Kartleggingstesten

Kartleggingstesten (vedlegg) ble gjennomført av en gruppe på sytten elever og utgjør halvparten av hele trinnet på skolen. Jeg valgte å gjennomføre testen med denne gruppen fordi det er den minste elevgruppen i antall. Dette var med på å gjøre gjennomføringen mer håndterlig og oversiktlig. Ut fra resultatene fra kartleggingstesten og egne

observasjonsnotater valgte jeg ut en gruppe på fire elever som ble representanter for elevene i denne oppgaven.

Målet med kartleggingstesten var å kunne danne meg et bilde av i hvilken grad elevene mestrer kompetansemål fra K06, 1.-7. trinn. Jeg valgte ut målene fra planen som direkte omhandler frihåndstegning. Disse målene faller stort sett innunder kategorien visuell kommunikasjon.

Jeg valgte å dele inn kartleggingstesten i tre deler. I den første delen, som var styrt, skulle elevene gjør enkle tegneøvelser á 2 minutter. Øvelsene demonstrerte jeg på tavlen, og den

gikk ut på å tegne rette linjer, geometriske former og lignende. Ved å demonstrere på tavlen ble det helt tydelig for eleven hva som skulle gjøres.

I den neste delen av kartleggingstesten skulle elevene tegne huset de bor i. K06 legger stor vekt på elevenes forståelse av konstruksjoner, spesielt av hus. Kompetansemål som:

”Tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden” (K06), er et mål eleven skal kunne etter 2. trinn.

I den siste delen av testen skulle elevene lage en tegneserie. Her var temaet ferie. Elevene hadde nylig hatt ferie, og det var derfor et tema alle kunne relatere seg til. Her ville blant annet kompetansemålene: ”Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning” og ”Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer” (K06), bli målt. Dette er mål jeg tolker som sentrale i Kunnskapsløftet gjennom hele skoleløpet.

Når en skal måle ferdigheter som er knyttet til skapende prosesser, møter en på en målingsproblematikk. Faget er preget av subjektive uttrykk som ikke er målbare. Jeg har derfor valgt å måle elevenes visuelle kontroll og tegnemotoriske evner ved å analysere elevenes tegninger. Med begrepet visuell kontroll legger jeg vekt på elevens fremstilling av tenkte objekter, for eksempel hvordan eleven velger å tegne et menneske, et hus og

lignende. Visuell kontroll mener jeg også sier noe om elevens tegnemotorikk der en kan se på helt tekniske fremstillinger av geometriske former, rette linjer og så videre.

Underveis i kartleggingsøkten gjorde jeg meg en del observasjoner. Disse skrev jeg ned i etterkant av økten i en observasjonslogg. Gjennom analyse av logg og gruppesamtalen med elevene så jeg etter nyanser av kjennetegn for elevens motivasjon og

mestringsopplevelse.

Valg av elevinformanter

Etter at elevgruppen hadde gjennomført kartleggingstesten, gikk jeg over resultatene. Jeg la alle tegningene ut over gulvet for å få en oversikt. For å kunne gjøre grundigere

undersøkelser, valgte jeg ut resultater fra fire elever jeg mente representerte det brede spekteret som viste seg i resultatene. Utvalget består av to jenter og to gutter.

Kartleggingstesten resultater

Her beskrives og presenteres det innsamlede materiellet fra kartleggingstesten. For å kunne behandle problemstillingen i oppgaven, vil jeg først presentere utdrag fra egen logg

(venstre rad). Ut fra loggen vil jeg trekke frem faktorer jeg mener sier noe om elevens

motivasjon, Faktorer for motivasjon (høyre rad). Videre følger resultater fra

kartleggingstesten. Her presenteres de resultatene jeg mener representerer gruppens

ytterpunkter. De fire resultatrepresentantene vil videre være elevgruppens informantutvalg.

Gjennom å analysere resultatene vil jeg trekke frem faktorer som kan si noe om elevens Visuelle kontroll.

