• No results found

Kapittel 4.0 Analyse

4.5.6 Å leve graffitien

Hobby eller fritidsaktiviteter kan ha mye å si for hvordan mennesker lever livet sitt og tar opp mye av hverdagslivet. Aktivitetene tar opp tid, penger blir investert og ulike tilpasninger gjøres. Alle mine informanter mener at graffitien hadde en stor plass i livet deres. Graffitien ble, og blir, i stor grad fortsatt prioritert over andre faktorer i livet. I den moderne tid har tradisjoner mistet betydning, og det daglige livet spiller en større rolle. Det er opp til individet å gi livet innhold (Giddens 1991: 5). Graffitiutøverne har gitt livet sitt innhold, og jeg vil i det følgende peke på hvordan informantene ”levde” graffitien.

Informantenes beskrivelse av sitt forhold til graffitien er et godt eksempel på kulturens performativitet (Sørensen et al. 2008: 70). Det vil si at informantenes identitet ble uttrykt gjennom deres aktiviteter og hverdagsliv. Graffitien har vært med på å forme livene deres og valgene de har gjort i ungdomstiden og i voksen alder. I dag jobber for eksempel Frode med graffiti på lovlig basis, og han tilrettelegger også for andre. Han ville lage et sted der graffiti-utøvere har mulighet til å male lovlig og er en støtte for miljøet i byen. Målet for Frode er å kunne leve av denne virksomheten, og mange timer er lagt ned i arbeid med graffiti. Han vil

65 gjerne leve av graffitien. Samtidig vil han ikke sitte som 37 åring og ha en gjeld på noen hundretusen kroner.

Graffiti opptok mye av tiden på ungdomskolen for Trond. Ved siden av roing var graffitien det viktigste for han. Selv da han startet med roing ga han ikke slipp på graffitien og jobbet mye for å opprettholde statusen sin. Etter rokonkurranser i helgene var det rett ut for å skrive.

Guttene jeg har snakket med har prioritert graffitien, også i de tilfellene der andre aktiviteter tok opp mye tid. De jobbet for å holde seg oppe når de først fikk opp et navn.

Som Giddens hevder, kommer valgene mennesker tar til uttrykk gjennom kulturen i det hverdagslige. Daglige aktiviteter påvirker menneskets selvfølelse og livsstilsvalg styrker identiteten til den enkelte (Giddens 1996: 14). Det er helt tydelig at graffiti har blitt en del av dagliglivet for informantene, og identiteten ble formet i denne kulturen. Livet de har levd, var noe de selv valgte. I følge Giddens har mennesker i det postmoderne samfunn flere muligheter enn tidligere, når det gjelder å velge miljø (Giddens 1996: 42). Utøverne i denne

undersøkelsen har hatt mulighet til å tilpasse livet sitt etter en interesse, og til å delta i den grad de selv har ønsket det.

Graffitien tok opp mye av Stay KDs tid og tankevirksomhet.

(…)Ha det i bakhodet. For det bakhodet det er der hele tiden, på alle mulige måter. Du tenker ut nye bokstaver, måter å svinge bokstaven på. Du kan ikke gå uten å se etter nye alternativer. Etter nye plasseringer, så det er en del av livsstilen. Så det er ikke bare det å gjøre det (Stay KD).

Hele han ble påvirket av graffitien fordi han brukte mye tid på å utvikle ferdighetene sine. På grunn av at han viet så mye tid og energi på dette, kunne det betegnes som en livsstil. Graffiti-virksomheten preget hverdagen hans. Det var ikke bare utførelsen som var viktig for han, men også hvordan han kunne ta graffitien inn i hverdagen gjennom forberedelsene.

Slik jeg oppfatter Stay KD, lever han i stor grad ut kulturen gjennom seg selv. Av

informantene jeg har møtt, var han den som var kledd slik jeg trodde en graffitiutøver skulle være, med ”baggy” bukse, hettegenser og lue. Videre skilte han seg ut fra de andre ved at han representerte kulturen under hele intervjuet. Han hadde kulturen som utgangspunkt, og det kom frem gjennom måten han snakket om graffitien på. De andre informantene hadde seg selv som utgangspunkt. Stay KD var veldig bevisst på hvordan han fremstilte kulturen. Det kan være fordi han mener at graffitien oppfattes gjennom hvordan utøverne selv fremstiller den.

66 Fredriks valg av utdanning og karriere har også blitt påvirket av graffitien, og på den måten har graffitien blitt en del av hans hverdagsliv.

