Kilder – vurdering

En målsetting for den digitalt dannede elev i følge læreplanen i norsk er for Vg1-eleven: ”Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid”. Det er tidligere sett på hvordan elevene søker etter kilder. Når det gjelder hvordan de vurderer kildene de finner, viste undersøkelsen som er foretatt her, at den mest vanlige vurderingsstrategien er å sammenlikne med andre kilder. Og da gjerne andre nettkilder.

4.3.5.1 Vurderingsstrategier – kjønn, årstrinn og linjer

Også når det gjelder ulike vurderingsstrategier kan det være interessant å se om det har noen betydning hvilket kjønn elevene har.

Statistics

Tabell 30. Svarfrekvens vurderingsstrategier – kjønn, spørsmål 6c: ”Hvordan vet du om det er et ok nettsted du har funnet?”

Det er for få tall, og ingen operasjonaliseringer som gir gjennomsnitt her. Derfor kan ikke t-test brukes for å sjekke om det er tilfeldig eller ikke at jenter og gutter svarer som de gjør på dette spørsmålet. Men man kan lure på de store forskjellene når det gjelder valg særlig av strategien ”sammenlikne”, der jentene har mer enn tre ganger så høy svarrate som guttene. Jenter dominerer også kategoriene ”utseende” og

”nettadresse”, mens gutter (selv om de er i mindretall i undersøkelsen), dominerer svaralternativene ”praktisk” og ”erfaring”. Dette er interessante forskjeller som burde vært undersøkt nærmere.

Når man har svar fra flere årskull kan det å se om der finnes noen sammenheng mellom strategi elevene bruker og trinnet de er på, være interessant. Diagram 4 viser svarfordelingen fordelt på de ulike årstrinnene.

Tabell 31 Svarfrekvens vurderingsstrategier – trinn, spørsmål 6c: ”Hvordan vet du om det er et ok nettsted du har funnet? ”m/fordelingstabell reelle tall

X-aksens tallrekke representerer kategoriene. Vet ikke (1), nettstedets utseende (2), Sammenlikner med andre kilder (3), Vurdering av nettadresse (4), Flertallsargumentasjon (5), Praktisk (6), tidligere søkeerfaring (7) og skoleportal/læreres anbefalinger (8).

Det man legger merke til her er først og fremst at både for Vg1,Vg2 og Vg3 elever er der flest som bruker sammenlikning i vurderingsstrategien sin. Aller flest Vg2elever velger denne strategien (19 svar). Selv om man ser antallet i sammenheng med den totale fordelingen av elever fra de ulike trinn, er det likevel flest Vg2 elever som velger denne strategien. Riktignok er antallet elever for lite til å kunne konkludere noe, men tendensen er interessant. Det som er bekymringsfullt med denne

vurderingsatferden, er at man kan risikere å sjekke kilden med den samme kilden, på en annen adresse. Kombinerer man søkestrategi basert på sammenlikning med for eksempel vurdering av hvem som står bak kilden, vil sjansen for den slags

Svarfordeling fordelt på årstrinn

0 10 20 30 40 50

Vg1 6 5 11 4 1 11 6 2 Vg2 6 12 19 14 4 5 6 1 VK2 2 9 12 10 1 8 7 1

1 2 3 4 5 6 7 8

feilslutninger kunne utelukkes. Men bare 40 av elevene nevnte flere søkestrategier, og ikke alle av dem hadde disse to strategiene på vurderingsrepertoaret sitt.

Vg2-elevene har også flest svar innen kategorien nettadresse, med sammenlikning av kilder på tredjeplass. Vg1-elever fordeler sine svar nokså jevnt over kategoriene 2, 3,4,6 og 7. Mens Vg3-elevene fordeler sine svar likt mellom kategori 3 og 4, det vil si mellom å sammenlikne med andre kilder – og å sjekke nettadressen. Å vurdere

nettadressen må kunne regnes som en mer adekvat og fornuftig vurderingsstrategi enn å stole på utseendet til en nettside. Men for å kunne vurdere på den måten, må eleven ha kunnskaper om nettadressens oppbygging og betydning. . Å bruke nettadresse som vurderingsstrategi, er høyere for de eldre elevene. Det er mulig at elevene har lært denne vurderingsstrategien i et eller flere fag i løpet av skoleårene.

