4. Resultater og vurderinger
5.2 Kondisjonsfaktor på fisk
10 15 20 25 30
Ø. Rossevatn Flekevatnet SKARDVATNET Rosevatnet Saurdalsvatnet Myklandsvatnet Mjåvatnet Kilandsvatnet Kollandsvatnet Kyllandsvatnet STEINSVATN KABRETTSTETJ. *Øytjørn TEGARDSVATN Vetrehusvatnet Austlandsvatnet *Heimdalsvatnet L. Mjåvatn MARKSETTJENNA N. Rossevatn ROSALVATNET KJELLINGTJENN
Fangst pr. 100 m2 garnareal (Aure)
0 30 60 90
Fangst pr. 100 m2 garnareal (Tryte) Aure. Tryte.
Figur 19. Fangst pr. 100 m2 garnareal i prøvefiskede innsjøer i Aust-Agder i 2008, 2009 og 2010. I Øytjørn og Heimdalsvatnet var det utsatt fisk. Innsjøene som ble undersøkt i 2010 står med store bokstaver (Data fra 2008 og 2009 etter Kleiven mfl. 2009, 2010).
5.2 Kondisjonsfaktor på fisk
Sammenligning av kondisjonsfaktoren til auren i de undersøkte innsjøene, viser at den var best i Steinsvatn og dårligst i Marksettjenn, Kjellingtjenn og Skardvatn (Figur 20).
0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3
Marksettjenn Kabrettstetjenn Steinsvatn Tegardsvatn Kjellingtjenn Skardvatn Rosalvatnet
Kondisjonsfaktor
Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor med standardavvik
Figur 20. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor med standardavvik for aure i de undersøkte innsjøene i Aust-Agder i 2010.
Sammenligning av veksten til auren i de undersøkte innsjøene viser at det var best vekst i Steinsvatn, Kabrettstetjenn og Rosalvatnet (Figur 21). I Skardvatn viser enkeltfisk god vekst, men antall fisk er for lite til å få en pålitelig vekstkurve. Veksten i Tegardsvatn ligger noe under vannene med den beste veksten. Den dårligste veksten ble registrert i Kjellingtjenn og Marksettjenn. Forskjellene i vekst kan illustreres med at aure i aldersgruppe 3+ i Steinsvatn (N = 9) var 12,6 cm lengre enn aure i samme aldersgruppe i Kjelllingtjenn (N = 14). Forskjellen er signifikant.
0 10 20 30 40 50
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
Alder, år
Observert lengde, cm
Marksettjenn Kabrettstetjenn Steinsvatn Tegardsvatn Kjellingtjenn Skardvatn Rosalvatnet
Figur 21. Empirisk vekst for aure fanget på prøvefiske i de undersøkte innsjøene i Aust-Agder i 2010.
5.3 Bunndyr
I Figur 22 er vist klassifiseringen av utløpsbekkene i undersøkelsen med hensyn på forsuring. Dataene fra bunndyrundersøkelsene viser at alle utløpsbekkene, og dermed også innsjøene, er påvirket av forsuring. Mest påvirket er Kabrettstetjenn og Kjellingtjenn som begge har ’svært dårlig økologisk status’. Marksettjenn blir klassifisert som i ’dårlig økologisk status’, mens de resterende innsjøene blir klassifisert som i ’moderat økologisk status’. Undersøkelsen viser at kalkingen så langt ikke har hatt god nok effekt til å motvirke forsuringsskader på bunndyrsamfunnet.
Figur 22. Økologisk klassifisering av utløpsbekkene i de undersøkte lokalitetene med hensyn på forsuring. Klassifiseringen er basert på bunndyrfaunaen. Kabrettstetjenna og Kjellingtjenn har verdi
”0” i figuren.
