5. Sonoritet i navnene
5.5. Konsonantgrupper
82
Dette kan ha sammenheng med mer utstrakt bruk av innlånte navn på gutter enn på jenter.
5.5. Konsonantgrupper
Konsonantgrupper, eller konsonantclustere, er et annet fenomen som Nübling tar opp i sin undersøkelse (Nübling 2009: 95-96). Hun definerer en cluster som: «jegliche Abfolge mindestens zweier Konsonanten.» (Nübling 2009: 95). Hun skiller ikke mellom forskjellige posisjoner i navnet, og tar heller ikke hensyn til hvorvidt det går en stavelsesgrense gjennom konsonantgruppen. Jeg har lagt de samme kriteriene til grunn for min opptelling, og regner derfor alle kombinasjoner der to eller flere konsonantlyder følger hverandre direkte som konsonantgrupper.
Nübling har talt opp absolutt antall av grupper i sitt materiale. Jeg har et mye større materiale, og på grunn av sammenslåtte og utsorterte navn er det ikke like mange
representerte navn for hvert år i undersøkelsen min. Jeg har derfor valgt å registrere hvor stor andel av navnene som til enhver tid inneholder en eller flere konsonantgrupper, for å få et best mulig grunnlag for sammenligning mellom kjønn og år.
Nübling finner at antallet konsonantgrupper går kraftig ned i både jente- og guttenavn i løpet av undersøkelsesperioden. Den høyeste forekomsten av slike grupper finner hun interessant nok blant jentenavn, i 1985. Etter dette året raser antallet av konsonantgrupper i de tyske jentenavnene, og fra 2005 er slike helt forsvunnet. Nedgangen er ikke like drastisk i
guttenavnene, men også her finnes de klart laveste forekomstene av konsonantgrupper i de siste årene av undersøkelsen. Dette får Nübling til å konkludere med at: «die heutigen Namen immer weicher würden.» (Nübling 2009: 95).
Hvordan er så utviklingen for dette fenomenet i de norske navnene? Skjer det en lignende nedgang som i Tyskland? Og bidrar utviklingen til å føre norske jente- og guttenavn nærmere hverandre lydlig?
83
5.5.1 Jentenavn
Også her begynner vi med å se på utviklingen i jentenavnene. Tabell 21 viser hvor stor del av jentenavnene som til enhver tid hadde en eller flere konsonantgrupper.
År Topp 200 Topp 50 Topp 10
1960 38 31 20
1965 35 28 30
1970 32 24 20
1975 29 32 30
1980 29 27 30
1985 25 20 30
1990 23 28 40
1995 23 25 30
2000 21 26 10
2005 24 21 10
2010 22 18 10
Tabell 21: Andel av jentenavnene som inneholder en eller flere konsonantgrupper, 1960–2010.
Andeler i prosent.
Vi ser at andelene går noe ned i løpet av undersøkelsesperioden, men det er ikke en like kraftig nedgang som i Tyskland. I 2010 har fortsatt ett av topp 10-navnene, Ingrid, en konsonantgruppe, og andelene er høyere for topp 50- og topp 200-navnene.
Den jevneste kurven finner vi i den største navnegruppen. Her stiger andelen av navn som inneholder en eller flere konsonantgrupper bare i ett intervall, nemlig fra 2000 til 2005. Ellers minker andelen gjennom hele perioden.
Den mest ujevne utviklingen ser vi for topp 50-navnene. For denne gruppen synker andelen av navn som har konsonantgrupper fra 1960 til 1970, for så å nå sitt høyeste punkt med 32 prosent i 1975. Videre synker andelen igjen fram til 1985 før den stiger kraftig fra 1985 til
84
1990. Etter dette går andelen ned til 1995, fulgt av en svak oppgang til 2000, før den endelig synker fram til 2010.
For topp 10-navnene ser vi interessant nok en tydelig topp i 1990, fem år etter at kurven for de tyske jentenavnene når toppen. Det er vanskelig å si hva dette skyldes, men det har nok sammenheng med at jentenavnene var relativt lange dette året. Det er nok også en
sammenheng mellom den høye andelen av navn som har konsonantgrupper og nedgangen vi så i vokalandelen og ikke minst i helhetssonoriteten i topp 10-navnene dette året.
