Karaktertrekk for bekkekløfter med høyt og mindre høyt artsmangfold

• Kalkskog forekommer ofte i bratt og grunnlendt terreng kombinert med relativt baseholdig berggrunn. Rik sandfuruskog finnes også i enkelte kløfter, best utviklet på brekvabb i Gud-brandsdalen. Det er primært i mer eller mindre solvendte lisider med relativt varme og tørre skogsamfunn at man finner kalkskog, men i flere kløfter finnes også særpregete kalkgran-skogstyper i fuktigere, nord- til østvendte kløfteskråninger. Kalkskogene har spesielt viktige kvaliteter for jordboende sopp, men også for karplanter (Figur 34).

• Edelløvskog forekommer på rik berggrunn og godt jordsmonn (bl.a. skogdekt rasmark) der klimaet er tilstrekkelig gunstig (nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone; Figur 35). I kløfter finnes alm-lindeskog (særlig litt oppe i de sørvendte sidene), rike hasselkratt, lind-hassel-rasmarksskog og gråor-almeskog (som også kan opptre i bunnen av kløftene).

Av alm-lindeskog er en betydelig del av innlandsutpostene knyttet til bekkekløfter. I enkelte distrikter finnes også or-askeskog i kløfter. En rekke typiske edelløvskogsarter inngår gjerne i disse edelløvskogene.

Det er dermed en positiv samvariasjon mellom verdi for artsmangfold og flere terrengvariable (Tabell 35). Kløftene med høyt artsmangfold er gjennomsnittlig større enn kløfter med lavere verdi for artsmangfold. De er dessuten bredere, dypere, har lengre elvestrekninger, flere side-bekker og har i gjennomsnitt større nedbørsfelt, alle variabler knyttet til størrelse.

Tabell 35 Gjennomsnittlig verdi for terrengvariable i bekkekløftområder med verdi for artsmangfold (AM) 1, 2 eller 3. Kruskal-Wallis-tester er benyttet for å teste om forskjellen mel-lom områder med ulik verdi er signifikant. Terrengvariable med ikke-signifikant sammenheng med verdi for artsmangfold er ikke vist.

Gjennomsnittlig verdi

Terrengvariabel AM = 1 AM = 2 AM = 3 p

Topografisk kløfteareal (daa) 634 760 1688 < 0,001

Høydespenn (maks – min m.o.h.) 301 325 408 0,002

Bredde, maks (m) 209 211 281 0,023

Dybde, maks (m) 105 110 152 0,011

Dybde, snitt (m) 26 28 40 0,015

Areal av nedbørsfelt (km²) 42 48 75 0,005

Lengde av elvestrekninger (km) 3,3 3,8 6,5 0,002

Antall bekker 7,9 8,3 12,4 0,038

PCA-1 −0,06 −0,06 0,26 0,017

PCA-2 0,06 0,01 −0,13 0,016

Vi har også sett på om det er en sammenheng mellom forekomst av visse naturtyper i kløftene og deres samlete verdi for artsmangfoldet (Tabell 36). Antall naturtypeområder totalt er høyere i kløfter med høyt artsmangfold enn i kløfter med lavere verdi for dette kriteriet, noe som sann-synligvis kan relateres til at disse (1) er gjennomsnittlig større enn kløfter med lavere artsmang-fold, og (2) at variasjonsbredden er større. For enkelte naturtyper, som boreal regnskog (kyst-granskog), kalkskog og rik edelløvskog, er det en tendens til positiv sammenheng. Derimot ser naturtyper som bekkekløfter og fossesprøytsoner ut til å forekomme like hyppig i alle typer kløf-ter.

Dette kan trolig tas som en ganske klar dokumentasjon på at forekomst/fravær av visse natur-typer ikke kan brukes som en generell indikasjon på verdien til bekkekløfter. Å trekke inn de enkelte naturtypeområdenes verdi som et tilleggskriterium vil gi tilleggsinformasjon, men den store variasjonen typisk for bekkekløfter medfører at forekomst av enkelte naturtyper i seg selv uansett ikke bør tillegges spesiell vekt. Unntaket er først og fremst fosserøykskog (boreal regnskog), som i kraft av sin sjeldenhet nesten alltid vil være bevaringsverdig.

Tabell 36 Gjennomsnittlig antall naturtypelokaliteter i bekkekløftområdene, fordelt på verdi for artsmangfold.

Gjennomsnittlig antall

Naturtype AM = 1 AM = 2 AM = 3

Bekkekløft og bergvegg 0,64 0,77 0,74

Fossesprøytsone 0,09 0,08 0,07

Gammel barskog 0,17 0,20 0,28

Gammel løvskog 0,12 0,10 0,15

Rik edelløvskog 0,04 0,13 0,20

Kystgranskog 0,00 0,05 0,08

Kalkskog 0,01 0,04 0,14

Gråor-heggeskog 0,07 0,06 0,11

Totalt antall naturtyper 1,4 2,0 3,0

Noen karaktertrekk øker sannsynligheten for høyt artsmangfold i ei kløft:

• Desto større ei kløft er, jo større sjanse for et høyt artsmangfold. Store kløfter har større va-riasjonsbredde både mht. lokalklima og habitater, og større nedbørsfelt. I tillegg har store og dype elvekløfter ofte svært spesielle lokalklimatiske forhold i dalbunn og på skyggeside som, spesielt hvis den er dekt av gammelskog, gir grunnlag for rike og særpregete artssam-funn.

