Skri�lige kilder
Artsdatabanken 2012. Artskart. www.artsdatabanken.no
Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper -‐ Verdsetting av biologisk mang-‐
fold. DN-‐håndbok 13 2. utgave 2006 (oppdatert 2007).
Direktoratet for naturforvaltning 2010. Handlingsplan for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. DN rapport 2010-‐5. Trondheim.
Direktoratet for naturforvaltning 2012. Naturbase. www.naturbase.no
Enzenberger, T. 2002. Vurdering av område i forbindelse med søknad til kulturmarksrestaure-‐
tilskudd til biologisk verdifull innmark i 2006 i Sør-‐Aurdal kommune, Oppland. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006:64.
Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim.
Ullring, U.E. 2007. Naturtype-‐feltskjema (diverse lokaliteter). Økologihjelpen.
Muntlige kilder
Navn Organisasjon/rolle
Trygve Langedrag Jordbrukssjef i Sør-‐Aurdal kommune
VEDLEGG: SKJØTSELSPLANER
SLÅTTEMARK.
ID i Naturbase *Registrert i felt av:
Geir Høitomt
*Dato:
22.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale:
Inngått år:
Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)
Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)
Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): ingen Vegetasjonstyper:
< 20 m X God Slått Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng (G7b), 50%
Frisk/tørr middels baserik eng, tjæreblom-eng (G7a), 50%
20 – 50 m Svak Beite Brenning
50-‐100 m Ingen X Pløying Park/hagestell
> 100 m Gjengrodd Gjødsling
Dårlig Lauving
*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)
INNLEDNING
Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den 20.12 2012. Den basert på eget feltarbeid 22.6.2012.
Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for gardstunet på Nedre Jukam ved Bagn sentrum.
BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:
Lokaliteten ligger rett sør for tunet på Nedre Jukam, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og beitemark).
Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolitt-soner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold. Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er bratt og sørvendt.
Sentralt i lokaliteten er det et nokså baserikt vekselfuktig sig.
NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER
Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området er ikke slått siden 1975 (ifølge grunneier) og er nå uten hevd. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng/tjæreblom-eng (G7b/G7a).
ARTSMANGFOLD:
Sørvendt slåtteeng på mark med varierende fuktighet. Enga er ikke slått siden 1975, men har fortsatt beholdt deler av slåttemarkpreget. Arts-mangfoldet er relativt stort og omfatter arter som smalfrøstjerne (NT), blåklokke, gulaks, engtjæreblom, dunhavre, hårsveve, kattefot, geitskjegg, marinøkkel, fagerknoppurt, engknoppurt, småbergknapp, gulmaure, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe.
Det er innslag av gjengroingsarter i enga (firkantperikum, hundekjeks, nyperose, einer).
BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING:
Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som ikke er slått siden 1975. Den er nå uten hevd. Enga vurderes fortsatt som slåttemarkpreget og har beholdt deler av artsmangfoldet, bl.a. med rikelig forekomst av engtjæreblom.
FREMMEDE ARTER:
Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka.
KULTURMINNER:
Ingen kulturminner påvist i enga.
SKJØTSEL OG HENSYN
Det er ønskelig at skjøtsel med årlig slått tas opp igjen. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.
DEL AV HELHETLIG LANDSKAP:
Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk.
VERDIBEGRUNNELSE:
Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som ikke er slått siden 1975. Den er nå uten hevd. Enga vurderes fortsatt som slåttemarkpreget og har beholdt deler av artsmangfoldet, bl.a. med rikelig forekomst av engtjæreblom. Arter som marinøkkel, gulmaure, smalfrøstjerne (NT) og hårsveve forekommer også. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B).
SKJØTSELSPLAN
UTM
Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er uten hevd. Hovedmålet er derfor å gjenoppta slått på arealet. Årlig slått skal sikre slåttemarka og tilhø-rende artsmangfold.
Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme.
Ev. spesifikke mål for delområde(r): -
Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Engtjæreblom, hårsveve og marinøkkel skal øke i antall og utbredelse i enga.
Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten.
Aktuelle tiltak:
Generelle tiltak:
Gjenoppta slått med tohjuls traktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten.
Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken.
Prioritering
Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år:
Behov for registrering av spesifikke artsgrupper:
Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging.
Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn.
Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland
Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:
Skjøtselsavtale parter:
ANSVAR:
Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.
Grunneier i samarbeid med kommunen
Oversiktsbilde over øvre deler av slåttemarka 22.6.2012. Foto: Geir Høitomt.
