Kopulaverb, ikke-faktive verb og referanse til predikative ledd

ellers i undersøkelsen har veksla. Dette var de det-objektene som refererte til predikative ledd, eller som stod som komplement til enten et ikke-faktivt verb eller et kopulaverb. Jeg vil i denne diskusjonen fortsette å legge til grunn analysene til Andréasson (2008, 2009, 2010) og Anderssen & Bentzen (under publisering) på samme måte som i forrige delkapittel. Jeg foreslår én mulig forklaring (basert på faktivitet og kognitiv status) på hvorfor disse objektene har veksla så sjelden i forhold til andre det-objekter med ikke-nominale antesedenter, og hvorfor de har veksla i enkelte tilfeller.

I 5.3.1 argumenterte jeg for at resultatene i denne undersøkelsen kan peke mot at antesedenten til et det-objekt som er komplement til et ikke-faktivt verb, ikke bare har lavere kognitiv status enn et tilsvarende objekt som står til et faktivt verb, slik Andréasson (2008, 2009, 2010) argumenterer for, men også at antesedentene til disse objektene har en lavere kognitiv status enn hvis de står til et verb som ikke er ikke-faktivt. Med andre ord kan det i forbindelse med objektsveksling se ut til at et ikke-faktivt hovedverb har motsatt effekt av et faktivt verb.

Jeg foreslo at hvis faktivitet gir antesedenten en høy kognitiv status, og kognitiv status påvirker frekvensen av objektsveksling, så kan en lav frekvens av veksling indikere at antesedenten til et det-objekt som er komplement til et ikke-faktivt hovedverb ha en lav kognitiv status som ofte ikke lisensierer en det i veksla posisjon.

Hvis vi legger til grunn at faktivitet fører til en høyere kognitiv status for antesedenten, som videre fører til at objektet oftere kan veksle, slik Andréasson (2008) argumenterer for, og i tillegg antar at ikke-faktivitet kan føre til lavere kognitiv status, som igjen fører til sjeldnere veksling, så kan objektene i undersøkelsen som sjelden veksler antas å ha lavere kognitiv status enn objektene som veksler oftere.

Ettersom disse objektene har veksla signifikant sjeldnere enn objektene hadde veksla gjennomsnittlig på tvers av kategoriene kan det videre se ut til objektene som refererer til predikative ledd eller står som komplement til et kopulaverb har tilsvarende lav kognitiv status som objektene som stod til de ikke-faktive verbene. Årsaken til at jeg antar at disse antesedentene har tilsvarende lav kognitiv status er at disse objektene har gjennomsnittlig veksla omtrent like sjelden, som vist i tabell 4.

Et argument for at disse objektene ikke veksler fordi de har lavere kognitiv status, er at i de fleste tilfeller der disse objektene har veksla, så er antesedenten i et stort flertall av tilfellene et videreført tema eller en felles kontekst. Av de til sammen 11 objektene som stod som komplement til kopulaverbet i veksla posisjon, refererte 7 (63,6%) av dem til et videreført tema eller en felles kontekst. Av de 3 det-objektene som refererte til predikative ledd, refererte alle tre av dem til et videreført tema eller en felles kontekst. Av de 2 veksla objektene som stod som komplement til ikke-faktive verb, refererte minst ett av dem til et videreført tema eller en felles kontekst. Av de til sammen 16 det-objektene innenfor disse tre kategoriene refererte dermed 11 (69%) av dem til et videreført tema eller en felles kontekst.

I (124), her gjentatt som (140) så vi et eksempel på et veksla det-objekt som står til det ikke-faktive hovedverbet trur. I dette eksemplet ser vi at i frasen så rakler det veit du, brukes det-objektet til å referere til samme antesedent som det veksla det-objektet som følger like etterpå.

Det veksla det-objektet i (140) refererer dermed til et videreført tema i diskursen.

Kirkenær_04gk bruker også det faktive verbet vite flere ganger i forbindelse med temaet i samtalen, noe som kan peke mot at hun anser konteksten i samtalen (om at riksveien som går gjennom Kirkenær er livsfarlig) som faktiv.

(140) Ja… det er ikke så m- mange steder som har en riksveg midt igjennom

lenger…det mj så det … nei det er ikke det nei og de stopper jo aldri det veit du så egentlig skulle

de ha lagt dem unna så slapp vi den tungtrafikken men det er jo nok e b- det etter denne rullesteinen ble så er det jo nok egentlig at det v- kommer en henger med som ikke har festa sakene sine så rakler det veit du trur du trur det ikke altså hadde jeg aldri trudd så det er e n- n- slik sett så er den miljøgata helt… galt navn

Kirkenær_04gk Et interessant trekk ved resultatene for disse objektene er at de ser ut til å veksle langt oftere dersom de refererer til en felles kontekst eller et videreført tema. Dette er et interessant resultat fordi det kan peke mot at disse objektene ser ut til å påvirkes av faktivitet og kognitiv status.

Hvis faktivitet og/eller en høy kognitiv status er avgjørende for om disse objektene kan veksle, så kan det forklare hvorfor majoriteten av objektene som refererte til predikative ledd, eller stod som komplement til kopulaverbet eller et ikke-faktivt verb i veksla posisjon, også refererte til en antesedent som var et videreført tema eller en felles kontekst i diskursen. Det kan se ut til at disse objektene veksler fordi de har fått høy kognitiv status i kraft av å referere til en felles kontekst eller til et videreført tema. En slik sammenheng vil være et videre argument for at objektsveksling er koblet til faktivitet og kognitiv status, slik analysene til Andréasson (2008, 2009, 2010) foreslår og referanse til videreført tema eller til en felles kontekst slik Anderssen & Bentzen (under publisering) foreslår.

Derimot er denne slutningen ikke nødvendigvis korrekt. For det første er det som Schütze (2011) påpekte alltid en utfordring med korpusundersøkelser at man i enkelte tilfeller kan få mangel på treff og at enkelte språklige fenomener er så sjelden at det kan være problematisk å finne eksempler på dem i korpus. Dette kan være tilfelle med objekter som refererer til

predikative ledd eller som er komplementer til kopulaverb eller ikke-faktive hovedverb i veksla posisjon. Denne mangelen på treff betyr ikke nødvendigvis at disse tre kategoriene veksler sjeldnere, det kan også bare være færre tilfeller av dem i veksla posisjon i nordisk dialektkorpus enn av de andre kategoriene ved tilfeldighet.