Kjennetegn på kvalitativ metode

Det som kjennetegner kvalitativ metode er at det er strukturering av data etter at dataene er hentet inn. Dataene blir deretter strukturert og satt i kategorier og deretter forbundet med hverandre. For kvantitativ tilnærming må det kategoriseres før datainnsamling. Forutsetningen for en kvantitativ tilnærming er at vi har oversiktlige variabler og verdier som kan tilordnes et tall. Dette fører til at det legges sterke føringer på hvilken informasjon respondenten kan gi fra seg. Det er undersøkeren som definerer spørsmål og svar. Dette kan føre til at data kan bli mer virkelighetsfjerne (ibid). Fordeler knyttet til kvalitative data er ifølge Jacobsen (ibid) at tilnærmingen skaper åpenhet og nærhet til informanten fordi det er en samtale om temaet og informanten kan bruke sine egne ord og forskeren har ikke forhåndsdefinert svar for eksempel gjennom svaralternativer. Den kvantitative tilnærmingen er åpen, det vil som sagt si at

svaralternativ og tidels struktur ikke bestemmes av forskeren, gir den også stor nyanserikdom.

Respondenten gir sine tolkninger og nyanser. Tilnærmingen er også fleksibel, det vil si at problemstillingen endres etterhvert som man får mer data. Men Jacobsen beskriver også at kvalitative data har noen ulemper. Dette beskrives som at det er ressurskrevende å få inn data gjennom intervjuer, noe som gjør at vi gjerne må velge små enheter. Videre sier han at tilnærmingen gir generaliseringsproblemer fordi utvalget av respondenter kan bli for smått til å oppnå gyldighet. På grunn av at tilnærmingen gir stor nyanserikdom og komplekse er dataene også vanskelige å tolke. Noen ganger kan nærheten til det man studerer bli for tett og man får problemer med å være kritisk, blant annet fordi man kan bli en av gjengen. Noen ganger kan man også få en effekt i kraft at det er en undersøkelse. Man kan altså komme i skade for å observere en kunstig reaksjon. Fleksibiliteten kan i tillegg til å være positiv også være et problem i og med at man får ny interessant informasjon og man føler at man aldri blir ferdig. En annen praktisk ulempe er at kvalitativ tilnærming er tidkrevende og kostbar ved at man må dra dit informantene er.

35 6.1.3 Informanter og respondenter

I undersøkelsen er det både informanter og respondenter. Skillet mellom disse er at

respondenter representerer en gruppe eller det man undersøker mens informanter ikke en del av gruppen men har likevel god kjennskap til det som undersøkes. Dette sees i undersøkelsen ved at en av de som ble intervjuet selv ikke jobbet som guide men koordinerte arbeidet til guidene.

6.1.4 Valg av metode

Forfatterens valg av metode kom av hvilken interesse og bakgrunn forfatteren hadde om temaet som var valgt. Hypotesen som ble fremlagt var at turbransjen ikke benyttet ROS analyse eller matrisebasert grovanalyse og det var interessant å både se på hva slags tilnærming representanter fra turbransjen har eller se på årsaken til at de benytter den tilnærmingen de velger. Derfor passet det best med en kvalitativ tilnærming med en forklarende problemstilling. En forklarende problemstilling vil ideelt forsøke å avdekke sammenhenger mellom fenomener, sammenhenger vi ofte antar er kausale i sin natur (årsak og virkning) (Jacobsen, 2015).

6.1.5 Datainnhenting

Det er i denne studien benyttet to metoder for datainnhenting, åpent intervju og

litteraturgjennomgang. I dette kapittelet vil det ført bli vist teori omkring intervju for deretter å diskutere hva som ble valgt i denne studien.

6.1.5.1 Intervju

Ved å velge intervju som datainnsamlingsmetode, betyr det også at en må ha et bevisst forhold til hvordan velge ut intervjuobjektene. En metode for å finne utvalget er å spørre seg

«dersom jeg hadde alle muligheter – ubegrenset med tid, penger, analysemuligheter og tilgang til personer – hvem ville jeg da ha undersøkt?» (Jacobsen, 2015). I denne studien ville det vært alle både firma og enkeltpersoner, som er omfattet av temaveiledningen og tilbyr risikobaserte forbrukertjenester både i by og land, i hus, fjell og vidde, til sjøs og i luften.

