Faktaboks 6: Økonomisk effekt ved økt bruk av VTC
4.6 Konklusjon: Hva er beste praksis blant IE-tiltakene?
Vi har nå kommet til slutten av analysen av beste praksis, og det gjenstår å samle noen tråder.
Som vi har nevnt tidligere, avhenger beste praksis av hvilket eller hvilke kriterier man ønsker å legge til grunn i vurderingen. Vi har evaluert beste praksis basert på fire ulike tilnærminger: 1) økonomisk effekt, 2) varighet, 3) effektivitet og 4) både effektivitet og delingspotensial.
Tabell 4.6 oppsummerer hvilke tiltakstyper som er beste praksis innen hver av tilnærmingene.
Siden tabellen bygger på hver av deloppsummeringene i avsnitt 4.2–4.5, gir vi ingen ytterligere kommentarer her. I stedet skal vi nå ta stilling til hvilke typer av tiltak som er beste praksis når alle de fire tilnærmingene sees under ett. Vi skal også gi en oppsummering av hvilke fordeler og ulemper som knytter seg til de ulike tiltakstypene.
Hva er beste praksis
med hensyn til… Kostnadstyper Virkemidler Økonomisk effekt
Avsnitt 4.3 EBA Hjemhenting, Organisering
og Arealeffektivisering
Tabell 4.6 Hvilke typer tiltak som er beste praksis innen hver av de fire tilnærmingene som er analysert i kapittel 4.
4.6.1 Hva er beste praksis blant de ulike kostnadstypene?
Vi begynner med å trekke en samlet konklusjon om beste praksis blant de ulike kostnadstypene.
I avsnitt 4.1 definerte vi kostnadstype som stedet hvor gevinsten fra IE-tiltaket treffer – altså, hvilke typer kostnader blir redusert?
Tabell 4.7 sammenfatter funnene fra avsnitt 4.2–4.5 om fordeler og ulemper ved kostnads-typene. I tillegg inneholder vedlegg E en ytterligere detaljering av hvor bra eller dårlig hver kostnadstype har prestert, basert på de fire ulike tilnærmingene til beste praksis (økonomisk effekt, varighet, effektivitet og delingspotensial).
Kostnadstype Fordeler Ulemper Materiell
Relativt høy gjennomsnittlig økonomisk effekt.
Mest effektiv når flere variabler vurderes samtidig (DEA).
Relativt godt delingspotensial.
En andel av tiltakene viser tendenser til å ha kort varighet.
Personell Relativt godt delingspotensial. Flere av tiltakene viser tendenser til å ha kort varighet.
EBA Relativt høy gjennomsnittlig økonomisk effekt.
Godt potensial for å ha lang varighet.
Mange tiltak kan være krevende
Tabell 4.7 Oppsummert om fordeler og ulemper tilknyttet de ulike kostnadstypene. Farge-bruken (grønn/rød) gir en indikasjon på hvor bra hver kostnadstype presterer sammenlignet med de øvrige kostnadstypene.
Basert på tabell 4.7 og vedlegg E fremstår Materiell som beste praksis blant kostnadstypene.
Tiltak som reduserer materiellkostnadene kjennetegnes både av å ha en relativt høy økonomisk effekt, av å oppnå et relativt godt resultat sett i forhold til ressursbruken (høy effektivitet), og av å ha et lovende delingspotensial. En mulig ulempe med Materiell er at halvparten av tiltakene i kategorien enten har kort varighet eller høy usikkerhet tilknyttet varigheten.
EBA presterer bedre med hensyn til økonomisk effekt og varighet enn tiltak som reduserer de personellrelaterte kostnadene, men er til gjengjeld mer krevende å dele på tvers. Det er vurdert at de fleste tiltakene potensielt kan deles, men deling kan være krevende for eksempel fordi tiltakene kun kan gjennomføres dersom det faktisk finnes bygningsmasse som kan avhendes eller billigere lokaler som kan flyttes til.
Personell-tiltak har på sin side primært en fordel i at de relativt enkelt kan deles på tvers.
Varighet fremstår derimot som den største svakheten med disse tiltakene. Likevel virker det rimelig å forvente at i overkant av ett av tre Personell-tiltak har lang varighet.
De fåtalls tiltak som faller inn under Mer enn én kostnadstype ser ut til å være relativt effektive med et relativt godt potensial for å kunne deles på tvers. Den økonomiske effekten er imidlertid lav sammenlignet med de øvrige kostnadstypene.