5.4 Dyreplankton
Innsjøenes samfunn av dyreplankton og littorale krepsdyr gir et vurderingsgrunnlag for forsurings-effekter, og vil også reflektere predasjonstrykk fra fiskebestandene. Siden dyreplankton ikke er inkludert som parameter i Vannforskriften finnes det imidlertid ikke noe system for en formell
klassifisering av økologisk status. I Figur 23 er sammenstilt artsrikdom av krepsdyr for de undersøkte innsjøene, og innslaget av arter som ansees for å respondere positivt eller negativt ved forsuring.
Moderat forsuringsfølsomme arter ble påvist i alle innsjøer undersøkt i 2010. Arter som begunstiges ved forsuring fantes også i alle innsjøer så nær som Steinsvatn. Disse artene opptrer selvsagt også uten forsuring, men viser økt forekomst i forsurete innsjøer. De kan f. eks. være vanlige i naturlig sure humussjøer. Bare i Skardvatn og Marksettjenn ble de mest sensitive Eucyclops-artene funnet.
Kjellingtjenn skilte seg ut med lav artsrikdom. Relativt lavt artsantall i Rosalvatn kan trolig tilskrives at planktonprøven var knust, slik at registeringene herfra er mangefulle. Dette gjelder også for Tegardsvatn, men i mindre grad siden i allefall en del av littoralfaunaen kunne påvises.
0 5 10 15 20 25
Mar ksettjenn
Kabr etts
tetjen n
Steinsvatn Tegar
dsv atn
Kjellingtjenn
Skardva tn
Rosalvatn
Antall arter
Indifferente Begunstigete Moderat følsomme Følsomme
Figur 23. Krepsdyrfauna i innsjøene, inklusive både planktoniske og littorale arter. Søylene viser totalt antall registrerte arter, fordelt på arter som regnes som indifferente, følsomme, moderat følsomme, eller begunstigete ved forsuring. Materialet fra Tegardsvatn og Rosalvatnet er ikke helt sammenlignbart med de andre, siden prøver herfra var knust. Dette antas å ha gitt størst negativt utslag for Rosalvatnet.
6. Litteratur
Aagaard, K., Bækken, T. & Jonsson, B. (red.). 2002. Biologisk mangfold i ferskvann. Regional vurdering av sjeldne dyr og planter. - NINA temahefte 21/NIVA-rapport Lnr. 4590-2002. 48 s.
Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing – theory and practice with special emasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43.
Christensen,J.M. 1964. Burning of otoliths, a technique for age determination of soles and other fish.
- J. Cons. Int. Explor. Mer. 29: 73-81.
Direktoratsgruppa Vanndirektivet. 2009. Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann.
Flössner, D. 1972. Krebstiere, Crustacea. Kiemen- unf Blattfüsser, Branchiopoda. Fischläuse, Branchiura. Die Tierwelt Deutschlands, 60. Teil. - Gustav Fischer Verlag, Jena.
Flössner. D. 2000. Die Haplopoda und Cladocera (ohne Bosminidae) Mitteleuropas. - Backhuys Publihers, Leiden. 428 s.
Forseth, T., Halvorsen, G.A., Ugedal, O., Fleming, I., Schartau, A.K.L., Nøst, T., Hartvigsen, R., Raddum, G., Mooij, W. & Kleiven, E. 1997. Biologisk status i kalka innsjøar. - NINA- Oppdragsmelding 509. 232 s.
Hindar, A., Hesthagen, T. & Raddum, G.G. 1996. Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag - innhold og omfang. - Utredning for DN Nr. 1996-5. 25 s.
Hobæk, A. 1998. Dyreplankton fra 38 innsjøer i Sogn og Fjordane. NIVA-rapport Lnr. 3871-98. 34 s.
Kiefer, F. 1978 a. Freilebende Copeoda. Side 1-343 i: Elster, H.J. & W. Ohle (red.). Das Zooplankton der Binnengewässer. - Die Binnengewässer 26.
Kiefer, F. 1978 b. Copepoda non-parasitica. Side 209-223 i: Illies, J. (red.). Limnofauna Europaea (2.
ed.). - Gustav Fischer Verlag, Stuttgart.