Det genererte veldig mye på karrierevalget mitt. Jeg oppdaget at jeg likte å skape ting rett og slett, lage noe. Så etter kan du si ungdomskolen, da var jeg jo veldig aktiv da, og så valgte jeg tegning, form og farge videre på videregående og så endte det opp med grafisk design og illustrasjon som jeg driver med i dag (Fredrik).

Fredrik opplevde graffiti som noe positivt og ville utvikle ferdighetene sine videre gjennom utdanning. Gjennom utdanning og jobb kunne han hver dag jobbe relatert til graffiti. Slik har det også vært for Sivert. I timer med annet skolearbeid på ungdomsskolen gjorde han

oppgaver fort unna slik at han kunne bruke tiden på å tegne. Han valgte også tegning, form og farge på videregående, og har så utdannet seg videre som grafisk designer. Gjennom videre-gående skole kunne han drive med tegning hele dagen, noe han var veldig tilfreds med. Etter å ha begynt på videregående skole, ble det en endring i hans hverdagsliv. Sivert brukte skole-tiden på tegning, og han fikk mulighet til å bruke friskole-tiden på noe annet, enn det å være sammen med venner innenfor graffitimiljøet.

Stian ble også påvirket av graffiti i sitt valg av utdanning. På den måten har uttrykket, vil jeg si, hatt stor innvirkning på livet hans. Virksomheten interesserte han så mye at han ville jobbe profesjonelt med det kunstneriske uttrykket. Han reiste på hiphop-konserter, og hadde graffiti-plakater på rommet. De andre informantene er tydelige i forhold til hvordan graffitien

påvirket hverdagslivet og hvordan virksomheten hele tiden lå i bakhodet. De var også bevisste på at de har drevet med noe som er uvanlig. Men for Stians del synes han ikke at han skilte seg ut fra andre som ikke gjorde graffiti. Han hadde et avslappet forhold til å leve i

graffitimiljøet, og tenkte ikke så mye på hva graffitien har gjort med han. Nettopp derfor kan graffiti ha blitt en del av livsstilen til Stian.

I utgangspunktet interesserte Frode seg ikke så veldig for hiphop-kulturen, men etter å ha fått interesse for det, levde han seg inn i det.

For jeg var veldig oppsatt av den kulturen. Jeg kan veldig veldig mye om det, og jeg var veldig fan av musikken og generelt. Jeg hører veldig mye på musikken enda, og jeg kan masse om det. Jeg lever veldig inn i det. Jeg jobber med det. Jeg maler omtrent hver helg.

Det går ikke en dag der det ikke er skisser eller signs på et ark. Så for meg er det aldri noe som bare har vært en hobby. Jeg har levd det liksom (…) så det er noe som er mitt

hjertebarn liksom. Så hvis jeg har fått meg dame, så må hun akseptere det. Det her må jeg holde på med (…) det å ha en interesse og så tjene på interessen, og når du får mye igjen av den interessen så blir det en livsstil (Frode).

67 Frode har mye kunnskap om graffiti, og han bruker mye tid på å ivareta kunnskapen. Han setter graffitien først, og menneskene i omgivelsene hans må forholde seg til dette. Graffitien er livet hans. Han lever graffitien. Det er ikke bare en hobby, men noe han tjener på både når det gjelder økonomi og følelser. Å leve graffitien har direkte påvirkning på hans identitet.

Når det gjelder hvor ofte informantene maler på det tidspunktet materialet ble samlet inn, varierer det ganske mye. Stay KD maler ukentlig, Stian gjør det tre-fire ganger i året, og Frode driver med det daglig i jobben. For de som maler flere ganger i uken, spiller graffitien en viktig rolle. Den er i stor grad inkludert i livet, og tilpassinger gjøres for å kunne drive med det. For andre har det blitt en mindre del av livet etter ungdomstiden. Grunnen til at Tobias delvis ofrer graffitien er at han har blitt voksen og er i jobb. Dette gjelder også Sivert. Ved siden av jobb har Sivert også fått familie. Dette gjør det vanskeligere for han å gå ut og skrive.

Flere informanter har fått mer å miste om de skulle bli tatt. De har ikke bare seg selv å ta hensyn til, og økonomi har blitt en større bekymring enn det den var i ungdomstiden. Lovlige vegger blir da i større grad brukt. Det blir færre anledninger, men når det males, tar utøverne seg gjerne god tid. En hel dag kan brukes sammen med en gjeng, og de gjør ordentlige piecer noen ganger i året. Interessen har ikke blitt borte, men som Tobias sier, så må en på et

tidspunkt bli voksen, få seg en jobb og ta mer hensyn til andre. Det er tydelig at de fortsatt brenner for graffitien. Det har gitt livet deres et innhold.