4.6.2 Hva er beste praksis blant de ulike virkemidlene?
Virkemidler ble i avsnitt 4.1 definert som “mekanismen bak kostnadseffektivisering”. Det vil si, hvilke fremgangsmåter har Forsvaret benyttet for å interneffektivisere?
Tabell 4.8 sammenfatter funnene fra avsnitt 4.2–4.5 om fordeler og ulemper ved de ulike virke-midlene. I tillegg inneholder vedlegg E en ytterligere detaljering av hvor bra eller dårlig hvert virkemiddel har prestert, basert på de fire ulike tilnærmingene til beste praksis (økonomisk effekt, varighet, effektivitet og delingspotensial).
Hjemhenting, etterfulgt av Kostnadskontroll og Flere virkemidler, utmerker seg som beste praksis blant virkemidlene. Alle disse kategoriene presterer spesielt bra når både tiltakenes effektivitet og delingspotensial tas hensyn til. Ulempen med flere av Kostnadskontroll-tiltakene, sammenlignet med Hjemhenting, er at de har dårligere potensial for å oppnå lang varighet.
Likevel har 60 prosent potensial for å kunne vare over tid, men for en del av disse tiltakene er vurderingen høyst usikker siden tiltakene karakteriseres av å være lette å reversere. Når det gjelder Flere virkemidler er effektiviteten relativt lav sammenlignet med de fleste andre virke-midlene. Den gjennomsnittlige økonomiske effekten er imidlertid høy. At effektiviteten likevel er lav, skyldes nok at de tiltakene innen Flere virkemidler med størst økonomisk effekt, ikke har blitt inkludert i DEA-analysen på grunn av manglende kostnadsdata.
Avtaler og Arealeffektivisering fremstår på den annen side som de tiltakene som totalt sett er minst egnet for å være kandidater til beste praksis. For Avtaler skyldes dette primært ulempene som ligger i at tiltakene i hovedsak har kort varighet og lite delingspotensial. For
Areal-effektivisering kommer det av at effektiviteten av tiltakene er lav, og at tiltakene kan være krevende å dele på tvers. Vi bør imidlertid ha i bakhodet at analysen bygger på svært få Arealeffektivisering-tiltak. Resultatet kunne ha vært et annet dersom vi hadde vært i stand til å inkludere flere. At delingspotensialet kan være begrenset for Arealeffektivisering, er imidlertid en konklusjon som ligger fast.
Når det gjelder de øvrige virkemidlene, henviser vi til oppsummeringene i tabell 4.8 og tabellen i vedlegg E. Vedlegg E inneholder også en ytterligere detaljering av hvordan hver underkategori av virkemidler har prestert, basert på de fire ulike tilnærmingene i avsnitt 4.2–4.5 (økonomisk effekt, varighet, effektivitet og delingspotensial).
Virkemiddel Fordeler Ulemper
Relativt effektiv når flere variabler vurderes samtidig (DEA).
Godt potensial for å ha lang varighet.
Mest effektiv når flere variabler vurderes samtidig (DEA).
Relativt godt delingspotensial.
Relativt godt potensial for å ha lang varighet.
Relativt godt delingspotensial.
Investeringskostnadene kan være betydelige.
Organisering Godt potensial for å ha lang varighet.
Relativt godt delingspotensial.
Flere virkemidler Størst gjennomsnittlig økonomisk effekt.
Spesielt godt delingspotensial.
Relativt ineffektiv når flere variabler vurderes samtidig (DEA).60
Diverse Kan potensielt ha lang varighet.
Relativt godt delingspotensial. Lav gjennomsnittlig økonomisk effekt.
Internasjonalt samarbeid
Relativt høy gjennomsnittlig økonomisk
effekt. Relativt lite delingspotensial.
Tabell 4.8 Oppsummert om fordeler og ulemper tilknyttet de ulike virkemidlene. Fargebruken (grønn/rød) gir en indikasjon på hvor bra hvert virkemiddel presterer sammen-lignet med de øvrige virkemidlene.
60 Det kommer av at det tiltaket innen Flere virkemidler som har gitt størst økonomisk effekt, ID1138 –
Effektivisering av reise- og kursvirksomhet, ikke kan inkluderes i DEA-analysen på grunn av manglende kostnads-data. Samtidig fremhever dette at resten av kategorien ikke nødvendigvis gir like stor effekt som det ene tiltaket.