Kleiven, E. & Linløkken, A. 2009. Samanlikning av aldersbestemming på gjellelokk og brende øyresteinar på åbor Perca fluviatilis frå fem innsjøar ved Fjorda, Oppland. - Fauna 62: 112-123.
Kleiven, E., Gustavsen, Ø., Halvorsen, G.A. & Hobæk, A. 2010. Biologisk oppfølging av kalka lokaliteter i Aust-Agder i 2009. NIVA-rapport, løpenummer 5927-2010. 50 s.
Kleiven, E., Bækken, T., Gustavsen, Ø. & Hobæk, A. 2009. Biologisk oppfølging av kalka lokaliteter i Aust-Agder i 2008. - NIVA-rapport, løpenummer 5733-2009. 43 s.
Koste, W. 1978. Rotatoria. Die Rädertiere Mitteleuropas. Ein Bestimmungswerk begr. Von Max Voigt. Überordnung Monogononta. 1-2. - Berlin/Stuttgart. 673 s., 234 pl.
Matzow, D., Simonsen, J.H. & Valland, N. 1990. Registrering av sjøørretvassdrag i Aust-Agder 1988- 1989. - Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, rapport nr. 5-1990. 66 s.
Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2002. Intensive fish predation: an obstacle to biological recovery following liming of acidified lakes? - Journal of Aquatic Ecosystem Stress and Recovery 9:
73-84, 2002.
Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2003. Ecological distribution of pelagic copepods and species relationship to acidification, liming and natural recovery in a boreal area. - J. Limnol. 62: 97- 114.
Omholt, P.K. & Matzow, D. 2010. Biologisk oppfølging av kalka lokaliteter i Aust-Agder i 2010 – innhenting av pristilbud. - Fylkesmannen i Aust-Agder. Miljøvernavdelingen. 5 s.
Petrusek, A., Hobæk, A., Nilssen, J. P., Skage, M., Černý, M., Brede, N. & Schwenk, K. 2008. A taxonomic reappraisal of the European Daphnia longispina complex. - Zoologica Scripta 37:
507-519.
Skov, A., Vikse, P. & Matzow, D. 1990. Kalkingsplan for Aust-Agder 1990-1993. - Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen, Rapport nr. 11-1990. 242 s.
Vethe, A. 1988. Sesongvariasjon i habitatfordeling og næringsval til abbor og aure i eit forsuringstrua vatn i Sør-Noreg. - Hovudoppgåve i spesiell zoologi. Universitetet i Oslo. 62 s.
Vigerstøl, N.P. 2003. Sportsfiske i Aust-Agder. - Landbruksforlaget. 176 s.
NIVA 6156-2011 40
Kjemiresultater fra de undersøkte innsjøene i Aust-Agder for 2010 (Data fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Miljøvernavdelingen). tatt pH NO3- N TOCCl SO4 Al/RAl/IlCa Ca/IC P K Mg Mg/I CP Na ANC pH µg N/l mg C/lmg/l mg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µEkv/l A 1-4 C 4-3 G 4-2 C 4-3 C 4-3 E 3-2 E 3-2 C 4-3 E 9-5 C 4-3C 4-3 E 9-5C 4-3Beregnet* 5,264472,381,49161117 0,990,140,221,3629,1179 02.11.2010 4,97397,32,231,391501020,730,10,231,3421,7 1.20106,28448,82,451,56100953,110,20,241,47139, 1.20105,82419,62,511,661191152,030,270,231,5486,1 02.11.20105,2346,72,711,481571121,050,140,241,3926,6 12.05.20106,12 1,440,676 02.11.20106,041856,46,512,8496891,550,440,733,9364,1 19.05.20105,81 1,090,34 1.20105,361057,13,782,071431071,040,270,42,2231,3
