Resultatene viser at gjennomført vurderingsstopp har flere gunstige sider knyttet til elevens læringsprosess. Det sees at elevene i stor grad reflekterer og vurderer både egen og andres prosess og arbeider på en konstruktiv måte, de får også erfaring i å forholde seg til vurderinger gitt av medelever. Elevene får planlegge egen arbeidsprosess ved at de ved første vurderingsstopp lager en skisse for det videre arbeidet frem mot innlevering av ferdig produkt. Fra lærers side oppleves det positivt å kunne vise tilbake til samtalen for å motivere
5Eksempel på elevarbeider fra perioden, se vedlegg, bilde 3.
6Verket (-15), se vedlegg, bilde 1.
7Utgangspunkt for samtalen var strikkede «bjørkebarker» fra hospiteringsperioden, se vedlegg bilde 2.
Liv Jorunn Helgestad 4
eleven for videre arbeid i oppgaveperioden, dialogen fra «Vurderingsstopp 1» lever videre i den resterende undervisningsperioden. Elever som vegrer seg for å delta i diskusjoner og andre aktiviteter i fellesøkter i klasserommet, sees å være mere aktive under vurderingsstopp i liten gruppe. Gjennom vurderingsstopp dokumenteres elevens læringsprosess og lærer får innsikt i elevens faglige ståsted samtidig som lærer og elev sammen kan legge en plan for siste del av oppgaveperioden.
Felles for begge undersøkelsesområdene er det visuelle som utgangspunkt og støtte for dialogen. Det visuelle blir en felles referanseramme som danner utgangspunkt for dialogen som finner sted gjennom verbal og non-verbal interaksjon mellom deltagerne.
I eget skapende arbeid med maskinstrikking under kurs og hospitering sees det at dialogen er avhengig av praksisfellesskap for å være støttende i skapende prosesser.. Under gjennomføring av kurs i maskinstrikking oppleves et praksisfellesskap knyttet til den tekniske siden av det utøvende. I hospiteringsperioden ved høgskolen opplevdes dette praksisfellesskapet å omfatte det estetiske, den tekniske delen her kan ikke betraktes som et praksisfellesskap. I undersøkelsesperioden var det frustrerende at det ikke var et praksisfellesskap som omhandlet både det maskintekniske og det estetiske samtidig. Ved å utsette seg for dialog i skapende prosesser oppleves det at det er vanskelig å frisette seg fra dialogen. Dialogen førte til at det kunne komme kommentarer og innspill som opplevdes å være i strid med egen intensjon eller ønsket retning for den skapende prosessen. Dialogen fører til refleksjoner som igjen påvirker prosess og valg som gjøres underveis i arbeidet. Etter avsluttede undersøkelser oppleves dialogen å leve videre, den blir en driver for videre utforskning av det maskinstrikkede.
eleven for videre arbeid i oppgaveperioden, dialogen fra «Vurderingsstopp 1» lever videre i den resterende undervisningsperioden. Elever som vegrer seg for å delta i diskusjoner og andre aktiviteter i fellesøkter i klasserommet, sees å være mere aktive under vurderingsstopp i liten gruppe. Gjennom vurderingsstopp dokumenteres elevens læringsprosess og lærer får innsikt i elevens faglige ståsted samtidig som lærer og elev sammen kan legge en plan for siste del av oppgaveperioden.
Felles for begge undersøkelsesområdene er det visuelle som utgangspunkt og støtte for dialogen. Det visuelle blir en felles referanseramme som danner utgangspunkt for dialogen som finner sted gjennom verbal og non-verbal interaksjon mellom deltagerne.
I eget skapende arbeid med maskinstrikking under kurs og hospitering sees det at dialogen er avhengig av praksisfellesskap for å være støttende i skapende prosesser.. Under gjennomføring av kurs i maskinstrikking oppleves et praksisfellesskap knyttet til den tekniske siden av det utøvende. I hospiteringsperioden ved høgskolen opplevdes dette praksisfellesskapet å omfatte det estetiske, den tekniske delen her kan ikke betraktes som et praksisfellesskap. I undersøkelsesperioden var det frustrerende at det ikke var et praksisfellesskap som omhandlet både det maskintekniske og det estetiske samtidig. Ved å utsette seg for dialog i skapende prosesser oppleves det at det er vanskelig å frisette seg fra dialogen. Dialogen førte til at det kunne komme kommentarer og innspill som opplevdes å være i strid med egen intensjon eller ønsket retning for den skapende prosessen. Dialogen fører til refleksjoner som igjen påvirker prosess og valg som gjøres underveis i arbeidet. Etter avsluttede undersøkelser oppleves dialogen å leve videre, den blir en driver for videre utforskning av det maskinstrikkede.
Liv Jorunn Helgestad 5
Referanser
Forskrift til opplæringslova. (2006). Forskrift til opplæringslova. Hentet 12.04, 2014, fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724
Hjardemaal, F. (2002). Vitenskapsteori. I T. A. Kleven (Red.), Innføring i pedagogisk forskningmetode En hjelp til kritisk tolkning og vurdering(s. 28-60). Oslo: Unipub AS.
Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo:
Universitetsforlaget.
Johansson, M. (2002). Slöjdpraktik i skolan : hand, tanke, kommunikation och andra medierande redskap(Vol. 183). Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Maltén, A. (2002). Hjärnan och pedagogiken: ett samspel. Lund: Studentlitteratur.
Schön, D. A. (2001). Den reflekterende praktiker: hvordan professionelle tænker, når de arbejder. Århus: Klim.
St.mld. nr. 31. (2007-2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartement.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitativ metode. Bergen:
Fagbokforl.
Utdanningsdirektoratet. (2010). Udir-1-2010 - Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Hentet 02.03, 2013, fra
http://www.udir.no/Upload/Rundskriv/2010/5/Udir_1_2010_Individuell_vurdering_i_
grunnskolen_og_videregaende_opplaring.pdf?epslanguage=no
Wittek, L. (2012). Læring i og mellom mennesker : en innføring i sosiokulturelle perspektiver.
Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Liv Jorunn Helgestad 6
Vedlegg
Bilde 1. Verket (-15) fra masteroppgavens pilotprosjekt.
Bilde 2. Strikkingen presentert for studentene under samtalen ved avslutningen av hospiteringsperioden ved høgskolen.
Vedlegg
Bilde 1. Verket (-15) fra masteroppgavens pilotprosjekt.
Bilde 2. Strikkingen presentert for studentene under samtalen ved avslutningen av hospiteringsperioden ved høgskolen.
Liv Jorunn Helgestad 7
Bilde 3. viser skisse, utprøvinger og ferdig produkt til en av elevene under arbeid med skrivebords-ordner fra undersøkelsesperioden i videregående skole.
Liv Jorunn Helgestad 8