Det har blitt anført at man har for dårlig empirisk grunnlag for å inkludere kjønn i det strafferettslige diskrimineringsvernet. Jeg støtter meg til at man bør skaffe bedre innsikt i arten og omfanget hatytringer på grunnlag av kjønn, blant annet gjennom å føre statistikk.
Min gjennomgang viser imidlertid at det finnes empiri som kan begrunne et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer mot kvinner. Denne har vist at formålet med å inkludere kjønn som beskyttet grunnlag vil være å bekjempe et reelt samfunnsproblem.
Det er dog intet krav om at strafferettslige bestemmelser skal begrunnes empirisk. Både strafferetten og ytringsfriheten bygger hovedsakelig på moralske og filosofiske avveininger.
195 Barne- og likestillingsdepartementet (2016) s. 35
196 Ibid.
197 Ot.prp.nr. 8 (2007-2008) s. 250
198 CERD/C/NOR/CO/23-24 avsnitt 11-14, CCPR/C/NOR/CO/7 avsnitt 16-17
47
Ytringsfrihet for hatefulle ytringer kan heller ikke underbygges av empiri. Det man i realiteten står overfor er en avveining mellom to menneskerettigheter hvor statene har vid skjønnsmargin.
Inngrepet i ytringsfriheten vil trolig være beskjedent, da det kun er de kvalifisert krenkende ytringene omfattes. Grov hets er allerede straffbart, men slik lovgivningen er utformet i dag fanger man ikke opp hatelementet ved ytringer som er rettet mot kvinner nettopp fordi de er kvinner. Det har egenverdi å signalisere at slike ytringer er straffverdige. Gitt det omfanget som er dokumentert, vil en god del ytringer være over terskelen for det straffbare, slik at vernet vil ha reell betydning.
Kvinner er ikke en minoritetsgruppe, men en utsatt gruppe med behov for vern. De andre beskyttede grunnlagene i straffeloven § 185 gir heller ikke et eksplisitt minoritetsvern, men er utformet generelt. Det er det faktiske behovet for vern som bør være styrende ved avgrensningen av § 185 sitt anvendelsesområde. Dette vil også være i samsvar med den øvrige diskrimineringslovgivningen.199
I Prop. 66 L (2019-2020) har departementet valgt å la være å inkludere kjønn i det strafferettslige vernet mot hatytringer, med begrunnelse i at det er «uklart om det vil være et egnet og treffsikkert virkemiddel for å bekjempe hets mot kvinner». Argumentasjonen for dette er uholdbar når de i samme lovforslag finner det et egnet og treffsikkert virkemiddel for å bekjempe hets mot grunnlagene kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering.
Dersom de mener at kvinner står i en annen stilling, slik at strafferettslig vern er mindre treffsikkert virkemiddel for denne gruppen enn de andre grunnlagene må dette begrunnes.
Likhetsprinsippet taler for at ulike diskrimineringsgrunnlag skal behandles likt, med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet. Ettersom departementet ikke viser til slike tungtveiende hensyn er deres begrunnelse mangelfull. Tiden som har gått fra Larsen-utredningen ble avgitt til barne- og likestillingsdepartementet i 2016 til lovforslaget kom i april 2020 skulle tilsi at man har hatt mer enn god nok tid til å gjøre en grundigere redegjørelse for spørsmålet.
Å inkludere kjønn som grunnlag i vernet mot hatefulle ytringer vil være i tråd med anbefalinger fra FNs kvinnekomité og Europarådets ministerkomité.200 Det vil også sikre bedre samsvar mellom det sivilrettslige og strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, som
199Se bla. likestillingslovens formål: å bedre kvinners og minoriteters stilling, jf. § 1
200 CEDAW/C/NOR/CO/9 s. 5, CM/Rec (2019) 1, s. 8
48
er et uttalt mål i regjeringens strategi. 201 I tillegg til å bekjempe et reelt problem, vil det også ha symbolsk verdi å markere samfunnets avstand fra de groveste kvinnediskriminerende uttalelsene.