Det kan etter min mening se ut som om Vg1-elevene er mest usikre, de satser også mest på den ”praktiske nytten”, det vil ofte si om de finner noe å bruke til den

oppgaven de jobber med. Vg2 og Vg3 elevene bruker mer profesjonelle søkemetoder Hvis man her kan snakke om en indikasjon til en tendens, kan det se ut til at de eldre elevene på et eller annet vis lærer seg til andre typer vurderingsstrategier. Her ser det ikke ut til at Kunnskapsløftet har gjort seg gjeldende – man skulle kanskje tro at Vg2-elevene i denne undersøkelsen burde ha ”utklasset” VK2-Vg2-elevene, siden de er

”Kunnskapsløftelever”. VK2-elevene som har svart på denne undersøkelsen her, er siste kull reform – 94-elever. Er det noen forskjell i hvordan elevene fra ulike linjer vurderer kilder? For å finne ut av det, må man se på fordelingen over

vurderingsstrategier i Tabell 32.

Til sammen 163 svar fordelte seg slik: 111 svar fra studieforberedende med

programfag språk, samfunnsfag, økonomi eller realfag, 5 fra studieforberedende med formgivningsfag og 47 fra Studieforberedende med idrettsfag. Det betyr dobbelt så mange svar fra det som for lettvinthets skyld her kalles studieforberedende linje, som fra idrettslinjen. Det betyr at studieforberede linje uten idrett eller formgivning er overrepresentert i disse svarene – mer enn man skulle tro ut fra den totale

representasjon av disse elevene i undersøkelsen totalt.

Tabell 32. Vurderingsstrategier – linjer, spørsmål 6c: ”Hvordan vet du om det er et ok nettsted du har funnet?” m/fordelingstabell reelle tall.

X-aksens tallrekke representerer kategoriene. Vet ikke (1), nettstedets utseende (2), Sammenlikner med andre kilder (3), Vurdering av nettadresse (4), Flertallsargumentasjon (5), Praktisk (6), tidligere søkeerfaring (7) og skoleportal/læreres anbefalinger (8)

Å ha flere vurderingsstrategier for å vurdere kilder, er ofte anbefalt. Tretti av de 126 elevene som svarte på spørsmålet om hvordan de visste om det var et ok nettsted de hadde funnet, svarte flere enn en vurderingsstrategi på det åpne spørsmålet om dette i elevundersøkelsen.

4.3.5.2 Elever med flere vurderingsstrategier

I Tabell 33 er disse tretti elevene fordelt over år, Vg1, Vg2 og VK2 – og etter linjer;

Studieforberedende studieprogram med idrett og Studieforberedende program med realfag/språk/samfunnsfag/økonomi, i diagrammet og ellers i teksten her kalt

idrettslinje og studieforberedende linje, har flest elever som svarer at de bruker flere vurderingsstrategier. Ingen av elevene på studieforberedende linje med formgivning ga flere strategier som svar. Sett i sammenheng med at flest elever fra

studiespesialiserende linje (med allmenne fag) svarte på undersøkelsen, er en

overrepresentasjon av dem når det gjelder flere kilder ikke underlig, men forskjellen kan likevel være så stor at det kan sees på som antydningen til en tendens.

Vurderingsstrategier fordelt på ulike

Tabell 33. Elever med flere strategier - linjer

Mest interessant og verdt å merke seg er vel den markante økningen i strategiantall fra Vg1 til VK2, som er tredjeklasse. Riktignok er ikke dette spørsmål stilt de samme elevene da de gikk i henholdsvis første, andre og tredje klasse. Likevel er det interessant å merke en så klar stigning i strategiantallet for Vg3 elevene – nesten en femdobling! Ser man på progresjonen fra Vg1 til VK2, stiger det mye når det gjelder antall kilder fra 1. til 3. klasse. Årsaker til dette kan man bare reflektere rundt. Mer opplæring, faglig modenhet, At det skjer mye i antall kilder fra 1. til 3. klasse her, har sannsynligvis ikke med Kunnskapsløftet å gjøre, da 3.klassingene i denne

undersøkelsen er R-94-elever.