Aust-Agder i 2010. * litt sensitiv for forsuring ** moderat sensitiv *** svært sensitiv
Lokalitet:
Marksettjenn utløp Kabrettstetjenn utløp Steinsvatn utløp Tegardvatn utløp Kjellingtjenn utløp Skardvatn utløp Rosalvatnet utløp
Hydrozoa
Hydra sp. 4
Nematoda 1 2 2 2 3 4
Bivalvia
Pisidium sp. * 9 11 6 8
Oligochaeta 3 4 4 2 6 3 4
Crustacea
Bosmina sp. 10 1 1 1 4
Daphnia sp. ** 10 12 4 24
Holopedium gibberum 12 7 2 4 5 5 2
Calanoida indet. 2 1
Cyclopoida indet. 1 1
Ostacoda indet. 1
Acari 1 1 1
Ephemeroptera
Leptophlebia vespertina 2 2 1 14 3
Leptophlebia marginata 1 8 13 2
Leptophlebia sp. 4
Plecoptera
Amphinemura borealis 20
Amphinemura sp. 1
Brachyptera risi 1
Isoperla sp. ** 8
Leuctra hippopus 3 13
Leuctra sp. 1
Nemoura avicularis 1
Nemoura cinerea 64 22 10 9 2
Nemoura sp. 4 4
Protonemura meyeri 6
Taeniopteryx nebulosa 2
Odonata
Pyrrhosoma nymphula 1
Aeshna sp. 1
Anisoptera indet. 2
Vedlegg 2 fortsetter...
Lokalitet:
Marksettjenn utløp Kabrettstetjenn utløp Steinsvatn utløp Tegardvatn utløp Kjellingtjenn utløp Skardvatn utløp Rosalvatnet utløp
Coleoptera
Olimnius tuberculatus 1 2 2 4
Trichoptera
Athripsodes anterrimus 2
Hydropsyche siltalai ** 2 26
Limnephilus sp. 4 1
Neureclipsis bimaculata 3 3 10 5
Oxyethira sp. 1 1
Plectrocnemia conspersa 1 3 20 1
Polycentropus flavomaculatus 25 18 2 4 2 8
Rhyacophila nubila 2 3 1 1 7
Tinodes waeneri ** 1
Limnephilidae indet. 8 6 3
Diptera
Chironomidae indet. 57 49 100 63 55 24 71 Ceratopogonidae indet. 4 2 1 2 7 Simuliidae indet. 53 18 68 127 22 42 63
Empididae indet. 1 1 10
Tipula sp. 1 1 1
Dicranota sp. 1
Limonidae 5 1
Antall individ 189 117 296 277 117 165 288
Antall arter / taxa 19 18 19 13 16 26 23
Forsuringsindeks 1 0,25 0 0,5 0,5 0 0,5 0,5
Forsuringsindeks 2 - - - - -
på ett håvtrekk i hver innsjø. Blå skravering angir moderat forsuringsfølsomme arter. Forklaring til symboler nedenfor tabellen.
individer pr m2 Markset-tjenn
Kabrettste-tjenn Steinsvatn Kjelling-tjenn Tegards-vatn Skardvatn Rosalvatn 20-21/9-10 30-31/8-10 14-15/9/10 20-21/9/10 14-15/9-10 31/8-1/9-10 15-16/9/10
7-0 m 5-0 m 12-0 m knust
Vannopper (Cladocera)
* Sida crystallina +
Diaphanosoma brachyurum 28 3 608
Holopedium gibberum 962 3 077 2 334 23 767 20 796 3 820
Daphnia cf. longispina 15 915 15 491 283 L
Daphnia cf. lacustris 28 424 318
Ceriodaphnia quadrangula 241 L
Bosmina longispina 806 11 035 531 7 215 1 485 2 122 L
Bythotrephes longimanus 14 L
* Graptoleberis testudinaria s s
* Chydorus cf. sphaericus s
Hoppekreps (Copepoda)
Cyclops scutifer a a + a a a L
Mesocyclops leuckarti a a a a
Thermocyclops oithonoides a
* Eucyclops sp. +
Cyclopoide copepoditter 13 822 2 228 9 125 16 552 10 398 4 881
Cyclopoide nauplii 2 094 2 971 185 044 3 537 12 308 2 971