201 Barne- og likestillingsdepartementet (2016) s. 30
49
Referanseliste
Norske lover
1814 1999
Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814.
Lov 21. mai 1999 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett
2005 Lov 20. mai 2005 om straff
2017 Lov 16. juni 2017 om likestilling og forbud mot diskriminering
Norsk rettspraksis
Rt. 1977 s. 114 Rt. 1978 s. 1072 Rt. 1984 s. 1359 Rt. 1997 s. 1821 Rt. 2002 s. 1618 Rt. 2010 s. 143 Rt. 2010 s. 1445 Rt. 2012 s. 536 HR-2020-184-A HR-2020-185-A
Norske forarbeider, utredninger, stortingsdokumenter og høringssvar
(kronologisk)
Innst. O XI (1971-72)
Ot. prp. nr. 48 (1969-70)
Ot.prp.nr.33 (1974-75) Ot.prp. nr. 29 (1980-81)
Forhandlinger i Odelstinget 21. mars 1972 om endringer i den alminnelige borgerlige straffelov 22. mai 1902 nr. 10
Om endringer i den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 (forbud mot rasediskriminering m.m.)
Lov om likestilling mellom kjønnene
Om lov om endringer i straffelovens § 135 a og § 349 a (forbud mot diskriminering av homofile)
50 NOU 1999:27
NOU 2002:4
St.meld. nr. 26 (2003-2004) Ot.prp.nr.90 (2003-2004) Inns. O. Nr. 270 (2003-2004)
Ot.prp.nr.33 (2004-2005)
NOU 2005:8
Ot.prp.nr. 8 (2007-2008)
Ot.prp.nr.22 (2008-2009)
Dokument 16 (2011–2012)
Larsen (2016)
«Ytringsfrihed bør finde Sted» Forslag til ny Grunnlov § 100 Ny straffelov – Straffelov kommisjonens delutredning VII Om endring av Grunnloven § 100
Om lov om straff (straffeloven)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endring av Grunnloven § 100, forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endring av Grunnloven § 100. (Ytringsfrihet) og forslag fra Gunnar Kvassheim og Lars Sponheim om ny § 100 a i Grunnloven. (Offentlighetsprinsippet)
Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisistet, religion mv. (diskrimineringsloven)
Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle.
Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv.
(skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet)
Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)
Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven. Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, avgitt 19. desember 2011.
Larsen, Kjetil Mujezinović. Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet. 13. september 2016.
[https://www.regjeringen.no/contentassets/95190275f7d74d8680
51
0ab6a37f53f94a/utredning---det-strafferettslige-diskrimineringsvernet.pdf, sist sitert 19. mai 2020]
Prop 81 L (2016-2017) Innst. 389 L (2016-2017)
Prop. 66 S (2016-2017)
Innst. 238 S (2017-2018)
NIM (2018)
Politidirektoratet (2019)
Prop 66 L (2019-20)
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
Samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 11. mai 2011 om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
Høringsuttalelse – utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet. 11. november 2018.
[https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2018/11/NIM-
h%C3%83%C2%B8ringsuttalelse-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet-01.11.2018.pdf, sist sitert 20. mai 2020]
Politidirektoratet. Høring – om det strafferettslige diskrimineringsvernet – politidirektoratets merknader. 11. april 2019.
[https://www.regjeringen.no/contentassets/edf4150ed772429487 45f4cea3d42da1/pod.pdf?uid=Politidirektoratet, sist sitert 11.
mai]
Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.)
52
Litteratur
Juridisk litteratur, juridiske artikler og liknende
Aall (2015)
Høgberg (2013)
Høgberg (2016)
Kierulf, Gisle og Elden (2018)
Kulturdepartementet (2020)
Matningsdal (2020)
Nadim, Fladmoe og Wessel-Aas (2016)
Aall, Jørgen. Rettsstat og menneskerettigheter. 3. utg., Bergen: Fagbokforlaget., 2015
Høgberg, Benedikte Moltumyr. Statsrett kort fortalt. 1.
utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2013
Høgberg, Benedikte Moltumyr. Statsrett kort fortalt. 2.
utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2016.
