Økt konsentrasjon av drivhusgasser er i ferd med å endre verdens klima. Klima scenarioer forsøker å belyse hvordan man best kan gå frem for å redusere utslippene og hva som er konsekvensene av ulike politikkalternativer. Network for Greening the Financial System (NGFS), hvor Norges Bank og Finanstilsynet er medlemmer, har nylig publisert et sett av klimascenarioer som kan danne grunnlag for økonomiske vurderinger av klima risiko.
I NGFS sine klimascenarioer setter man et mål for konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren frem i tid. Med et sett av modeller og forutsetninger beregner man så et forløp for ulike variable, som karbonskatt og kilder til energiproduksjon, som er nødven
dig for å nå dette målet. Et klimascenario er ingen prediksjon av fremtiden. Det er en systematisk beskrivelse av hvordan et politikkalternativ kan fortone seg, gitt det kunn
skapsgrunnlaget vi har i dag.
NGFS har fått utviklet et sett av klimascenarioer som skal dekke behovene for slike i medlemsorganisasjonene. Scenarioene er offentlig tilgjengelige. I valg av leverandør har man lagt vekt på at modellene skal være åpent tilgjengelige, slik at det er mulig for andre å få innsyn i disse og kunne utvikle dem videre.
Scenarioene beskriver mulige konsekvenser av politikk som begrenser utslippene så mye at Parisavtalen oppfylles. NGFS har valgt å fokusere på to alternativer:
• Man iverksetter umiddelbart global politikk for å redusere utslipp.
• Man utsetter globale tiltak for lavere utslipp frem til 2030.
Med umiddelbare tiltak begynner man å kutte utslipp nå, men kan ta kuttene over lengre tid. Da kan man også gå litt saktere frem. Utsetter man tiltak, får man høyere utslipp på kort sikt, og må derfor kutte utslippene raskere senere for å nå de samme målene. Vi viser resultatene fra anslag der man legger til grunn moderat utvikling i reversering av CO2utslipp (carbon dioxide removal (CDR) i hovedsak gjennom produksjon av bioenergi med karbonlagring), men med et mål om å holde temperaturøkningen under 2˚ isteden
for 1,5˚.
Overgang til lavere utslipp vil koste, men det blir dyrere å vente
Scenarioene gir anslag på hvor mye prisen på karbon må øke for å sikre at private aktører omstiller seg til lavere utslipp. Umiddelbare tiltak betyr at økningen i karbonskatt begynner nå, se figur 4.D. Dersom man utsetter å sette opp karbonskatten til etter 2030, må økningen både skje raskere og til et høyere nivå. Scenarioene med en global karbonskatt tar ikke hensyn til at rike land må ventes å påta seg større utslippskutt og høyere karbon
skatt enn fremvoksende økonomier.
Videre gir scenarioene baner for produksjon, forbruk, investeringer og prising av ulike energiformer. Med umiddelbare tiltak vil etterspørsel etter olje stabilisere seg på dagens nivå, se figur 4.E, men til gjengjeld vil det fortsatt være rom for å forbrenne olje mot slutten av århundret. Med utsatte tiltak vil etterspørselen etter olje kunne øke litt på kort sikt, men en større del av reservene må siden forbli ubrukte fordi behovet for å kutte forbruket av fossilt brennstoff blir større.
Scenarioene gir også et anslag på hva disse tiltakene vil koste i form av lavere BNP.
I hovedsak vil utslippskutt i scenariene komme gjennom teknologisk endring, men høyere energikostnad vil også gi noe reduksjon i produksjonsvolumet. Jo raskere man må gjen
nomføre utslippskuttene, jo større blir denne kostnaden. I slike beregninger er det selv
følgelig stor usikkerhet.
Umiddelbare tiltak gir litt lavere globalt BNP enn alternativet med utsatte tiltak på kort sikt, se figur 4.F. Utsatte tiltak bety at man starter senere, men må gjøre endringene raskere. Det vil gi svakere utvikling i globalt BNP over tid. Scenarioene viser at effekten av utslippskutt for samlet produksjon er moderat i land som allerede har et høyt teknologi
nivå og allerede har innført krav til utslippskutt. Dette er i tråd med SSBs analyser av effekten for Norge av å nå målene i klimaloven, se kapittel 4.1. For fremvoksende
1 Se Fæhn, T., K.R. Kaushal, H. Storrøsten, H. Yonezawa og B. Bye (2020) «Abating greenhouse gases in the Norwegian nonETS sector by 50 per cent by 2030». Rapporter 2020/23. Statistisk sentralbyrå.
