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd.

3

(Kontroll med betaling av avgift mv.) Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et-ter post 2 og kontroll med vannforbruket samt angå-ende avgivelse av kraft, jf. post 11 skal med binden-de virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Olje-og energidepartementet.

4

(Byggefrister mv.)

Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo-nens datum og fullføres innen ytterligere 5 år. Un-der særlige omstendigheter kan fristene forlenges av Kongen.

I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte.

For hver dag noen av disse fristene oversittes uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be-taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr 1 000.

5

(Erstatning til etterlatte)

Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om-kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon-sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et-terlatte en øyeblikkelig erstatning.

6

(Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med

anleggsarbei-det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggel-se av naturforekomster, landskapsområder, forn-minner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av område-nes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike øde-leggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndig-hetene underrettes.

7

(Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.)

Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for-bundet med dette dekkes av konsesjonæren.

Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de-taljerte planer med nødvendige opplysninger, be-regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut-bygging. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu-lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt driftsmessig stand.

Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko-logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir best mulig.

Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser.

Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde-rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post.

Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift.

Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se-nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget.

Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an-dre uten NVEs samtykke.

8

(Automatisk fredete kulturminner)

Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul-turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg-net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede-te kulturminner, plikfrede-ter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4.

Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta-ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte,

for-andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem-me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes-kommunens kulturminneforvaltning med det sam-me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4.

9 (Ferdsel mv.)

Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike-hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an-leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse-sjonærens bekostning.

Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg-ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min-dre Olje- og energidepartementet treffer annen be-stemmelse.

10

(Hydrologiske observasjoner, kart mv.) Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis-ke observasjoner som i det offentliges interesser fin-nes påkrevet og stille det innvunne materiale til dis-posisjon for det offentlige.

Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta-tens kartverk med opplysning om hvordan målinge-ne er utført.

11

(Konsesjonskraft)

Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes-kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av-gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn-lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri-sitetsforsyning.

Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første ledd.

Olje- og energidepartementet bestemmer hvor-dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener-gi.

Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til

rådig-het. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften.

Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn-skes benyttet og brukstidens fordeling over året.

Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide-partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan skje med 2 års varsel.

Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa-ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år av Olje- og energidepartementet basert på gjennom-snittlig selvkost for et representativt antall vann-kraftverk i hele landet.

Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er betinget i denne post uten at vis major, streik eller lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje-og energidepartementets bestemmelse å betale til statskassen en mulkt som for hver kWh som urette-lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være rettiget til etter Olje- og energidepartementets be-stemmelse å overta driften av kraftverket for eier-ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften.

Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato.

12

(Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener-gidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår.

Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fast-settes av Olje- og energidepartementet.

Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste-ne 2, 11 og 12 kan medføre at konsesjoposte-nen trekkes tilbake i samsvar med bestemmelsene i industrikon-sesjonsloven § 26.

For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo-nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast-satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte-mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På-legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utPå-legg. Olje-og energidepartementet kan justere beløpene hvert 5. år.

13 (Tinglysing)

Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § 2.

3. Høringsuttalelser og forkjøpsrett

Etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 har staten forkjøpsrett ved konsesjonspliktige fallerverv. Fyl-keskommunen har etter § 9 nr. 1 forkjøpsrett i de til-felle staten ikke benytter sin rett etter § 6.

Olje- og energidepartementet på vegne av staten bekreftet ved brev av 23. februar 2010 at forkjøpsrett ikke ville bli benyttet.

Sogn og Fjordane fylkeskommune ved fylkestin-get fattet 7. april 2010 følgende vedtak:

”Sogn og Fjordane fylkeskommune vil ikkje gje-re sin forkjøpsgje-rett gjeldande nå det gjeld fall-rettar knytt til prosjektet Eldrevatn kraftverk i Lærdal.”

Lærdal kommune har ikke merknader til at det tildeles ervervskonsesjon som omsøkt, jf. Formann-skapsvedtak av 16. mars 2010.

4. Departementets vurdering

Eldrevatn Kraftverk AS (EKAS) fikk ved Olje- og energidepartementets vedtak av 28. august 2009 konsesjon etter vannressursloven § 8 til bygging av Eldrevatn kraftverk. Kraftverket skal utnytte fallene i to vassdrag mellom eksisterende reguleringsma-gasiner for Borgund Kraftverk som eies av Østfold energi. Fallene er Jukleåni mellom Vesle Juklevatn og Eldrevatn og Ulvehaugelvi mellom Sulevatnet og Eldrevatn. Kraftverket vil få en årlig produksjon på om lag 22 GWh.