Kierulf, Anine, Jon Gisle og John Christian Elden.
«Ytringsfrihet». Store norske leksikon. 19. januar 2018.
[https://snl.no/ytringsfrihet, sist sitert 03.03.20]
Kulturdepartementet. Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020. Statusrapport mai 2020.
12. mai 2020.
Matningsdal, Magnus. «Kommentar til straffeloven av 2005», Norsk lovkommentar. Oslo: Gyldendal rettsdata, 2020
Nadim, Marjam, Audun Fladmoe og Jon Wessel-Aas.
2016. Hatefulle ytringer på internett. Omfang, forebygging og juridiske grenser. Institutt for samfunnsforskning. Rapport: 2016:17. Oslo: ISF.
[https://kriminalitetsforebygging.no/wp- content/uploads/2018/11/Hatefulle-ytringer-p%c3%a5-
internett.-Omfang-forebygging-og-juridiske-grenser.pdf, sist sitert 24. mai 2020]
Stigen (1986) Stigen, Anfinn. «Ytringsfrihetens idé» i Ytring. Mads T. Andenæs og Ragnar Aamodt red., Oslo: Atheneum, 1986, s. 27-41.
53 Strand og Larsen (2015)
Wessel-Aas, Fladmoe og Nadim (2016)
Strand, Vibeke Blaker og Kjetil Mujezinović.
Menneskerettigheter i et nøtteskall. 1. utgave. Oslo:
Gyldendal Juridisk, 2015.
Wessel-Aas, Jon, Audun Fladmoe og Marjam Nadim.
2016. Hatefulle ytringer. Delrapport 3:
Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2016:16. Oslo: ISF.
[https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsfors
kning-xmlui/bitstream/handle/11250/2442448/Rapport_16_16 _HatYtr_Del3_endelig.pdf?sequence=1&isAllowed=y, sist sitert 21. mai 20]
Annen litteratur: Anbefalinger, rundskriv, artikler, statistikk og rapporter mv.
Amnesty (2018)
Bangstad og Vetlesen (2011)
Barne- og likestillingsdepartementet (2016)
Dastagir (2019)
Amnesty International. Kvinner i befolkningen – erfaringer med netthets juni 2018. 6. juli 2018.
[https://amnesty.no/sites/default/files/3688/Kvinner_R APPORT.pdf, sist sitert 8. mai 2020]
Bangstad, Sindre og Arne Johan Vetlesen. 2011.
«Ytringsfrihet og ytringsansvar». Nytt Norsk Tidsskrift 04/2011 (Volum 28). 5. desember 2011.
[https://www.idunn.no/nnt/2011/04/art12, hentet 19.
mai 2020]
Barne- og likestillingsdepartementet. Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020. 21.
November 2016.
[https://www.regjeringen.no/contentassets/72293ca519 5642249029bf6905ff08be/hatefulleytringer_uu.pdf, sist sitert 11. mai 2020]
Dastagir, Alia E. 2019. «Incels, Alek Minassian and the
54 Eggebø og Stubberud (2016)
Farooq (2020)
Farrell (2019)
Kulturdepartementet (2019)
Kulturdepartementet (2020)
dangerous idea of being owed sex». USA Today, 17.
desember.
[https://eu.usatoday.com/story/news/2018/04/26/incel- rebellion-alek-minassian-sexual-entitlement-mens-rights-elliot-rodger/550635002/, sist sitert 12. mai 2020]
Eggebø, Helga og Elisabeth Stubberud. 2016. Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Institutt for samfunnsforskning.
Rapport 2016:15. Oslo: ISF
[https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsfors
kning-xmlui/bitstream/handle/11250/2442447/Rapport_15_16 _HatYtr_Del2_endelig.pdf?sequence=1&isAllowed=y, sist sitert 16. mai 2020]
Farooq, Adel Khan. 2020. «En hvit mannsrolle i krise».
