Kjønn

Feminismen hevder at kjønn er fundamentalt i en sosial organisering som til nå har gjort kvinner underordnet menn. Feministiske teorier mener at kjønn er med på å strukturere ulike instanser i samfunnet og skape ulike maktposisjoner (Barker 2008: 281). Det hevdes at

ulikhetene mellom menn og kvinner er kulturelt og sosialt konstruerte og gjerne i tråd med det kapitalistiske samfunnet. Videre mener en at en må forstå forskjellene som finnes mellom kjønnene både kulturelt, psykisk og biologisk (Barker 2008: 282).

Kjønn spiller en viktig rolle i selvidentiteten, og mye av den prosessen går gjennom feminine og maskuline definisjoner. Hvert kjønn beskrives med ulike kvaliteter. Kvinner beskrives som empatiske og omsorgsfulle både overfor barn, hus og hjem. Menn beskrives som naturlig hierarkiske, dominerende og maktsyke (Barker 2008: 285). Noen mener at forskjellene har biologiske årsaker, andre mener det kommer av sosio-kulturelle konstruksjoner. Det er knyttet forventninger til kjønnene, både når det gjelder biologi og genetikk, men også til hvordan en håndterer det maskuline og feminine overfor opprettholdelse og forandring.

Det har blitt gjort studier der en finner fysiske forskjeller mellom menn og kvinner i forhold til hjerneaktivitet og hormonproduksjon (Barker 2008: 286-287). Dette viser hvordan menn og kvinner bruker hjernedelene og dermed er i besittelse av ulike egenskaper. En har da funnet at menn er større risikotakere, de har evne til å ha flere partnere, de er mer utsatt for sinne enn empati og er ikke så flinke til å uttrykke følelser verbalt. Dette representerer et essensialistisk syn som hevder at mennesket har en medfødt identitet (Barker 2008: 217). Det vil si at den vil være uavhengig av tid og rom. Motsatt finnes det anti-essensialistiske synet som mener at identitet er kulturelt avhengig. Det finnes ikke en universal beskrivelse av identitet. Dette er interessant i sammenheng med hvilket syn informantene har på at det er færre jenter enn gutter som maler.

29 Judith Butler mener at kjønn er en del av performativitet. En spiller ut kjønnet sitt, og en setter individer inn under kjønnsgruppering (Butler 1999). Kjønnsrollene er diskursive og hver enkelt lever den tildelte rollen. Butler mener at gutter og jenter blir satt inn i roller, helt fra de er født. Dermed har de fått en identitet, som anses for å være innenfor det normale, heller enn å få identitet gjennom levd erfaring (Butler 1999: 23). Store deler av identitetsprosessen er knyttet opp til hvordan en blir definert som kjønn. Jeg skal bruke dette perspektivet for å se hvordan informantene spiller ut sin identitet gjennom kjønn.

Maskulinitet blir knyttet opp mot visse forventninger. Menn skal være distanserte overfor både seg selv og andre, de skal ha kontroll over andre mennesker i tillegg til seg selv, og de skal være distansert fra sitt følelsesliv gjennom fornuftig selvdisiplin. Gjennom moderniteten tok menn ansvar for å få seg jobb utenfor hjemmet og sikre inntekten. Dette har videre ført med seg at menn ofte oppnår selvtillit gjennom å være synlig overfor andre gjennom utdanning, sport og vold. På den måten oppnår de en status, både overfor seg selv og andre.

Menn er mer individuelle og konkurranseinnstilte. Dette kan skape problem for dem. På den ene siden vil de føle stolthet, men på den andre vil noen tilfeller oppleves som lite tilstrekkelig om forventede resultater ikke oppnås (Barker 2008: 302).

Det finnes jenter innenfor graffiti, men de er få. Det varierer også hvor lenge de holder på om de starter. Paul Willis mener at jenter ofte samler seg rundt aktuelle subkulturer for å få oppmerksomhet fra dens mannlige deltakere. De viser lite genuin interesse for kulturen i seg selv, men heller for guttene som deltar. Angela McRobbie og Jenny Garber setter

spørsmålstegn ved Willis´ studie. De mener at hans rolle som forsker kan ha påvirket de empiriske undersøkelser og jentenes svar, og dermed ikke får et virkelighetsbilde av subkulturen i forhold til kjønn (McRobbie og Gelder 1977: 105).

McRobbie og Garber mener en i tillegg til kjønn må undersøke deltakelse i forhold til klasse, arbeid, skole, fritidsaktiviteter og familie. De mener også at i studier av jentenes rolle, har det vært det maskuline perspektivet som har dominert. I mange tilfeller er mulighetene like for både gutter og jenter, men det stilles andre krav til jenter i familien. Jentene har kanskje en rolle i subkulturene, men de synes ikke like godt (McRobbie og Garber 1977: 106). For eksempel fokuserer media ofte på subkulturenes negative sider i stede for de positive.

Hendelser som beskrives i media er preget av sensasjonelle fakter, og da gjerne kriminelle. Da er det ofte gutter som kommer i søkelyset, og jentene ekskluderes (McRobbie og Garber

30 1977: 107). Dette har jeg også tatt opp i forhold til at ungdom blir lagt merke til gjennom å vise det som blir sett på som deres negative sider (jmf Hebdige).

Jenter trekker gjerne mot den kommersielle konsumentkulturen, for eksempel mot popband bestående av gutter de kan drømme om og se opp til (McRobbie og Garber 1977: 111). De blir dermed sett på som mindre kreative enn guttene i subkulturene. Men det kan være mange grunner til at jenter trekker mot den kommersielle industrien. McRobbie og Garber nevner at jenter er i større fare enn gutter når de er ute på gatene. De er mer utsatt for vold, og foreldre tenderer mot å beskytte sine døtre i større grad enn sine sønner. Jentene avgrenses til hjemmet og jenterommet der de dagdrømmer om verden utenfor (Ibid: 111-112). Graffiti blir gjerne utført på kveldstid og på natten. Virksomheten blir ansett som farlig og foregår utenfor foreldres kontroll.

31