Funnene innenfor temaet kompetanse og læring viser at prosjektet i stor grad har bidratt til læring blant de bedriftene og personene som deltok i Kompetansekraftprosjektet. Det har skjedd i svært ulik grad i de ulike bedriftene. De ulike bedriftene hadde ulikt ståsted og kultur for læring i utgangspunktet, men funnene våre tyder på at de har blitt mer positive til læring
underveis. Prosjektledelsen beskrev det som vanskelig å få en god oversikt over
kompetansebehovet i parken før Medstrømsundersøkelsen ble gjennomført: «Det var ingen som visste den heller ikke sant, og dersom du antar at du har et gap - og du ikke vet hva du har, så har du en utfordring».
Ut fra tilgjengelige sekundærdata og informasjon fra informantene ser vi at det har vært arrangert kompetansetiltak på mange nivåer. Alt fra frokostmøter, fagdager via kurs over flere dager til universitetsfaget Praktisk ledelse på 10 studiepoeng over flere måneder og
Arbeidslederskolen som gikk over et år. Her har deltakerne fått kunnskapspåfyll iblant annet praktisk ledelse, arbeidsledelse, vedlikeholds-styring, og LEAN. Deltakerne jobbet seg gjennom kursene i grupper på tvers av bedriftene og på den måten blitt bedre kjent med andre personer og bedrifter.
Informantene viser til at når personer blir kjent med andre og utvider nettverket sitt, fører det til at de begynner å jobbe litt annerledes. De erfarte at de hadde mange flere felles
utfordringer enn tidligere antatt, og de satt igjen med nytt innblikk. Bedriftene deler mer av sin kunnskap og man har bedre mulighet til å spørre seg fram for å nå egne mål. Samtidig har ønske om og mengde informasjon om status i flere av bedriftene endret seg: «Før så var det ingen som visste før det var klart i Brønnøysund hvordan bedriften gikk. Nå informerer jeg månedlig, prosjektregnskap, månedsregnskapet og forsøker å forklare at månedsregnskapet er omtrentlig for de har mye med når du tar inn kostnader inntekter, og da blir det spørsmål og spørsmål og spørsmål så det er behagelig å ha en lukket bedrift, men det er nok mer fornuftig å ha det åpent».
En av informantene beskriver prosjektet som en læringsprosess, og eksemplifiserer det som en topp-tur med en kjentmann: «Målet det er der, men hvis en da drar på tur med den kjentmann opp dit, det er jo plutselig ikke toppen som er det en lærer av. Da går en forbi forskjellige plasser, så hører en historier om de forskjellige tingene og en lærer mye
hele veien oppover. Så plutselig er ikke målet det fram i der, men veien dit. Slik føler jeg at dette prosjektet har vært».
Informantene bekrefter at de nå ser på industriparken som en læringsarena. Kompetansekraft-prosjektet blir fremhevet som en årsak til bedre nettverksbygging og større forståelse for å være «en av laget». De omtaler det som at man har «revet ned gjerdene» og fått mer åpenhet.
Det er også en av informantene som sier at de, som et resultat av deres involvering i
Kompetansekraft-prosjektet, endret praksis slik at produksjonen i de ukentlige møtene nå må
legge fram minst en ny forbedringside i forhold til produkt, produksjon eller administrasjon.
De beskriver også at de lærte å ta i bruk nye verktøy for å gjøre produksjonen de driver, altså kjernevirksomheten, enda bedre.
En av informantene uttalte om Lean-kurset: «Det ga et sterkt nok momentum internt til at det ble kjørt en målrettet Lean-prosess over flere år. Og ut fra den har det helt klart kommet mye hverdagsrasjonalisering og smarte metoder i alle fall internt. Ikke forskningsprosjekt men det har skjedd mye internt knyttet til Lean og nye fabrikasjonsmetoder som er en ren konsekvens av de tiltakene som ble rigget».
Flere ser også at mye må endres da dagens behov ikke kan løses med «gammel» kompetanse og teknologi. Prosjektet gav en felles arena til å beskrive behov og få hjelp til å dra det videre. De ser ikke klart om det er fra tilført formalkompetanse eller om det er fra nettverket:
«Om det er teorien de har plukket opp eller at de har snakket med andre bedrifter, det vet ikke jeg». De oppfatter at det kommer like mye ut av det å treffe andre med ulik interesse og ulike arbeidslokalisasjoner. Det gir mer samarbeid, og gjør at det kommer flere «spin-off» i gang ut av det. Videre kom det frem at bedriftene mente at kontakten med de videregående skolene i området ble tettere gjennom at rektor ved en av skolene var med i styringsgruppen for prosjektet. Skolen fikk på denne måten bedre innsikt i bedriftenes behov og kunne tilpasse opplæringen i skolen slik at elevenes kompetanse matcher bedriftenes behov i større grad og dermed vil de få bedre fagarbeidere i fremtiden.
Et annet funn som også var interessant, er at informantene påpekte at dette har påvirket styrene i flere av bedriftene. Det ble i styrerommet mer diskusjon på hvordan man skulle fordele ressursene mellom drift og utvikling, og mer bevissthet rundt risikoen med utvikling.
Noen av informantene sier de har fått inn representanter for FOU inn i styrene, noe som var direkte forårsaket av aktiviteten i perioden, og de var positive til det. De så også at prosjektet hadde ufarliggjort denne gruppen og skapt en tettere kontakt. Samtidig uttalte de at det kunne bli for stort fokus på utvikling i styrerommet også, og at det var viktig at styreleder balanserte dette.
Utfordringen for læringen i prosjektet var at ønsket fra bedriftene om sterkt fokus på
fagarbeideren ikke var helt i tråd med utlysningen fra Innovasjon Norge samtidig som det var mer komplisert for prosjektet å rigge mange spissede fag-kurs. Medstrømsundersøkelsen avdekket også at det var store behov knyttet til mer generisk kompetanse, så som ledelse,
LEAN og prosjektgjennomføring. Dette førte til at det i hovedsak ble disse generiske kursene som ble gjennomført og fagdagene dekket opp noen av de mer spissede temaene.
Videre har vi funn på at temaene rundt digitalisering som ble satt opp på Industriens Dag et par år ut i prosjektet ble oppfattet som litt fjernt fra virkeligheten til noen av bedriftene som driver med tradisjonell produksjon i parken. Som en bedriftsleder uttrykte det; «Dersom prosjektet går i en retning av at det blir innovasjon for innovasjon sin del eller digitalisering fordi at digitalisering er kult, Så blir prosjektet sittende igjen med noen konsulenter og noen forskere og noen sånn ...» og «Det er ikke interessant for oss lenger og det tror jeg også gjelder flere av de tradisjonelle bedriftene. For vi driver ikke med digitalisering for digitaliseringen sin del».