Den pronominale anaforen det

Pronomenet det skiller seg fra andre pronomen i tredjeperson entall med grammatisk kjønn som den, han og hun fordi det kan ta antesedenter som ikke har samsvar i verken kjønn eller tall. Det er et tredjepersons pronomen i intetkjønn entall og brukes ofte til å referere til andre objekter i intetkjønn og entall, for eksempel i (17) ser vi at man kan bruke det til å henvise til glasset. Som hovedregel er det samsvar i kjønn og tall mellom et pronominalt objekt og antesedenten det refererer til, som i setningene (17) – (20).

(17) Kjøpte du glasset? Ja, jeg kjøpte det (18) Kjøpte du bilen? Ja, jeg kjøpte den (19) Kjenner du Kari? Ja, jeg kjenner henne

2 Mikkelsen (2011) argumenterer for at her og der er lokative pronomen, ikke adverb, og dermed kan veksle hvis vilkåra for veksling ellers er oppfylt.

(20) Kjenner du Per? Ja, jeg kjenner ham

Pronomenet det har fått oppmerksomhet fra blant andre Gundel m.fl. (1999), Borthen (2003), Josefsson (2011) og Lødrup (2012) som ser på egenskapene det har som pronominal anafor.

En slik egenskap er at pronomenet det kan ha antesedenter som er verken intetkjønn eller entall. Med andre ord skiller det seg fra andre pronomener fordi det ikke nødvendigvis er samsvar mellom antesedenten og den pronominale anaforen.

Lødrup (2012: 2) viser til setninger som (21) og (22) som er identiske bortsett fra at

referenten står i flertall i (21). I setning (22) refererer det til den nominale frasen en kylling, som er en DP, men i hankjønn. Denne typen DP omtales av Borthen (2003) som en type-anafor; det-objektet henviser ikke til den konkrete kyllingen Marit kjøpte, men til kyllinger generelt.

(21) Marit kjøpte en kylling Det kjøpte John også.

(22) Marit kjøpte fire kyllinger Det kjøpte John også.

Borthen (2003) argumenterer for at i type-anaforer som i setningene (21), (22), har ikke den pronominale anaforen det samme referent som antesedenten sin. I stedet argumenter hun for at det i slike tilfeller fungerer som et ubestemt pronomen som introduserer en ny referent i diskursen. Denne nye referenten er av samme type som antesedenten, men med en generell tolkning.

Lødrup (2012) påpeker at når antesedenten til det-objektet er en type anafor, så er antesedenten ofte ubestemt. Hvis vi gjør om objektet i (21) til bestemt form som i (23a) under, ser vi at det blir ugrammatikalsk å henvise til objektet med pronomenet det som i (23b). I (23c) ser vi at pronomenet den kan henvise til demonstrativen den kyllingen i bestemt form, selv om tolkningen innebærer at begge kjøpte den samme kyllingen og derfor kanskje virker noe semantisk forvirret.

(23) a. Marit kjøpte den kyllingen b. *Det kjøpte John også c. #Den kjøpte John også

Den pronominale anaforen det kan i tillegg ha ikke-nominale antesedenter, noe som diskuteres av blant andre Borthen (2003), Lødrup (2012) for norsk, Anderssen & Bentzen (2012) Bentzen m.fl. (2013a,b), for norsk, dansk og svensk og Andréasson (2008, 2009,

2010) for svensk og dansk i skriftspråk. Se for eksempel setningene (24a) og (24b) fra Anderssen & Bentzen (2012: 9).

(24) a. Jeg hørte at han var blitt syk. Det var synd.

b. Jeg hadde vært på festen. Det hadde John også.

I setning (24a) ser vi at det refererer til hele den underordna setningen: «at han var blitt syk».

I setning (24b) refererer det til verbfrasen «vært på festen». Lødrup (2012) kommenterer at når pronomenet det har en ikke-nominal antesedent så blir ofte det plassert setningsinitialt som i setningene (24a) og (24b). En annen mulighet er også at det blir stående igjen i den vanlige objektsplassen i setningen, som for eksempel er tilfelle i setning (25).

(25) Spørsmål: Parkerte du bilen i garasjen?

Svar: Nei, jeg gjorde {*det} ikke {det}

Blant andre Anderssen & Bentzen (2012) for norsk, og Bentzen m.fl. (2013b) for norsk, dansk og svensk i talemål, har undersøkt det-objekter som refererer til en type-DP eller ikke-nominale antesedenter med hensyn til objektsveksling.

Bentzen m.fl. (2013b) fant blant annet at når antesedenten til det er en type-DP, eller en ikke-nominal antesedent, dvs. refererer til en setning eller en verbfrase, finner objektsveksling som hovedregel ikke sted. For eksempel i setning (25) ovenfor ser vi at det ikke kan flytte til venstre for negasjonen i setningen (uten å plasseres setningsinitialt). De fant at mens trykksvake det-objekter med nominale antesedenter i intetkjønn stod veksla i tre av fire tilfeller, så hadde trykksvake det-objekter med ikke-nominale antesedenter veksla i 12 (5%) av 237 tilfeller.

I (26) ser vi et eksempel på et det-objekt med en nominal antesedent i intetkjønn. I dette tilfellet gjelder de samme reglene som for «vanlig» objektsveksling, som presentert i 2.2.1.

(26) a. Kjøpte du glasset? Nei, jeg kjøpte det ikke b. Kjøpte du glasset? *Nei, jeg kjøpte ikke det

Både Bentzen m.fl. (2013b) og Andréasson (2008, 2009, 2010) finner derimot at det som refererer til ikke-nominale antesedenter faktisk veksler i noen tilfeller. I (27) ser vi et eksempel Anderssen & Bentzen (2012: 14) fant i nordisk dialektkorpus (Johannessen m.fl.

2009) på at et det-objekt med en ikke-nominal antesedent som ikke veksler.

(27) Nei så du er ikke noen badenymfe nei? Brunlanes_01um Nei jeg er ikke det... Jeg jobber heller om sommeren jeg. Brunlanes_02uk I (28) og (29) viser jeg utdrag fra to av treffene Bentzen m.fl. (2013b: 144) fikk på det med en ikke-nominal antesedent i norsk, der objektet derimot har veksla. De originale eksemplene inkluderer mer kontekst. Jeg vil komme tilbake til kontekstens rolle i 2.3.4.

(28) Han tror alltid at han skal klare å spise dem han men han klarer det ikke.

(29) Det trur eg nesten men eg huske det ikkje

Andréasson (2008, 2009, 2010) presenterer undersøkelser i et dansk og svensk skriftspråkskorpus. Undersøkelsene viste at det med ikke-nominale antesedenter som hovedregel heller ikke veksler i dansk eller svensk, men at det finnes unntak, akkurat som i norsk.

Lødrup (2012) påpeker også at dersom en pronominal anafor med en ikke-nominal antesedent allerede er introdusert i en tekst, så tillates objektsveksling, han viser til setninger som (30) under, fra Lødrup (2012: 34):

(30) John kjøpte bil da vi kjøpte det, men han kjøpte det ikke på grunn av oss.