Nettavisen, 15. mai 2020.
[https://www.nettavisen.no/nyheter/en-hvit-mannsrolle-i-krise/3423968920.html, hentet 23. mai 2020]
Farrell, Tracie mfl., «Exploring Misogyny across the Manosphere in Reddit» i WebSci '19: Proceedings of the 10th ACM Conference on Web Science. Juni 2019.
[https://dl.acm.org/doi/10.1145/3292522.3326045, sist sitert 15. mai]
Kulturdepartementet. Mandat for ny ytringsfrihetskommisjon. Pressemelding Nr: 102/19. 30.
november 2019.
[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mandat-for-ny-ytringsfrihetskommisjon/id2680563/ sist sitert 19. mai 2020]
Kulturdepartementet. Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020. Statusrapport mai 2020.
12. mai 2020.
[https://www.regjeringen.no/contentassets/09fc5dbac22 043dda68cfcd97d3d2909/status-strategi-mot-hatefulle-ytringer-mai-2020.pdf, sist sitert 19. mai 2020]
55 Nadim og Fladmoe (2016)
Nadim. Marjan og Audun Fladmoe, 2016. Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang.
Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2016:14. Oslo:
ISF.
[https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsfors
kning-xmlui/bitstream/handle/11250/2442446/Rapport_14_16 _HatYtr_Del1_endelig.pdf?sequence=2&isAllowed=y, sist sitert 22. mai 20]
NIKK (2017)
Riksadvokaten (2019)
Southern Poverty Law Center (2020)
Texas Department of Public Safety (2020)
NIKK, Nordisk information för kunskap om kön, på oppdrag av Nordiska ministerrådet. 2017. Hat och hot på nätet – en karläggning av den rättsliga regleringen i Norden från et jämställdhetsperspektiv.
[https://nikk.no/wp-content/uploads/2019/10/2017-Hat-och-hot-pa-natet.pdf, sist sitert 22. mai 2020]
Riksadvokaten. Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2019 – politiet og statsadvokatene. Rundskriv nr. 1/2019
Southern Poverty Law Center. 2020. Frequently asked
questions about hate groups.[
https://www.splcenter.org/20200318/frequently-asked-questions-about-hate-groups#hate%20group, sist sitert 12. mai 2020]
Texas Fusion Center, Intelligence & Counterterrorism Division, Texas Department of Public Safety. 2020.
Texas Domestic Terrorism Threat Assessment. Januar 2020.
[https://www.dps.texas.gov/director_staff/media_and_c ommunications/2020/txTerrorThreatAssessment.pdf, sist sitert 12. mai]
56
Internasjonale rettskilder
Traktater
EMK
KDK
RDK
SP
Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.
Roma, 4. november 1950
De forente nasjoners internasjonale konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner.
New York, 18. desember 1979
De forente nasjoners internasjonale konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. New York, 7. mars 1966
Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter. New York, 16. desember 1966
Uttalelser, anbefalinger, strategier og rettspraksis fra folkerettslige organer
CCPR/C/NOR/CO/7
CEDAW/C/NOR/CO/9
CERD/C/NOR/CO/23-24
FNs menneskerettskomité (CCPR). 2018. Concluding observations on the seventh periodic report of Norway. 25. april 2018.
[https://undocs.org/en/CCPR/C/NOR/CO/7, sist sitert 14. mai]
FNs komité for eliminering av kvinnediskriminering (CEDAW).
Concluding observations on the ninth periodic report of Norway.
22. november 2017.
[https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Downl oad.aspx?symbolno=CEDAW/C/NOR/CO/9&Lang=En sist sitert 23. mai 20]
FNs komité for avskaffelse av alle former for rasediskriminering.
Concluding observations on the combinded twenty-third and twenty-fourth periodic reports of Norway. 2. Januar 2019.
[https://undocs.org/CERD/C/NOR/CO/23-24, sist sitert 14. mai]