5.5.2 Guttenavn
Utviklingen for andel av guttenavnene som har konsonantgrupper er slik:
År Topp 200 Topp 50 Topp 10
1960 44 35 30
1965 45 35 30
1970 42 35 40
1975 40 38 30
1980 38 40 50
1985 37 40 50
1990 42 39 40
1995 42 42 40
2000 42 41 40
2005 45 38 50
2010 43 35 20
Tabell 22: Andel av guttenavnene som inneholder en eller flere konsonantgrupper, 1960–2010.
Andeler i prosent.
Det første en legger merke til her, er at andelene er relativt like i starten og slutten av perioden for alle navnegruppene. Det er også iøynefallende at utviklingen for hele
navnemassen ser ut til å være motsatt av utviklingen for de mest populære navnene; for topp
85
200-navnene synker andelen av navn som har konsonantgrupper fra 1965 og fram mot midten av undersøkelsesperioden, for så å stige tilbake til utgangspunktet mot slutten av perioden.
For topp 50-navnene stiger andelen fra 1960 til 1980, for så å holde seg relativt stabil fram mot 2000-tallet, da den synker ned mot nivået fra 1960 igjen. Også i topp 10-navnene skjer det en stigning fram til 1980, da andelen stabiliseres, før den synker igjen fra 2005 til 2010 og ender på et litt lavere nivå enn den lå på i 1960.
Det ser ikke ut til å være en direkte sammenheng mellom andelen av navn som har konsonantgrupper og andel vokaler blant lydene i navnene. For topp 50-navnene holder vokalandelen seg stabil fram til 1985 før den stiger fram til 2010. Dette kan i alle fall delvis forklares med at konsonantgrupper forekommer også i navn med høy vokalandel. Navnet Adrian, som vi finner i topp 10-listen for 2005 og 2010, inneholder for eksempel en gruppe med to konsonantlyder, men har likevel 50 prosent vokaler. Dette navnet demonstrerer for øvrig også at det ikke er noen motsetning mellom hiatus og konsonantgrupper, en kan godt finne begge disse fenomenene i samme navn.
5.5.3 Sammenligning
Kan det sies å foregå en tilnærming mellom jente- og guttenavn når det gjelder andelen av navn som har konsonantgrupper? Ut fra utviklingen i topp 200-navnene ser dette ikke ut til å være tilfelle.
86
Figur 19: Andel av navn som har en eller flere konsonantgrupper i topp 200 jente- og guttenavn 1960–2010. Andeler i prosent.
Det blir helt klart større forskjeller mellom jente- og guttenavn gjennom perioden i denne største gruppen. Særlig fra 1990 og utover, når andelen av guttenavn som har
konsonantgrupper stiger mens andelen for jentenavn synker, vokser avstanden mellom kjønnene.
For topp 50-navnene ser utviklingen slik ut:
Figur 20: Andel av navn som har en eller flere konsonantgrupper i topp 50 jente- og guttenavn 1960–2010. Andeler i prosent.
1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Andel navn med konsonantgrupper, topp 200 jente- og guttenavn
1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Andeler av navn som har konsonantgrupper
Topp 50 jenter Topp 50 gutter
87
I 1960 ligger andelen av jentenavn og andelen av guttenavn som har konsonantgrupper veldig nært hverandre, men utover i undersøkelsesperioden blir forskjellen større. Det er ikke så mye bevegelse i kurven for guttenavn i denne gruppen, mens vi på jentesiden ser en svært ujevn kurve som samlet sett viser en tydelig nedgang i andelen av navn som har konsonantgrupper.
For topp 10-navnene er både jentenavn- og guttenavn-kurven ujevne:
Figur 21: Andel av navn som har en eller flere konsonantgrupper blant topp 10 jente- og guttenavn 1960–2010. Andeler i prosent.
For disse aller mest populære navnene er avstanden mellom andelene navn med
konsonantgrupper i jentenavnene og i guttenavnene lik i 1960 og i 2010. I løpet av perioden møtes kurvene tre ganger; i 1965, i 1975 og i 1990. Mellom disse årene er utviklingen for kjønnene ganske ulik, noe som gjør det desto mer interessant at de møtes med ujevne mellomrom. Det ser rett og slett ut til at de to kurvene beveger seg motsatt av hverandre. Ut fra utviklingen vi ser her, virker det sannsynlig at andelene av navn som har
konsonantgrupper, kan bli like for jentenavn og guttenavn igjen innen 2015.
0 10 20 30 40 50
1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Andel navn med en eller flere kononantgrupper
Jentenavn Guttenavn
88