Figur 4.D Karbonpris – øke litt nå eller mer senere?
I USD per tonn CO2 (2010-priser)
Kilde: NGFS klimascenarioer
2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050
0 Umiddelbar, 2 grader, moderat CRD
Utsatt, 2 grader, moderat CRD Norge 2020: $ 59
SSB (2020) anslag på nivå 2030:
NOK 3500
Figur 4.E Etterspørselen etter olje vil holde seg oppe i mange år
I energiekvivalenter
Kilde: NGFS klimascenarioer
2015 2030 2045 2060 2075 2090 0 Utsatt, 2 grader, moderat CRD
Figur 4.F Global BNP blir lavere hvis man venter med tiltak
I kjøpekraftsekvivalenter. Indeks. 2015 = 100
Kilde: NGFS klimascenarioer
2015 2030 2045 2060 2075 2090 0
økonomier, og særlig land som i dag er avhengig av energi fra kull, som India, kan over
gangskostnaden bli betydelig. Fallet i produksjon som følge av utslippskutt må holdes opp mot de negative konsekvensene av å fortsette med store utslipp.
Klimaendringene vil gi lavere økonomisk vekst
Høyere global gjennomsnittstemperatur har effekter på global produktivitet. Varmere vær gjør det vanskeligere å arbeide ute, og kan redusere avkastningen av arealer, særlig i områder hvor temperaturene allerede er høye. Samtidig fører klimaendringer til økt risiko for ekstremvær og høyere havnivå. De økonomiske konsekvensene av slike endringer kan være store, men er vanskeligere å vurdere.
Det er vanlig å vurdere de økonomiske effekten av klimaendringer ved å bruke såkalte
«skadefunksjoner». Det er en metode for å beregne hva som skal til for å erstatte verdien som bortfaller på grunn av uønsket utvikling. Denne beregningsmåten har noen svak
heter. Blant annet fanger den i liten grad opp effekten av begivenheter som har liten sannsynlighet, men potensielt stor effekt, som mer ekstremvær. Metoden gir likevel et utgangspunkt for å vurdere kostnaden av klimaendringene. Det er også viktig å under
streke at de regionale forskjellene er svært store. Noen regioner, særlig i tropiske strøk, er anslått å få betydelig større BNPfall enn det globale gjennomsnittet.
Det er store variasjoner i resultatene ulike forskere finner når de bruker skadefunksjoner til å estimere effekten av klimaendringer. Den anslåtte virkningen av av en temperatur
økning på maksimalt 3˚ i 2100 varier fra rundt 3 prosent lavere nivå på globalt BNP i 2100 til et fall i globalt BNP på nær 15 prosent. Klarer vi å holde temperaturøkningen under 2˚, kan vi redusere BNPfallet betydelig. De modellene som anslår størst negativ BNPeffekt av klimaendringer, viser at BNP kan bli nesten 8 prosent høyere i 2100 hvis vi klarer å begrense temperaturøkningen til 2 grader istedenfor 3 grader, se figur 4.G.2
Sammen med overgangsscenarioer gir vurderinger av de økonomiske konsekvensene av klimaendringer en mulighet til å vurdere kostnader og gevinster av klimapolitikk.
2 Merk at vi her viser resultater fra skadefunksjonen til Kalkuhl og Wenz. Dette er den skadefunksjonen som anslår størst øko
nomisk effekt av klimaendringene av de alternativene som er representert i NGFS sitt utvalg av klimascenarioer. Det er imid
Figur 4.G BNP kan bli vesentlig høyere hvis man klarer å begrense temperaturøkningen Økt nivå på global BNP dersom man reduserer temperaturøkningen fra 3 grader til hhv. 1,5 eller 2 grader. I kjøpekraftsekvivalenter. KW skadefunksjon. I prosentenheter
Kilde: NGFS klimascenarioer
2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100
0 2 4 6 8 10 12
0 2 4 6 8 10 12 Umiddelbar, 1,5 grader, moderat CRD
Umiddelbar, 2 grader, moderat CRD