Oversiktsbilde over vestre deler av slåttemarka 22.6.2012 (dunhavre-‐eng). Foto: Geir Høitomt.
SLÅTTEMARK.
ID i Naturbase *Registrert i felt av:
Geir Høitomt
*Dato:
18.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale:
Inngått år:
Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)
Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)
Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper:
< 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med
tjæreblomeng (G7a) og ballblom-eng (G13).
20 – 50 m Svak X Beite X Brenning
50-‐100 m Ingen Pløying Park/hagestell
> 100 m Gjengrodd Gjødsling
Dårlig Lauving
*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)
INNLEDNING
Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den 22.12 2012. Den basert på eget feltarbeid 18.6.2012.
Lokaliteten består av ei slåttemark på og rundt tunet på Bergatn, på Bagn østås ca. 1 km øst for Bagn sentrum.
BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:
Lokaliteten ligger på og rundt tunet på Bergatn, og består av slåttemark omgitt av skog. Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold.
Morenedekket er varierende og enga varierer fra svært skrinn (berg i dagen) til fuktige drag med innslag av høgstauder. Slåttemarka er små-kupert, men er i hovedsak eksponert mot sør-vest.
NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER
Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Deler av lokaliteten er inngjerdet (rundt tunet), mens resten er tilgjengelig for dyr på utmarksbeite. Området slås ikke og sau i utmarka/kalver beiter på arealet utenfor gjerdet. Den gamle slåttemarka er derfor i svak hevd, men har beholdt slåttemarkpreget i en viss utstrekning. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er tjæreblomeng (G7a) i mosaikk med ballblom-eng (G13) og frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). Enga er ikke gjødselpåvirket.
ARTSMANGFOLD:
Slåtteeng på variert mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel (rikelig), prestekrage, blåklokke, småengkall, dun-kjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, flekkgrisøre, hårsveve, føllblom, smørbukk, flekkmarihånd, småbergknapp, bitterbergknapp, fjellrapp, dunhav-re, engtjæreblom, gulaks, kattefot, flekkmure og ballblom.
Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga (med unntak av noe innvandrende gran).
BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING:
Dette arealet skjøttes ikke lenger som slåtteeng, men deler av enga beites av sau på utmarksbeite eller kalver (moderat beitepress). Rundt husene er det mindre arealer som holdes åpne gjennom tråkkpåvirkning. Lokaliteten har imidlertid beholdt mye av slåttemarkpreget. Enga vurderes som ugjødslet.
FREMMEDE ARTER:
Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka.
KULTURMINNER:
Rydningsrøyser ble påvist i og rundt enga. Bergatn er en krigsminneplass med tilrettelagt informasjon om kamphandlingene som fant sted her under 2.verdenskrig.
SKJØTSEL OG HENSYN
Det er ønskelig at skjøtselen med årlig slått gjenopptas. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.
DEL AV HELHETLIG LANDSKAP:
Lokaliteten ligger i et landskap med flere gamle boplasser, utslåtter og vegfar.
VERDIBEGRUNNELSE:
Slåttemarka er ikke i hevd (kun beite), men har beholdt slåttemarkpreget og en nokså artsrik karplanteflora– inkludert forekomst av arter som marinøkkel (tallrik), engtjæreblom, kattefot og ballblom. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B).
SKJØTSELSPLAN
UTM
Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i ikke i bruk som slåttemark. Hovedmålet er derfor til å gjenoppta slått for å sikre artsmangfoldet knyttet til den gamle slåttemarka.
Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme.
Ev. spesifikke mål for delområde(r): -
Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel, engtjæreblom og ballblom skal forekomme.
Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten.
Aktuelle tiltak:
Generelle tiltak:
Slått med tohjulstraktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken.
Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år:
Behov for registrering av spesifikke artsgrupper:
Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging.
Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn.
Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:
Skjøtselsavtale parter:
ANSVAR:
Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.
Grunneier i samarbeid med kommunen
Oversiktsbilde over slåttemarka 18.6.2012. Foto: Geir Høitomt.
Oversiktsbilde over slåttemarka 18.6.2012. Foto: Geir Høitomt.
SLÅTTEMARK.
ID i Naturbase *Registrert i felt av:
Geir Høitomt
*Dato:
18.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale:
Inngått år:
Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)
Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)
Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper:
< 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med
tjæreblomeng (G7a) og ballblom-eng (G13).