Faktorer for motivasjon

Utdrag fra egen logg: Faktorer for

motivasjon:

Før vi startet, var det to gutter som lurte på hva poenget med disse øvelsene var. De virket ikke overbevist av svaret om at dette var god motorisk trening.

En sa også: ”Dette her er ikke kunst og håndverk”. Få sekunder etter at oppgaven var satt i gang, ble gruppen mer konsentrert om det de skulle gjøre.

Konkurranseinstinktet slo inn, og alle var med. Det at hver oppgave hadde en ramme på to minutter, var med på å presse elevene til å komme i gang.

Handlingene gikk mer over til impulshandlinger. Dette kan ha virket inn på resultatene med tanke på at elevene ikke strakk seg etter egen ferdighet, men heller mot det å bli først ferdig. Her var det en fremtredende forskjell mellom guttene og jentene, der jentene brukte noe lengre tid

Her var det en elev som ikke ville være med lenger. Han prøvde i noen få minutter (kanskje sekunder) før han gav seg. Han kastet arket. Denne reaksjonen tolker jeg som at eleven har liten tro på at han vil mestre å tegne huset. Istedenfor å få bekreftet antakelsene sine, er det ”tryggere” å la være.

I denne oppgaven var det veldig individuelt hvordan de løste oppgaven og hvor lang tid og hvor mye flid de brukte. Her kan det være mange forskjellige grunner til motivasjon for oppgaven. Det vil være vanskelig for meg å tolke hva som er motivasjonen hos den enkelte. Selv om én tegner raskt, med få detaljer, kan det hende at denne eleven ville tegne nøye og detaljert i en annen type oppgave. Men her var det kanskje formidlingen av historien som var viktig for eleven.

Det var et ganske tydelig skille mellom jentene og guttene for hvordan de angrep oppgaven. De aller fleste guttene kom raskt i gang, bortsett fra han som ikke ville i det hele tatt. Det som peker seg frem hos jentene, er at de bruker lengre tid på å tegne. Dette kan forstås som at disse er mer nøye med det de tegner.

”Kan du hjelpe meg med å tegne en hest? Jeg greier ikke å tegne en hest fint”, var det en jente som sa.

Mange av elevene er flinke til å gi hverandre komplimenter. ”Å så fint, hvordan klarer du å tegne så fint?”

Det kommer frem i loggen at det kan være svært ulike grunner som ligger bak elevens motivasjon. Det kan også virke som årsak bak motivasjon kan være ulik hos jentene og

guttene. Guttene viser et behov for å bli først ferdig, mens jentene vil tegne ”finest” mulig.

Guttene var også mer kritiske til selve oppgaven de ble satt til å gjøre. Det vistes også et skille mellom den første delen og den siste friere delen av kartleggingstesten.

Faktorer for visuell kontroll

Utvalg: Faktorer for visuell kontroll

Gutt 1

Gutt 1 Tegning av hus. (Hadde få resultater å vise til da han ikke ville tegne)

Prøver å tegne huset i perspektiv, men fullfører ikke.

Huset ligger på basislinjen.

Dimensjoner på hus og dør stemmer ikke.

Merker etter visking kan tolkes som at eleven er usikker og føler liten mestring i tegningen.

Lowenfeld - Skjemaalderen

Jente 1

Jente 1 Tegning av rom (utklipp fra tegneserie på 4 bilder)

Tegningen innehar mange detaljer.

Viser forståelse av rom og perspektiv/dybde i tegningen

Lowenfeld – Gryende realisme

Resultatene fra kartleggingstesten viser store nivåforskjeller på elevenes visuelle kontroll. I analysen jeg har gjort, kommer det frem at elevenes resultater strekker seg fra det

Lowenfeld beskriver som Skjemaalderen (7-9 år) til Gryende realisme (9-12 år). Elevenes disponering av tid er også fremtredende i resultatene.