Jeg har et stort datamateriale av ulike formater og benyttet en klassisk metode for koding og kategorisering av kvalitative data, som beskrevet av Merriam (2009, s.
173-188). Metoden tar utgangspunkt i at analysens formål er å besvare problem-stilling og forskningsspørsmål. Prosessen med koding og kategorisering går ut på å finne større eller mindre segmenter av datamaterialet som kan knyttes til forsknings-spørsmålene (Merriam, 2009, s. 176). Jeg gikk gjennom datamaterialet flere ganger, men utgangspunkt i ulike elementer i forskningsspørsmålene og ulike typer
bakgrunnsinformasjon. Jeg beskriver her prosessen med koding og kategorisering av organisasjonskonsulentens roller knyttet til forskningsspørsmål 2.
Jeg hadde lest gjennom alle dokumentene i forkant og hadde relativt god oversikt over innholdet i dem. Nå gikk jeg grundig gjennom alle dokumentene og noterte meg alle arbeidsoppgaver og roller som stod oppført, samt formuleringer som gav uttrykk for ulike arbeidsoppgaver og roller. Merriam kaller dette arbeidet for åpen og
analytisk koding (Merriam, 2009, s. 178-180).
Mange av stillingsbeskrivelsene inneholdt allerede en inndeling av arbeidsoppgaver i tema/kategorier og jeg grupperte av den grunn arbeidsoppgaver og roller inn i kategorier allerede fra starten av. Dette vil si at jeg foretok en første kategorisering samtidig med kodingen, slik Merriam beskriver dette (Merriam, 2009, s. 182).
Merriam gir uttrykk for at navnene på de ulike kategoriene kan komme fra tre ulike kilder: forskeren selv, studiens deltakere eller en kilde utenfor studien, for eksempel litteratur (Merriam, 2009, s. 184). Flick kaller kategorier basert på begreper i
datamaterialet for in vivo- kategorier (Flick, 2015, s. 179). Jeg har i stor grad benyttet meg av kategorier slik de presenteres i datamaterialet – in vivo. Eksempler på en første kategoriseringen er kategoriene «økonomi», «daglig kontorarbeid»,
«opplæring» og «rådgiver/veileder», som jeg fant i datamaterialet. Under «daglig drift» noterte jeg for eksempel «diverse forefallende arbeid», «ikke-politisk/
administrativ saksbehandling og korrespondanse ved kontoret» og «kontaktperson,
46
være synlig for alle studentene». Når jeg ikke fant kategorier i datamaterialet som jeg kunne benytte meg av, lagde jeg kategorier selv.
Arbeidsoppgaver og roller jeg ikke fant tilhørte noen spesiell gruppe, ble satt under kategorien «diverse». Flere av kodene under denne kategorien ble senere flyttet til nye kategorier, ettersom disse utkrystalliserte seg eller dukket opp in vivo i data-materialet.
Etter den første kategoriseringen var det behov for å redusere antall kategorier ytterligere. Merriam gir uttrykk for at «dess færre kategorier og dess større abstraksjonsnivå, dess enklere er det å kommuniserer resultatene til andre»
(Merriam, 2009, s. 187, min oversettelse). Hun viser også til Cresswell (2007) som gjerne reduserer antall kategorier til 5-6 kategorier (Merriam, 2009, s. 187).
Løsningen for meg ble en inndeling av de første kategoriene jeg fant i to
dimensjoner; den ene basert på begreper in vivo i datamaterialet, den andre basert på begreper jeg selv så vokste fram av datamaterialet. In vivo-kategoriene omfatter varme og kalde arbeidsoppgaver og funksjoner, hvor de varme omfatter opplæring og arbeid med mennesker, mens de kalde omfatter arbeid som kan gjennomføres (tilnærmet) uten samhandling med andre. Det er karakteristisk for organisasjons-konsulentene at deres roller er satt sammen av en del rutinearbeid, som bare må gjøres, som for eksempel daglige kontorrutiner, økonomiarbeid og organisering av møter, som vil være typisk kalde arbeidsoppgaver. De varme oppgavene utføres i direkte samspill med mennesker, hovedsakelig studentledelsen og de tillitsvalgte.
Oppgavene kan være stabile fra år til år, mens omfanget av dem og innholdet kan variere. Eksempler på slike oppgaver er ulike former for opplæring av og rådgiving/
veiledning av studentledelsen.
Dimensjonen som jeg selv definerte ut fra datamaterialet skiller mellom arbeids-oppgaver og funksjoner som er knyttet til aktivitet innenfor studentdemokratiet og arbeidsoppgaver og funksjoner som man kan si befinner seg utenfor
student-demokratiet. Kontorrutiner og økonomi er gode eksempler på områder som befinner seg innenfor studentdemokratiet, mens administrasjon av tilgang til bygg og kontorer befinner seg på siden av eller utenfor arbeidet i studentdemokratiet.
De to dimensjonene danner til sammen en tabell med fire kategorier; kalde og varme roller henholdsvis innenfor og utenfor studentdemokratiet. De fire nye kategoriene oppfyller kriteriene Merriam setter til kategorier i en analyse (Merriam, 2009, s. 185-186). Kategoriene opplyser forskningsspørsmålet (hvilke roller har organisasjons-konsulenten), de er uttømmende (alle relevante og viktige data skal kunne plasseres i kategoriene), de er sensitive (navnet på kategoriene skal være representativt for
47
innholdet i kategorien), de er begrepsmessig i overensstemmelse med hverandre (på samme abstraksjonsnivå) og de er gjensidig utelukkende.
Arbeidsoppgaver og funksjoner som framkom i den foreløpige kategorisering ble gjennomgått på nytt og knyttet opp mot firefeltstabellen. Til slutt ble det utarbeidet et overordnet navn på rollen tilknyttet hver av kategoriene. Funksjoner og overordnet rolle knyttet til hver av kategoriene framkommer i tabell 1 nedenfor.
Merriam påpeker at justering av kategorier er en prosess som pågår gjennom hele analyseprosessen (Merriam, 2009, s. 182). Jeg gikk flere ganger tilbake til data-materialet og kategorier ble justert og/eller slått sammen til nye kategorier gjennom hele analyseprosessen, som del av den hermeneutiske sirkelen.
Tabell 1. Oversikt over organisasjonskonsulentens roller.
Administrator for tilgang til bygg, lokaler og utstyr
Vaktmester, IT-support mm
MENTOR:
Sosialisering inn i arbeidslivet Moderator og konflikthåndterer
Innholdet i hver av rollene omtales nærmere i kapittel 6, med unntak av vaktmester-rollen. Vaktmesterrollen ser jeg som lite sentralt for å besvare oppgavens
problem-48
stilling og jeg velger ikke å ta med denne videre i analysen. Rollen kan være aktuell for å besvare forskningsspørsmålet knyttet til gjennomstrømming av organisasjons-konsulenter i kapittel 6.5, men da knyttet til organisasjonskonsulentens totalsituasjon i stillingen.