Dette ville vært den teoretiske populasjonen. Videre er det viktig å være klar over hvilket tidsperspektiv en skal se på. Er man interessert å se på endring over tid eller nå situasjon. I denne studien var det ingen hypotese som sa at det var en endring, men et ønske å se på «nå-situasjonen». Det neste forfatteren tok stilling til var om det var spesielle trekk

36 intervjuobjektet skulle ha. I denne studien ble det til at de skulle ha risikobasert aktivitet i fjellet. Det siste som forfatteren planla etter var selve utvelgelseskriteriene for de som har risikobasert aktivitet i fjellet. Her har man ifølge Jacobsen (ibid) 7 forskjellige typer av utvalgskriterier, men som også passer til forskjellige typer problemstillinger. I det etterfølgende gås det ikke i detalj inn på alle grupper, men nevnes kun i korte trekk.

Utvalgskriteriene er tilfeldig utvalg det vil si å trekke tilfeldig fra hele populasjonen, dele respondentene inn i undergrupper for deretter å trekke ut en tilfeldig, men man kan også velge ut spesifikt fra gruppen, eller velge direkte intervjuobjekter. Dette gjøres ikke fordi dette vil gjenspeile representativitet eller bredden men fordi en tror at disse kan gi oss spesiell informasjon. Utfordringen ved dette er at man på forhånd må kjenne hvor gode

informasjonskilder disse er. En annen utfordring er da å få tak i de man vil ha tak i, de må ønske å være en del av studien, og man må vite hvor de er. Vi kan også velge respondenter etter hvor typiske vi tror de er. Utfordringen med dette er å faktisk vite hvor typiske disse er.

Noen ganger kan det å velge ut ekstreme intervjuobjekter virke som en kritisk test, og i mange tilfeller kan man si at dersom disse bekrefter eller avkrefter en påstand så kan dette være med å generalisere funnene. Som beskrevet av Jacobsen med flere (ibid) «Dersom disse som vi antok var de mest misfornøyde er fornøyde, da kan vi påstå at de fleste er fornøyde».

Å velge ut intervjuobjekter viste seg å bli en utfordring i denne studien. Norge er et langt land med mye fjell og det ble derfor konsentrert om virksomhet på østre del av fjellene på

Østlandet. Ved å ta kontakt med turistkontorene i Hallingdal og Valdres kom det ikke opp noen særlige enkeltguider. Det var et ønske å få med både firmaer med et fagmiljø men også enkeltstående guider som man antok hadde god kjennskap til faget fjellguiding og en

antagelse om at de hadde spesiell kjennskap og kunnskap om det å jobbe med risiko i fjellet. I starten var det en klar formening om hva og hvem en skulle snakke med, men etter hvert som intervjuene ble holdt endret dette seg til andre intervjuobjekter. Det viste seg også at det var vanskelig å få tak i alle de som en ønsket å få tak i, og dette bestemte også i stor grad hvem som ble valgt ut. I utgangspunktet var det en tanke om å få både de som har en tilknytning til hovedforbundene men også de som er fri og uavhengige. Det viste seg imidlertid at det ikke er så lett å få tak i de som er fri og uavhengige, og forfatterens teori er at det kan virke

blottleggende og svært avslørende dersom en som et enkeltmannsforetak viser at man ikke har kunnskap om veilederen, lovkrav eller risikoanalysemetode. En annen årsak er de var

37 vanskelig å finne, og selv med å ta kontakt med turistkontorene kom det ikke klare navn.

Studien fikk imidlertid med en person.

Men under intervjuene kom også forslag om andre en burde prate med og dette kan kalles snøballmetoden. Dette kan gi verdifull informasjon men er også krevende fordi en ikke da vet helt hva man får, og det kan gi både suksess og fiasko (Jacobsen, 2015). En stor styrke med kvalitativ metode er at man kan sjonglere mellom dette, og det ble gjort i denne studien (ibid).

Som tidligere nevnt så er ikke turbransjen organisert i ett forbund som dekker alt og alle, derfor ble det valgt ut representanter fra «hovedorganisasjoner» innen de forbundene som finnes (Norsk fjellsportforum, NORTIND, Padleforbundet) men også Norges største

turorganisasjon DNT, ble tatt med. Informasjon om bruk av risikoanalysemetode ble innhentet ved hjelp av åpent strukturert intervju og bruk av intervjuguide (se vedlegg 1).