20 – 50 m Svak X Beite X Brenning
50-‐100 m Ingen Pløying Park/hagestell
> 100 m Gjengrodd Gjødsling
Dårlig Lauving
*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)
INNLEDNING
Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den 22.12 2012. Den basert på eget feltarbeid 18.6.2012.
Lokaliteten består av ei slåttemark på og rundt tunet på Nordre Gubberud, på Bagn østås ca 1 km øst for Bagn sentrum.
BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:
Lokaliteten ligger på og rundt tunet på Nordre Gubberud , og består av slåttemark omgitt av skog. Berggrunnen i området består av glimmerski-fer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskiglimmerski-fer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold. Morenedekket er varierende og enga varierer fra svært skrinn (berg i dagen) til fuktige drag med innslag av høgstauder. Slåttemarka er småkupert, men er i hovedsak eksponert mot vest.
NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER
Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Deler av lokaliteten er inngjerdet (rundt tunet), mens resten er tilgjengelig for dyr på utmarksbeite. Området slås ikke og sau i utmarka beiter på arealet utenfor gjerdet. Den gamle slåttemarka er derfor i svak hevd, men har beholdt slåttemarkpreget i en viss utstrekning. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med friskere utforming (G13) og noe mer baserike partier (G7a). Enga er ikke gjødselpåvirket.
ARTSMANGFOLD:
Slåtteeng på variert mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel (rikelig), prestekrage, blåklokke, småengkall, dun-kjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, engtjæreblom, gulaks, kattefot, flekkmure og ballblom.
Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga (med unntak av noe innvandrende gran).
BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING:
Dette arealet skjøttes ikke lenger som slåtteeng, men deler av enga beites av sau på utmarksbeite (moderat beitepress). Lokaliteten har imidler-tid beholdt mye av slåttemarkpreget. Enga vurderes som ugjødslet.
FREMMEDE ARTER:
Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka.
KULTURMINNER:
Rydningsrøyser ble påvist i og rundt enga.
SKJØTSEL OG HENSYN
Det er ønskelig at skjøtselen med årlig slått gjenopptas. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.
DEL AV HELHETLIG LANDSKAP:
Lokaliteten ligger i et landskap med flere gamle boplasser, utslåtter og vegfar.
VERDIBEGRUNNELSE:
Slåttemarka er ikke i hevd (kun beite), men har beholdt slåttemarkpreget og en nokså artsrik karplanteflora– inkludert forekomst av arter som marinøkkel (tallrik), engtjæreblom, kattefot og ballblom. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B).
SKJØTSELSPLAN
MÅL:
Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i ikke i bruk som slåttemark. Hovedmålet er derfor til å gjenoppta slått for å sikre artsmangfoldet knyttet til den gamle slåttemarka.
Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme.
Ev. spesifikke mål for delområde(r): -
Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel, engtjæreblom og ballblom skal forekomme.
Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten.
Aktuelle tiltak:
Generelle tiltak:
Slått med tohjulstraktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken.
Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år:
Behov for registrering av spesifikke artsgrupper:
Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging.
Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland
Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:
Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn.
Skjøtselsavtale parter:
ANSVAR:
Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.
Grunneier i samarbeid med kommunen
Oversiktsbilde over slåttemarka 18.6.2012. Foto: Geir Høitomt.
Oversiktsbilde over slåttemarka 18.6.2012. Foto: Geir Høitomt.
SLÅTTEMARK.
ID i Naturbase *Registrert i felt av:
Geir Høitomt
*Dato:
27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale:
Inngått år:
Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)
Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)
Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper:
< 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, tjæreblom-eng (G7a), 80%
Frisk næringsrik natureng (F13), 20%
20 – 50 m Svak Beite Brenning
50-‐100 m Ingen Pløying Park/hagestell
> 100 m Gjengrodd Gjødsling
Dårlig Lauving
*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)
INNLEDNING
Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den 21.12 2012. Den basert på eget feltarbeid 27.6.2012.
Lokaliteten består av ei slåttemark nord for gardstunet på Nordre Jordet, rett øst for Bagn sentrum.
BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:
Lokaliteten består av ei slåttemark nord for gardstunet på Nordre Jordet, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap og skog.
Berggrunnen i området består granittisk gneis, porfyroklastisk til mylonittisk med øyne av grårosa kalifeltspat.Morenedekket er varierende, enga er skrinn i øvre del og med friskere utforming nedover mot gardstunet. Slåttemarka er nokså bratt og sør-vestvendt.
NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER
Skrinn slåttemark som gradvis endrer karakter ned mot tunet (bl.a. med innslag av mye skogstorkenebb). Området slås med tohjuls-traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-kulturmarkseng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, tjære-eng (G7a) i øvre del, med gradvis overgang mot frisk næringsrik natureng (F13) i nedre del.
ARTSMANGFOLD:
Sør-vestvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er moderat og omfatter arter som blåklokke, gulaks, engtjære-blom, finnskjegg, småengkall, kattefot, flekkgrisøre, hårsveve, liljekonvall, firblad, kranskonvall, ballblom og smalkjempe. I kantsona vokser bl.a.
hassel.
Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga.
BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING:
Dette arealet skjøttes som slåtteeng. Området slås med tohjuls-traktor/traktor og er i god hevd. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år.
FREMMEDE ARTER:
Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka.
KULTURMINNER:
Ingen kulturminner påvist i enga.
SKJØTSEL OG HENSYN
Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.
DEL AV HELHETLIG LANDSKAP:
Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk.
VERDIBEGRUNNELSE:
Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora– inkludert forekomst av arter som flekkgrisøre, engtjæreblom, ballblom og smalkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A).
SKJØTSELSPLAN
MÅL:
Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga.
Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme.
Ev. spesifikke mål for delområde(r): -
Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Ballblom, engtjæreblom og smalkjempe skal forekomme.
Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten.
Aktuelle tiltak:
Generelle tiltak:
Slått med tohjuls- traktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken.
Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år:
Behov for registrering av spesifikke artsgrupper:
Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging.
Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland
Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:
Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn.
Skjøtselsavtale parter:
ANSVAR:
Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.
Grunneier i samarbeid med kommunen
Oversiktsbilde over slåttemarka 27.6.2012. Foto: Geir Høitomt.
Oversiktsbilde over øvre del av slåttemarka 27.6.2012. Foto: Geir Høitomt.
SLÅTTEMARK.
ID i Naturbase *Registrert i felt av:
Geir Høitomt
*Dato:
27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale:
Inngått år:
Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)
Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)
Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper:
< 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng (G7b), 100%
20 – 50 m Svak Beite Brenning
50-‐100 m Ingen Pløying Park/hagestell
> 100 m Gjengrodd Gjødsling
Dårlig Lauving
*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)
INNLEDNING
Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den 20.12 2012. Den basert på eget feltarbeid 27.6.2012.
Lokaliteten består av ei slåttemark i tilknytning til gardstunet på Hafton på Leirskogen.
BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:
Lokaliteten består av ei slåttemark i tilknytning til gardstunet på Hafton, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og beitemark). Berggrunnen i området består av biotittgneis og glimmerskifer, lys til mørk grå, båndet, fin- til grovkornet; stedvis linser med amfibolitt og kropper av ortogneis med tonalittisk til granittisk sammensetning. Morenedekket er tynt og med berg i dagen på flere steder. Slåttemarka er småkupert og sørvendt. Enkelte friskere partier forekommer.
NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER
Skrinn slåttemark som stedvis er noe fuktig (bl.a. med innslag av ballblom). Området slås med tohjuls-traktor og er i god hevd. En mindre del slås med gressklipper. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng (G7b).
ARTSMANGFOLD:
Sørvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er relativt stort og omfatter arter som blåklokke, gulaks, engtjæreblom, dunhavre, finnskjegg, småengkall, kattefot, marinøkkel, blåfjær, ballblom og smalkjempe.
Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga.
BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING:
Dette arealet skjøttes som slåtteeng. Området slås med tohjuls-traktor/traktor og er i god hevd. En mindre del på tunet slås med gressklipper..
Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år.
FREMMEDE ARTER:
Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka.
KULTURMINNER:
Ingen kulturminner påvist i enga.
SKJØTSEL OG HENSYN
Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.
DEL AV HELHETLIG LANDSKAP:
Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk.
VERDIBEGRUNNELSE:
Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora– inkludert forekomst av arter som marinøkkel, blåfjær, ballblom og smalkjem-pe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A).
SKJØTSELSPLAN
MÅL:
Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga.
Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme.
Ev. spesifikke mål for delområde(r): -
Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Ballblom, dunhavre og marinøkkel skal forekomme.
Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten.
Aktuelle tiltak:
Generelle tiltak:
Slått med tohjuls- traktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken.
Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år:
Behov for registrering av spesifikke artsgrupper:
Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging.
Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland
Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland