Andre påvirkningsfaktorer

Skogsdrift og vannkraftutbygging er de dominerende påvirkningsfaktorene mot naturverdier i bekkekløfter. Andre former for menneskelig aktivitet utgjør også negative påvirkningsfaktorer, som, selv om de sjelden omfatter så store deler av arealet som skogsdrift, likevel er verdt å trekke fram.

Fysiske inngrep

Fysiske inngrep, som nedbygging og masseforflytninger, ødelegger livsmiljøer og bestander av arter. I enkelte pressområder nær større befolkningssentra kan nedbygging i kantsonene være aktuelt. Hyttebygging ved fjellnære kløfter kan være en negativ påvirkningsfaktor for naturver-dier; ved ett tilfelle i Svinåa (OP Ringebu) har anleggelse av en kum for vanninntak (trolig til et hyttefelt) nylig sterkt redusert og i praksis nesten utryddet en fosserøykskog med store kvalite-ter.

Bratt og vanskelig topografi gjør at veimyndighetene normalt søker å lokalisere det offentlige veinettet utenfor kløftemiljøer. For å unngå store omveier, hender det likevel at veiene krysser

kløfter, og noen ganger er det enklest å bygge/vedlikeholde en vei gjennom en kløft framfor å legge den utenfor. Små kløfter er mest utsatt for veikryssinger, gjerne i nedre deler. Gjennom mange store kløfter går det veier på langs, ofte et godt stykke oppe i lisiden, der terrenget flater litt ut, men de kan også være lagt nede i dalbunnen. De negative konsekvensene på naturmil-jøet er i første rekke det direkte arealbeslaget som veien, fyllingene og dels skjæringene med-fører. Veier i dalbunnen, spesielt når de legges i kantsonen til vassdraget, har større negative konsekvenser enn veier som legges opp i dalsidene. Veier åpner i tillegg opp miljøet i kløften (økt solinnstråling og vind). Forsøpling er heller ikke uvanlig langs veier.

Kraftlinjer utgjør sjelden en negativ påvirkningsfaktor i kløftemiljøer. Kraftlinjene legges utenfor, og hvis de krysser kløften, går luftspennet som regel så høyt over at inngrep nede i kløften ikke er nødvendig. Tilrettelegging og arealbeslag for mastene omfatter dessuten små areal, normalt under 0,1 daa for hver mast. For kraftlinjer som føres nede i en kløft, må det imidlertid foretas rydding av skog langs linjenettet, som fører til en permanent åpen, i noen tilfeller ganske bred, stripe, og dette representerer et inngrep med negative konsekvenser, som både direkte (fjer-ning av substrat) og indirekte (endring av lokalklimatiske forhold) kan påvirke artsmangfoldet. I tillegg kommer inngrep i anleggsfasen ved framføring av mastene til oppstillingspunktet.

Bergverksdrift, grusuttak og steinbrudd forekommer i noen få kløfter. Vanligvis berører de i liten grad viktige deler av kløftene, men de kan påvirke kantsoner og redusere kløftens totalareal.

Mer alvorlige tilfeller er observert, som et ganske ferskt skiferbrudd sentralt i Gråura i Oppdal, den mest verdifulle kløften i regionen.

Jordbruk, hevd

Oppdyrking har svært sjelden vært aktuelt i kløftene, som følge av mye bratt terreng, gjerne med bergvegger og blokkmark. Mindre åkerlapper er riktignok funnet der det opptrer elvesletter i bunnen av kløftene og i ravinedaler, bl.a. nylige oppdyrkninger i Glitra-Nordelva-Gåsebekken (BU Lier).

Kulturbetingete arter og miljøer er naturlig nok sjeldne i kløftene. Tradisjonell hevd, som slått og beite, gir opphav til mer varierte livsmiljøer, og opphør av tradisjonell hevd vil være negativt for arter knyttet til seminaturlige livsmiljøer. Ved høyt beitepress kan imidlertid noen arter påvir-kes negativt; vi har bl.a. indikasjoner på at huldregras er sårbar for beitepress (se også Berg 1983b).

Flere kløfter, særlig i deler av Rogaland, Hordaland og ytre Sogn bærer preg av å ha vært helt åpne tidligere, som følge av omfattende hogst kombinert med husdyrbeite og i ytre deler trolig også lyngbrenning. De fleste er nå i ulike stadier av gjengroing, noe som stort sett antas å være positivt for de biologiske verdiene knyttet til kløftemiljøet, men ikke for arter knyttet til se-minaturlige livsmiljøer, og i tette ungskogsstadier kan dette medføre utskygging av kravfulle arter.

Faren for invasjon av fremmede arter noen steder kan være forholdsvis høy; f.eks. dekket pla-tanlønn store deler av Dalaelva (HO Vaksdal).

Forurensning

Dumping av avfall kan utgjøre en negativ faktor for naturverdier i kløfter. Der boliger ligger på kanten av skrenter, dumpes ofte hageavfall, noe som medfører både et direkte fysisk inngrep og fare for spredning av fremmede arter. Lavtliggende kløfter har vært populære som dumpe-plasser for åkeravfall. Der det ligger jorder helt inntil kløftene, kan man finne store steinrøyser nedover kantene, gjerne blandet med gamle jordbruksmaskiner, biler, dels også husholdnings-avfall, plast og rester fra siloslått mv. Dumping av avfall ser ut til å ha vært omfattende i en pe-riode fra rundt 1950 til godt ut på 1980-tallet. Forurensning har i noen distrikter rammet et stort antall småkløfter i lavlandet. Effektene av forurensning var størst for noen tiår siden og har av-tatt i nyere tid som følge av bedre kontroll med forurensningen. Mens avfallsdumping i første rekke har rammet naturverdier i kløftene som følge av fysisk arealbeslag, har forurensningen

påvirket artssammensetningen i nedenforliggende lisider og i vannstrengen. Forurensning kan i tillegg endre kantsonevegetasjonen merkbart, og gi økt frekvens av nitrofile arter på bekostning av andre arter. Arter som er særlig følsomme for høye nivåer av nitrogenforbindelser i lufta, som mange lav, kan ha blitt negativt påvirket også i bekkekløfter av omliggende jordbruksdrift, men dette er ikke dokumentert.

Friluftsaktiviteter

Friluftslivsaktiviteter har sjelden betydning for naturverdiene. Lokalt er det likevel observert en-kelte negative effekter, særlig av tilrettelegging for fiske, med rydding av kantsonevegetasjon langs elvebreddene, og dels stirydding. I Sverige er det dokumentert negativ effekt på fosse-never Lobaria hallii av tilrettelegging for fiske; greiner som arten vokser på er kappet vekk for å gi plass til stangfiskere (Thor 1999). Vi observerte også et tilfelle der ei rogn med rikt lavsam-funn (bl.a. elfenbenslav Heterodermia speciosa, fossefiltlav Fuscopannaria confusa og flere andre rødlistearter) ved en foss i Augla (OP Sør-Fron) var hogd av ukjent grunn. En kan også tenke seg at aktiviteter som fjellklatring, buldring, rafting og juvvandring lokalt fører til negative påvirkninger i kløfter.

8 Bekkekløftenes vernebehov