Studien er en utvalgsundersøkelse og kan kallen en «små-N-Studie». Dette er en type studie som har fokus på et spesielt fenomen, men at fenomenet kan belyses fra flere ulike ståsteder. I en slik studie er informantene og respondentene valgt ut for å flere perspektiver på ett og samme fenomen (ibid). En intervjuguide er en måte å strukturere intervjuet på, men det kan gjøre intervjuet mer lukket. Det forsøkt å unngå at intervjuet ble lukket ved å stille åpne spørsmål og foreta oppfølgingsspørsmål. Intervjuet ble dermed som en samtale. Etter

intervjuene ble det foretatt en oppsummering for å sjekke at man hadde fått samme forståelse, før notatene ble renskrevet. En teknikk som er ofte benyttet er å ta opp samtalen. Det ble besluttet av forfatteren å ikke benytte denne teknikken. Årsaken til det er at dersom man skal få nytte av slike hjelpemidler, så bør eller må intervjuet transkriberes, det betyr å skrive av samtalen. Dette tar lang tid, og tid var en begrensende faktor for denne studien, gitt

konteksten at studien ble gjort ved siden av mer enn full jobb.

6.1.5.2 Litteraturgjennomgang

Det ble imidlertid også innhentet data ved hjelp av å lese turlitteratur og undersøke hva slags metoder som ble presentert i denne. Det betyr at det er både benyttet primærdata, det vil si å få data dirkete fra en kilde som et intervjuobjekt, og sekundærdata som fra skriftlige kilder.

Det er imidlertid tre måter å lese en tekst på; bokstavelig, fortolkende og refleksiv

(Johannesen et.al, 2014). Å lese bøker og for så vidt å lese annet skriftlig materiale kan gjøres bokstavelig, det betyr å følge det som står direkte. Å ha en fortolkende tilnærming betyr å

38 prøve å finne ut hva forfatteren egentlig mente da teksten ble skrevet, eller hva den betyr for oss i dag. Skal man se på de uttrykte meningene eller finne ut hva forfatteren egentlig mener (intenderte meningen). Neste måte å lese en tekst på er å være klar over om det finnes det en tolkning av teksten eller er det flere måter å tolke teksten på. Et siste aspekt å være klar over er om teksten leses fra en bestemt vinkel eller i en bestemt kontekst. Samme som med å velge intervjuobjekter var det en utfordring med å finne relevant turlitteratur som sier noe om hvilken metodikk som anbefales innen det utvalget en ønsket å se på. Det ble derfor valgt ut ledende høgskoler som tilbyr høyere utdanning innen friluftsliv og undersøkt via deres pensumlister om det fantes noe felles norsk litteratur. Denne seleksjonen ble gjort da det var liten eller ingen respons fra de forskjellige høgskolene om hva slags litteratur som burde undersøkes, bortsett fra tidligere Høgskolen i Telemark (HiT), avdeling Bø som ga

umiddelbar respons på litteratur. Litteraturen som ble anbefalt, ble anbefalt av forfatteren av litteraturen selv (Andre Horgen) men dette er litteratur som alle Høgskolene benytter.

Forfatteren av studien anser derfor dette som god litteratur å undersøke. Videre ble det valgt litteratur som benyttes av DNT ved utdanning av egne guider. Forfatteren ønsker ikke å spekulere i hvorfor det har vært så dårlig respons fra andre høgskoler å gi tilbakemelding til en student fra et annet Universitet enn deres egen utdanning, men forfatteren har foretatt tidligere studier ved HiT, avdeling Bø noe som kanskje kan være en døråpner. Det ble også undersøkt nyeste litteratur av Nils Faarlund, en person som har betydd svært mye for

friluftslivsutdanningen i Norge. En bok som benyttes under valgfag i den videregående skolen ble også valgt å ta med. Årsaken var at dette representerer lavterskel utdanning utenfor

Høgskolesystemet. Forfatterne benyttes imidlertid også av Høgskolene.