• Varierte kløftemiljøer har ofte høyere artsmangfold. Innslag av bergvegger i varierte ekspo-sisjoner og ulik skogdekningsgrad/skyggelegging, stryk, fossefall og sidekløfter er alle posi-tive trekk.

• Lite skogsdrift/lav påvirkningsgrad i nyere tid. De fleste skogtilknyttete rødlisteartene og verdifulle naturtypene er knyttet til eldre eller gammel skog, eller arealer med stabile fuktig-hetsforhold. Gammel naturskog er sjelden i bekkekløfter, men der slik skog finnes, er det nesten alltid skogmiljøer med svært store naturverdier (Figur 37).

• Lite vassdragsutbygging. Dette gjelder i første rekke kløfter som har fossefall. Fossetilknyt-tete artssamfunn er spesielt sårbare for vannkraftutbygging, og utbygging av vassdrag vil føre til tilstandsendring i naturtypene som kan påvirke artsmangfoldet negativt.

• Innslag av kalkrik berggrunn er et positivt trekk, da mange krevende og dels rødlistete arter både blant karplanter, lav, moser og sopp er knyttet til slike miljøer (Figur 38).

• Svakt oseaniske til svakt kontinentale kløfter (seksjonene O1-OC-C1) har høyere artsmang-fold enn oseaniske kløfter. Andelen skogskledd mark og volum av skog i kløftene er høyere på Østlandet enn i ytre og midtre strøk på Vestlandet, og de fleste rødlisteartene på Østlan-det er knyttet til skogen. De oseaniske kløftene er gjennomgående mindre enn de mer kon-tinentale kløftene og har færre rødlistearter knyttet til skog, men flere knyttet til vannstreng-en eller bergvegger i nærhetvannstreng-en av dvannstreng-enne.

Figur 37 Bekkekløfter med intakt, gammel lavlandsgranskog har uten unntak store naturverdi-er, som Jeppebekken (BU Flå). Foto: Tom H. Hofton.

Figur 38 Indre og høyereliggende deler av Nordland og Troms har ganske mange kløfter som strekker seg fra fjellbjørkeskogen opp i snaufjellet. En del av disse ligger på marmor og repre-senterer en særegen kløftetype som bl.a. har artsrike karplantesamfunn med mange kalkkre-vende fjellplanter. Almdalselva (NO Vefsn). Foto: Tom H. Hofton.

Analysene gir ingen enkle svar på hva som kjennetegner bekkekløfter med lavt artsmangfold.

Uten grundig kartlegging bør man derfor være forsiktig med å peke ut kløfter med antatt liten naturverdi, men noen oppfatninger om bekkekløftenes naturverdi kan vi korrigere:

• Naturverdiene er i første rekke knyttet til vannstrengen og nærliggende miljøer. Våre under-søkelser dokumenterer at det også finnes en rekke andre kvaliteter i kløfter, som kan være like store eller større enn de som er direkte vannrelaterte. Flere verdifulle naturtyper i kløf-tene, som gammelskogsmiljøer, edelløvskog, kalkskog osv., er ofte uavhengig av vannfø-ringen.

• Tidligere vassdragsregulering medfører at verdiene har gått tapt. Vassdragsregulering fører til endret tilstand av naturtyper og nesten alltid til reduksjon av naturverdier. Noen av de al-ler mest verdifulle kløftene som ble funnet (for eksempel Vinstravassdraget med sidekløfter (OP Nord-Fron) og Øygardsjuvet (BU Nore og Uvdal)) er regulerte. Likevel er mangfoldet av sjeldne og truete arter, inkludert fuktighetskrevende arter, høyt. Dette skyldes at dype kløfter bidrar til beskyttet lokalklima i skogmiljøene i dalbunn og på skyggesiden.

• Omfattende skogsdrift i eldre tider har ødelagt verdiene. Tidligere hogster i bekkekløfter har redusert naturkvalitetene, spesielt mht. elementer som gamle trær og død ved, og artsmangfoldet tilknyttet slike elementer. Likevel kan det fremdeles være store verdier igjen.

Eldre former for skogsdrift ble for det meste drevet som lukkete hogster (plukk- og gjen-nomhogst), slik at et lukket/stabilt mikroklima ble opprettholdt. Mange arter i bekkekløfter, som ikke er knyttet til gamle trær eller død ved, viser seg å kunne klare seg relativt godt ved lukkete hogster (tidligere utført manuelt og/eller med hest).

• Fravær av visse naturtyper, som fossefall, gjør at kløften ikke er verdifull. Verdiene i bekke-kløfter kan være knyttet til svært ulike livsmiljøer; fossefall er bare ett av flere aktuelle. And-re steder kan det væAnd-re rik edelløvskog, kalkskog eller gammel barskog som er de viktigste naturtypene i ei gitt kløft, miljøer som ikke er betinget av forekomst av fosser.