Eudiaptomus gracilis 396 424 3 289 212 2 546 71 L
Heterocope saliens 212 28 141 14 L
Calanoide copepoditter 241 2 653 1 804 4 032 2 476
Calanoide nauplii 7 639 849 566
Hjuldyr (Rotatoria)
Conochilus unicornis/hippocrep 272 332 3 395 7 074 L
Asplanchna priodonta 707
Kellicottia longispina 7 144 2 122 33 104 849 424 1 415 L
Midd (Acari) indet. +
Tovinger (Diptera)
Chaoborus flavicans larver 1 061 28
Sum Cladocera 2 037 14 536 18 780 31 329 37 773 9 988
Sum Copepoda 16 552 5 623 207 962 22 133 30 275 10 978
Sum Krepsdyr 18 589 20 160 226 743 53 462 68 048 20 966
Sum Hjuldyr 279 476 2 122 33 104 849 3 820 9 196
Totalt antall dyr 298 065 22 282 259 847 54 311 71 867 30 162
+ - tilstede i meget lavt antall (<10) s - påvist skallrester
* - strand- eller bunnlevende art
L - pelagisk art registrert i littoral prøve fra Rosalvatn a - Cyclopoide copepoditter tilhører trolig denne arten
Vedlegg 4. Arter registrer i littorale håvtrekk i 2010. Skravering indikerer følsomhet for forsuring: Grønn:
forsuringsfølsomme arter; blå: moderat forsuringsfølsomme arter; brun: forsuringsbegusntigete arter. Arter uten skravering regnes verken som følsomme eller begunstigete. Forklaring til symboler nedenfor tabellen.
Registrerte arter Marksettjenn Kabrettstetjenn Steinsvatn Tegardsvatn Kjellingtjenn Skardvatn Rosalvatn 20-21/9-2010 30-31/8-2010 14-15/9-2010 14-15/9-2010 20-21/9/10 31/8-1/9-2010 15-16/9-2010
antall prøver-> 2 2 1 1, knust 1 2 1
Vannopper (Cladocera)
Sida crystallina + + + A +
Diaphanosoma brachyurum + + +
Holopedium gibberum + + + +
Daphnia cf. longispina + + +
Daphnia cf. lacustris + +
Ceriodaphnia quadrangula + +
Simocephalus vetulus +
Scapholeberis mucronata
Bosmina longispina + + + + + +
Polyphemus pediculus A + +
Bythotrephes longimanus + +
Leptodora kindti +
Acantholeberis curvirostris +
Streblocerus serricaudatus + + A + + +
Eurycercus lamellatus + + A +
Alonopsis elongata s + +
Acroperus harpae + s +
Acroperus angustatus + +
Pleuroxus (Peracantha) truncatus + A
Graptoleberis testudinaria +
Chydorus cf. sphaericus + + + A +
Hoppekreps (Copepoda)
Cyclops scutifer + (?) +
Mesocyclops leuckarti +
Cyclopoide copepoditter + + + +
Cyclopoide nauplii + +
Eudiaptomus gracilis + + + + + +
Heterocope saliens + + + + +
Calanoide copepoditter + + + +
Calanoide nauplii +
Hjuldyr (Rotatoria)
Conochilus unicornis/hippocrepis + + + +
Asplanchna priodonta +
Kellicottia longispina + + + +
Midd (Acari) indet. +
Chaoborus flavicans larver +
Antall registrerte arter vannlopper 13 12 13 (8) 8 13 12
Antall registrerte arter hoppekreps 4 4 4 (2) 3 3 3
Antall registrerte arter hjuldyr 1 1 2 (0) 0 3 2
Totalt antall arter 18 17 19 (10) 11 19 17
+ - tilstede i meget lavt antall (<10) s - påvist skallrester, men ingen levende dyr
A - littoral art registrert i rest av knuste prøver, antas å stamme fra strandsonen i Tegardsvatn