6.1.6 Tolking av data

Etter at man har innhentet dataene må de tolkes. Jacobsen sier i sin bok (Jacobsen, 2015) at

«kvalitativ analyse dreier seg altså delvis om å redusere tekster til mindre bestanddeler (ord, setninger, avsnitt), for så å binde disse elementene sammen, og deretter å forstå delene i lys av den helheten som dannes. Dette vil som regel føre til at man ser delene i et nytt lys, slik at analysen utvides til en nøye gjennomgang av de enkelte delene». Dette kalles den

Hermeneutiske sirkel. Dette viser at fortolkninger av meningsfulle fenomener kan og må begrunnes (Johannessen et.al, 2011). Når en forsker skal tolke deler av en tekst, må han vise til helheten. Jacobsen sier videre at analyse av kvalitative data dreier seg om 4 forhold:

39 1. Dokumentere, å beskrive de dataene en har fått inn. Her ser en på og benytter de

dataene har fått etter intervjuene.

2. Utforske, ustrukturert gransking av forhold som trer fram fra dataene. I denne

undersøkelsen så trer dette blant annet fram som om intervjuobjektene benytter samme ord og terminologi.

3. Systematisere og konkretisere, redusere uoversiktlig informasjon til kategorier.

Informasjon grupperes etter et sett kriterier som forskeren setter. I denne studien ble det benyttet en intervjuguide og forfatteren har således allerede kategorisert og systematisert i stor grad. I analysen av data ble det likevel klart at en del av

spørsmålene og svarene kunne grupperes sammen. Dette passer godt sammen med at kvalitativ forskning er åpen og det ikke er forskeren som på forhånd danner kategorier.

4. Sammenbinde, trekker opp forbindelser og sammenhenger mellom ulike kategorier.

Når vi har kommet til dette steget sitter en igjen med informasjon om temaet eller fenomenet som analyseres, informasjon om de som undersøkes og konteksten de er samlet inn i.

Hele denne gangen av en analyse kaller Jacobsen en innholdsanalyse og det er den tilnærmingen som er benyttet i denne undersøkelsen.

6.2 Validitet og reliabilitet inkludert metodekritikk

I dette underkapittelet gis det både en teoretisk forståelse av validitet og reliabilitet samt en vurdering opp mot arbeidet i denne studien. Det er også satt inn metodekritikk løpende. Noen aspekter som ikke faller naturlig å diskutere nevnes på slutten av kapittelet.

Å vurdere validitet det vil si hvor gyldige konklusjonene er og reliabilitet det vil si hvor pålitelige konklusjonene er. Med andre ord denne vurderingen går på hvor gode er de

konklusjonene som er trekkes i studien. Det er noen kritiske spørsmål som må stilles; har jeg fått tak i det jeg ønsket å få tak i (intern gyldighet), kan jeg overføre det jeg har funnet til andre sammenhenger, for eksempel til andre bransjer som tilbyr risikobaserte

forbrukertjenester (ekstern gyldighet) og kan jeg stole på de dataene som er samlet inn (pålitelighet) (Jacobsen, 2015). En vurdering av den interne gyldigheten går på om den virkeligheten som beskrives likner virkeligheten. Et sett med spørsmål kan ifølge Jacobsen besvare dette (ibid):

40 Har jeg fått tak i de riktige kildene? Det er tidligere i kapittelet beskrevet de utfordringer en har møtt både med å velge respondenter og å få «rett» litteratur. Det kan være en svakhet i studien at det er kun respondenter fra et relativt begrenset geografisk område og at de er få i antall. På den annen side kan man si at de som er plukket ut kommer fra populære geografiske områder, firmaene har lang historikk, det betyr at det er erfaring bygget opp over tid og de representerer nesten bredden en kan forvente å finne. Det er imidlertid en svakhet at man ikke har fått tak i flere enmannsforetak som har liten faglig fellesskap og at intervjuobjektene i stor grad er velutdannede innen fagfeltet gjør også at studien ikke kan generalisere for uutdannede guider uten tilknytning til forbund eller organisasjon. Studien har heller ingen garanti for at det i annen turlitteratur enn det som er lest, nevner og veileder i ROS analyse. Studien omfatter heller ikke skriftlig materiale fra NORDTIND utdanning da ansvarlig i organisasjonen ikke responderte på mailhenvendelser.

Gir kildene rett informasjon? Intervjuobjektene er bortsett fra en alle selv guider og har slikt sett en god nærhet til det som undersøkes. De gjør også alle selv risikovurderinger og/ eller vurderer andres analyser.