Eldrevatn kraftverk er planlagt i samarbeid mel-lom Østfold Energi og fallrettseierne Per Breistøl og Dagfinn Kvamme. Fallene eies i dag av Breistøl med 5/7 og Kvamme med 2/7.

På grunn av magasinene og den betydelige re-guleringsgraden i vassdragene disse medfører har Jukleåni og Ulvehaugselvi til sammen et kraftgrunn-lag på 4310 naturhestekrefter. Erverv av fallrettighe-tene er dermed konsesjonspliktige etter industri-konsesjonsloven § 1. Konsesjonen til kraftverket er derfor gitt med forutsetning om at det meddeles er-vervskonsesjon for fallrettighetene før byggestart.

Konsesjon etter industrikonsesjonsloven kan bare gis til selskap som oppfyller kravet i samme lovs § 2 til offentlig eierskap. EKAS eies i dag av Øst-fold Energi AS (ØA). ØA eies av ØstØst-fold fylkeskom-mune og 13 av fylkets komfylkeskom-muner og oppfyller såle-des kravet til offentlig eierskap.

EKAS opplyser i søknaden at ved erverv av falle-ne vil dagens fallrettseiere gis anledning til å bli medeier i inntil en samlet andel på 1/3 av selskapet.

Departementet skal bemerke at industrikonse-sjonsloven åpner for at inntil 1/3 av selskapsandele-ne kan eies av private.

Departementet finner at industrikonsesjonslo-vens vilkår for konsesjon er oppfylt.

Saken er en oppfølging av departementets kon-sesjonsvedtak av 28. august 2009.

Departementet tilrår at det gis tillatelse til faller-verv som omsøkt og på de vilkår som er foreslått av NVE.Departementet viser for øvrig til NVEs bemerk-ninger til vilkårene, som departementet slutter seg til.

Olje- og energidepartementet t i l r å r :

1. I medhold av lov om erverv av vannfall, berg-verk og annen fast eiendom mv. av 14. desem-ber 1917 nr. 16 § 2 gis Eldrevatn Kraft AS tillatel-se til erverv av fallrettigheter i Jukleåni og Ulve-haugelvi i Lærdal kommune.

2. Tillatelsen gis på de vilkår som følger vedlagt Olje- og energidepartementets foredrag av 17.

september 2010.

Vedlegg:

Forslag til vilkår for tillatelse for Eldrevatn kraftverk til å erverve fallrettigheter mellom Vesle Juklevatn og Eldre-vatn og mellom SuleEldre-vatnet og EldreEldre-vatn i Lærdal kom-mune, Sogn og Fjordane

1 (Konsesjonstid) Konsesjonen gis på ubegrenset tid.

Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin-nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi-dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon-sesjon innen 3 måneder etter at han har fått underet-ning om de reviderte vilkår, jf. industrikonsesjonslo-ven § 5a, 1. ledd.

Konsesjonen kan ikke overdras.

Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn-dighetenes samtykke.

2

(Konsesjonsavgifter og næringsfond) Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten på kr 8,- pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom-snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som

Kongen bestemmer på kr 24,- pr. nat.hk., beregnet på samme måte.

Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde-ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be-stemmer.

Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo-ven kap. 7.

Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd.

3

(Kontroll med betaling av avgift mv.) Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et-ter post 2 og kontroll med vannforbruket samt angå-ende avgivelse av kraft, jf. post 11 skal med binden-de virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Olje-og energidepartementet.

4

(Byggefrister mv.)

Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo-nens datum og fullføres innen ytterligere 5 år. Un-der særlige omstendigheter kan fristene forlenges av Kongen.

I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte.

For hver dag noen av disse fristene oversittes uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be-taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr 1 000.

5

(Erstatning til etterlatte)

Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om-kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon-sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et-terlatte en øyeblikkelig erstatning.

6

(Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon-traktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na-turforekomster, landskapsområder, fornminner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes na-turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel-ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes.

7

(Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.)

Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for-bundet med dette dekkes av konsesjonæren.

Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de-taljerte planer med nødvendige opplysninger, be-regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut-bygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu-lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt driftsmessig stand.

Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko-logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir best mulig.

Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser.

Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde-rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post.

Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift.

Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se-nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget.

Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an-dre uten NVEs samtykke.

8

(Automatisk fredete kulturminner)

Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul-turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg-net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller

Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul-turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg-net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller

In document 1. Statkraft AS (sider 127-133)