I dette kapittelet vil jeg beskrive fase 2 av oppgaven. Etter innhenting av informasjon gjennom intervjuer, logg og tegneresultater, har jeg funnet informasjon jeg har brukt som utgangspunkt for videre utforming av et nytt tegnedidaktisk opplegg. Jeg har lagd
kategorier ut fra det jeg ser på som essensen av funn fra fase 1. Disse faktorene presenteres og begrunnes nedenfor i kapittel 5.1. Videre presenteres gjennomgangen av de fem øktene med tegneresultater og utdrag fra logg. Etter gjennomgangen av perioden presenteres analysen av intervjuene med de fire elevinformantene. Til sist vil jeg reflektere rundt funn i fase 2 ut fra de fem kategoriene for motivasjon.
5.1 Planlegging av didaktisk tegneopplegg
Det å planlegge undervisning er komplekst, og mange faktorer har betydning for
gjennomføringen. I arbeidet med å planlegge den tegnedidaktiske undervisningen ligger som nevnt den didaktiske relasjonsmodellen til grunn. Jeg vil forsøke å videreføre funn fra fase 1, og legge opp en tegneundervisning der målet er å styrke elevenes
mestringsopplevelse i tegning. Gjennom undersøkelsene som ble gjort i fase 1 oppfattet jeg flere faktorer som kunne påvirke elevenes opplevelse av mestring. Jeg tolker funnene dit hen at både elevens visuelle kontroll og motivasjon er viktige faktorer for
mestringsfølelsen. Ut fra funn i litteratur og undersøkelsene fra fase 1 har jeg trukket frem følgende kategorier som viktige faktorer for å gi elevene gode forutsetninger for
mestringsopplevelse i tegning:
Klare mål
I den didaktiske relasjonsmodellen som ligger til grunn for oppgaven, er mål for oppgaven et av punktene. Det er viktig at læreren har et mål for undervisningen. For at oppgaven skal virke meningsfull for eleven, er det også viktig at målet er tydelig for eleven.
Litteraturgrunnlaget i oppgaven viser også effekten av at oppgavene bør ligge innenfor det eleven kjenner fra før. De må altså kunne relatere seg til stoffet for at stoffet skal virke meningsfullt.
Mulighet for mestring
Det kom frem i alle de tre lærerintervjuene at oppgaver må være innenfor elevens mestringsnivå. Hver enkelt elev må ha mulighet ut fra sitt utgangspunkt å mestre
oppgaven. På grunn av de store variasjonene i tegneresultatene fra fase 1 har jeg derfor fokus på øvelser som alle har lik forutsetning for å mestre.
Variasjon
Gjennom litteratur og utsagn fra lærerinformanter kommer det frem at variasjon av oppgaver har betydning for elevens læring. For at eleven skal føle mestring når han eller hun tegner, bør tegningen stemme med det eleven ser for seg og møte elevens
forventninger. Hvis ikke tegning og forventning møtes, kan eleven føle at han eller hun ikke mestrer. Dette kan føre til at eleven gir opp. En betydelig faktor for dette mener jeg er elevens visuelle kontroll. Blindtegning og ”krusedull”-tegning ble nevnt som oppgaver det var knyttet positive opplevelser rundt. Lærerne la også vekt på at oppgavene bør være innenfor elevenes mestringsnivå. Alle må ha mulighet for mestring. Ut fra egne analyser av tegneresultatene så jeg store nivåforskjeller. Betydningen av helt grunnleggende trening i tegning ble derfor fremtredende i tillegg til å fokusere på prosessene og ikke et ferdig resultat.
I tillegg til å ha varierte øvelser kom det også frem positive erfaringer rundt bruk av forskjellige redskaper. I forklaringen av begrepet visuell kontroll er også det å mestre et redskap en form. Dette blir grunnlaget for at jeg velger å trekke inn flere tegneredskap i fase 2. Her har jeg valgt ut tørre tegneredskap som har et variert uttrykk i sin strek. Dette er redskap som er lett tilgjengelige og lite kostbare. En annen grunn til at jeg har valgt å gjennomgå flere redskap er for at elevene senere kan gjøre egne valg av hvilket redskap de vil bruke og hvorfor. Dette åpner opp for individualitet i uttrykket.
Repetisjon
Kunst- og håndverkslærerne B og C nevnte begge effekten av repetisjon og gjentakelse av oppgaver som en faktor for mestring. Eleven erfarer at fremgangen ved å gjøre en oppgave flere ganger øker motivasjonen til å fortsett med et arbeid. I fase 2 ble derfor hver av de fem øktene innledet med en oppvarmingsøkt. Oppvarmingen bestod av de samme øvelsene, men tegneredskapene ble skiftet ut. På den måten fikk elevene repetert en handling, men samtidig erfart handlingen gjennom ulike tegneredskaper.
Tid
Lengden på hver oppgave er det flere av informantene som kommenterer. For at elevene ikke skal gå fort lei er det viktig med variasjon i oppgavene, men det kommer også frem i
fase 1 at i langvarige oppgaver kan flere miste fokus. Dette vil jeg forsøke å løse ved å ha korte øvelser med forskjellige redskaper og teknikker. Slik vil eleven kunne erfare hvordan det er å arbeide med flere forskjellige tegneredskaper og teknikker innen den tiden som er til rådighet.
5.2 Gjennomføring av didaktisk tegneopplegg
Før hver økt gjorde jeg klart alt utstyr elevene trengte. Dette gjorde jeg for å unngå at mye tid gikk bort til unødvendig organisering. Tiden elevene hadde til rådighet i de fem øktene, varierte noe. Timefordelingen i kunst og håndverk på trinnet er delt opp slik at de har 30 minutters undervisning på tirsdager og 60 minutter på torsdager. De første fire øktene hadde derfor en varighet på 30 minutter, mens femte og avsluttende økt hadde en varighet på 60 minutter. Perioden strakk seg over fire uker som vist på modellen nedenfor.
P E R I O D E
Tirsdag uke 1 Økt 1: 30 min Tirsdag uke 2 Økt 2: 30 min Tirsdag uke 3 Økt 3: 30 min Tirsdag uke 4 Økt 4: 30 min Torsdag uke 4 Økt 5: 60 min Figur 12: Oversikt over perioden
Økt 1: Kontur med tusj