Har de intervjuobjektene kunnskap om emnet? Alle intervjuobjektene sier selv de har kunnskap og intervjuene viser også at de har dette. De har imidlertid ikke dyptgående risikoanalytisk metodekunnskap men alle vet hva det dreier seg om. Slikt sett kan man stille spørsmål om de har kunnskap nok til å vurdere hva slags metode en skulle ha benyttet i stedet for det som er foreslått.

Har de vilje til å gi rett kunnskap? Dette er et svært interessant spørsmål å stille. Et av spørsmålene i intervjuguiden er: «utføres risikoanalysene skriftlig?» Det er i

Internkontrollforskriften krav til skriftlige analyser / kartlegginger av risiko, og et negativt svar på dette spørsmålet synliggjør faktisk et brudd på lovkrav. Det er valgt å beholde spørsmålet men så langt det lar seg gjøre å anonymisere de enkelte intervjuobjektene. Det er også valgt å navngi DNT i og med at de er en stor organisasjon. Informantenes kjønn eller hvor i organisasjonen de er plassert er ikke tatt med for å sikre anonymitet. Det er også valgt å ikke ta med hvilket område av Hallingdal som er undersøkt for å sikre anonymitet. 3 av intervjuobjektene kommer fra DNT. Det er en fare for at intervjuobjektene svarer at de

benytter interne systemer. Imidlertid ble intervjuene foretatt alene med den enkelte og svarene

41 ble av forfatter oppfattet som ærlige. Det er derfor grunn til å anta at intervjuobjektene var uavhengige av hverandre. Alle intervjuene bortsett fra ett er gjennomført på den enkeltes kontor. Det siste er gjennomført via mail. Intervjuer var påpasselig på å tilpasse seg objektene ved å gå samme type tøy samt presentere seg som student, og ikke fagperson med over 15 års erfaring innen fagfeltet HMS. Dette ble av forfatter vurdert som mulig å kunne skape avstand til intervjuobjektene. Dette gjorde sitt til at det var en god tone under intervjuene, samtidig som det ikke er grunn til at det var noe rundt konteksten i intervjusettingen som skulle påvirke studien i negativ retning eller påvirke svarene mer enn det naturligvis gjør. Det er i tillegg til intervju blitt sendt inn eksempler på maler som viser hvordan det arbeides med risiko. Dette støtter opp under intervjuobjektenes synspunkter.

Når i undersøkelsen ble data samlet inn? Data ble samlet inn både i starten av studien og på slutten av studien, med samme resultat. Jacobsen sier i sin bok (side 232) at mange forskere sier at de dataene som blir hentet sent inn i en undersøkelse er de mest troverdige fordi da vet forskeren hva han skal lete etter samtidig så er det kritikk mot dette fordi en da kan være blind for nye funn og kun finne det som bekrefter tidligere funn.

Stemmer resultatene med virkeligheten? En måte å finne ut av dette på er å vise til annen forskning som har sett på det samme. Det er ikke funnet annen forskning med samme problemstilling, men det er som sagt funnet «turlitteratur» som anbefaler metode for å kartlegge risiko. Det er også funnet litteratur som diskuterer kartlegging av spesielle

situasjoner omkring skred og skredvurdering. Slik sett så kan det sies at funnene gjenspeiler virkeligheten. En annen metode for å undersøke om studien stemmer med virkeligheten er at andre forskere gjentar studien og slik sett vurderer påliteligheten i studien. Johannessen med flere sier (Johannessen et.al, 2011) at det er vanskelig for andre forskere å gjenta en kvalitativ forskers forskning fordi man bruker seg selv som instrument. Ingen andre har samme

erfaringsbakgrunn som forskeren, og ingen kan derfor tolke på samme måte. Det kan derfor være vanskelig å gjenta studien direkte. Dette leder videre til vurdering av overførbarhet eller mulighet for generalisering (ekstern gyldighet) til andre områder. Det er to nøkkelbegreper

erfaringsbakgrunn som forskeren, og ingen kan derfor tolke på samme måte. Det kan derfor være vanskelig å gjenta studien direkte. Dette leder videre til vurdering av overførbarhet eller mulighet for generalisering (ekstern gyldighet) til andre områder. Det er to nøkkelbegreper

In document Bruk av temaveileder for risikobaserte forbrukertjenester (sider 34-0)